Sprøyting og plenhøgging

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

I dag sto jeg opp klokken seks fordi jeg skulle kjøre Maud og Brigg til veterinæren for kontroll. Jeg startet luftingen ved å la jentene vente ved stuegrinda for så slippe ut i stua. Vente måtte de ved verandadøren også. Hilde fikk ikke slippe ut før hun ble stille og det samme gjaldt Mona. Jeg åpnet begge burene, men ingen av dem fikk gå ut av buret sitt før jeg ga dem tillatelse.

Da vi var hos veterinæren med Brigg fikk sjokk av det veterinæren sa. Brigg kunne være forgiftet av sprøytemidler og det var derfor hjertesekken ikke drenerer som den skal. Hjertesekken hadde blitt for tykk. Maud bor i en villa med jorder på alle sider av hagen sin. Jeg bor med jorder på tre sider av hagen min. Fikk noe å tenke på angående mine hunder, katter, søster og meg selv . Bøndene som har jordene rundt hagen min er også flinke til å bruke sprøytemidler.

Da vi kom hjem til Maud så vi at bonden sprøytet jordet. På jordet bortenfor driver en annen bonde og vender gress. Bortenfor det jordet går det melkekyr og vinden blåser den retning hvor gresset vendes og kuene er. Vi har ikke sett noen plakat på at det skal sprøytes. I følge mattilsynet skal de som sprøyter sette opp plakat minst en uke i forveien som en advarsel. Slik at man vet at barn, husdyr og andre skal holde seg unna til det har tørket. Hmm….jeg har enda ikke sett at en bonde her på Hadeland har satt opp plakat på jordet sitt en uke før denne sprøyter. Har forresten aldri sett det.

Da jeg kom hjem passet jeg på at det ble stille før jeg gikk inn. Frokostrutinen med ”ytterst” ble overholdt.

Hadde plenhøgging på programmet og ble ferdig i løpet av to og en halv time.

Ikke dårlig altså. Eva, Mango, Gudny og Hilde bryr seg ikke om at jeg høgger gresset. Mona og Berit ligger inne. De vil ikke ut når jeg gjør dette.

Akkurat da jeg var ferdig kom Jorunn hjem og jeg fikk øvd på at hundene måtte vente innenfor grinda. Måtte prate til Berit og Mango tre ganger før de holdt seg der de skulle være. Eva prøvde seg kun med forbeina.

Da jeg satt og skreiv hørte jeg et rabalder i gangen. Nå har Berit og Mona flydd på Mango. Mango bare står der og lar dem bite på henne akkurat som om at dette driter hun i. De to damene sammen er ikke en god kombinasjon. Berit og Mona ble satt i bingen. De prøver å ta over etter at Ice Man ble borte, det skjønte jeg nå. Det er vel snart på tide å annonsere Mona, men jeg er nødt til å få ned bjeffingen og stresset hennes mer før hun kan reise noe sted som helst. Jeg er redd hun skal få juling på grunn av at de nye eierne ikke får henne til å bære stille, eller at de synes hun stereser for mye.

Kveldsmaten sto for tur og da er det ny trening på «ytterst», som betyr at de skal vente i ytterste gangen. Jeg satte igang. Først ba jeg Gudny om å gå i bur, noe hun gjorde med en gang. Jeg lukket buret hennes. Så ropte jeg på Hilde og hun kom. Jeg sto i stua da jeg gjorde det. Så kom Eva uten at jeg hadde gitt klarsignal til henne og jeg måtte bruke ganske streng kommando for at hun skulle gå tilbake til ytterste gangen. Eva rakk å stjele ett par kuler av maten til Berit før hun kom.

Eva fikk beskjed om å vente, det gjorde hun. Jeg ba Mona om å gå i bur og hun spurtet til buret sitt og kastet seg over maten. Jeg ropte på Berit da jeg sto i stua. Hun trippet pent og rolig inn i buret sitt og satte igang å spise. Så ba jeg Mango om å gå i bingen. Hun slukte maten. Jeg sa «vær så god» til Eva. Hun løp rundt som en hodeløs høne. Jeg skjønte ikke hva hun drev med så jeg fulgte henne inn på kjøkkenet. Selvfølgelig hadde jeg glemt å sette ned matkoppen hennes. Hun roet seg raskt da den ble satt på plass slik at hun også fikk spist.

Rutiner som må på plass:

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse. Så må den hunden som har fått hilse gå tilbake til stua før neste slippes ut i gangen. Da først kan jeg klare å få til en god hilserutine der.

Turrutine: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Båndrutine: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Matrutine: Alle må vente ytterst. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

 

God natt!

Hold kjeft-trening

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

I dag fortsatte jeg treningen med ytterst da de fikk frokost. Det gikk kjempefint. Jeg har fortsatt skjerm på Hilde når hun ikke er under oppsikt av meg. Det vil si at når hun sitter i bur har Hilde skjerm på. Jeg har enten Mona eller Berit i buret ved siden av slik at en av de to søstrene ser Hilde hele tiden. I dag var det Mona sin tur.

Da jeg kom hjem etter å ha hjulpet Catharina med å klippe en storpuddel var det neste leksjon som sto på agendaen. Jeg hørte jentene bjeffe innenfor døren og jeg ventet med å låse opp til det ble stille. Det tok sin tid, men jeg kom da inn til slutt.

Jeg ventet ved grinda mellom gangen og stua. Ingen fikk gå igjennom før jeg ga klarsignal. Jeg åpnet verandadøra og de måtte pent vente. Det gjorde gjengen. Hilde ble sluppet ut da hun var stille. Mona var det verre med, hun klarte ikke å holde kjeft så hun måtte bare pent vente til hun klarte å lukke munnen. Altså ”være stille”, ingen bjeffing. Det gikk til slutt det også. Hverken Hilde eller Mona fikk gikk ut av buret før jeg ga klarsignal selv om burdøra var åpnet.

Jeg har avtalt med en venninne at vi skal trene i etter middag. Klokkeslett 16.30. Begge har problemer med bjeffing i bil når vi har parkert og når folk går forbi. Samt at en av hundene hennes gjør utfall mot møtende folk og hunder akkurat som mine.

Da jeg ankom NOIL var ikke venninnen min ankommet. Min gjeng bjeffet og da fem hadde sluttet fortsatte Mona. Jeg satt rolig og ventet med å gå ut av bilen til de holdt kjeft alle sammen. Da det endelig var blitt stille kom venninnen min. Så var det på´n igjen. Jeg ventet nok en gang og da det ble stille fikk jeg endelig hilst på venninnen min og pratet litt med henne.

Vi satt oss på en benk og pratet litt om hva vi har av problemer og for å finne ut hvordan vi skulle trene. Vi ble enige om at vi tar bjeffing først. Da vi skulle sette i gang kom jeg på at jeg hadde glemt bånd. Typisk. Heldigvis for meg hadde hun et retrieverbånd jeg kunne låne. Det kunne faktisk alle mine hunder bruke.

Min venninne startet med den yngste hunden sin. Allerede da hun åpnet burdøra var feilen påbegynt. Jeg stoppet henne og forklarte.

Hunden hadde satt første bein ut av buret allerede da hun åpnet burdøra. Han skal vente inne i buret og ikke å ut av buret før han hadde fått klarsignal. Det var gjort på tre burdørlukkinger uten at vi sa noe. Da skjønte han hintet. Jeg satte på bånd ved å lage struphalsbånd av leieløkka. Da var vi klare til å slippe ham ut av buret. Alt gikk som på skinner. Jeg tok noen runder rundt på plassen. Måtte ØHe et par ganger og dytte til ham i siden slik at han ikke kom i ”dra frem-”modus. Så satte jeg ham i buret igjen. Så var det min venninnes tur. En burdørlukking så skjønte han at han ikke ville slippe ut av buret før hun ga klarsignal. Han var veldig flink, han satte seg. Det må jeg få mine til å gjøre også slik at de ikke stresser ut av buret.

Den yngste hunden til min venninne fulgte henne som en drøm. Imens de jobbet tok jeg ut Eva. Samme rutine på henne da hun skulle ut av bilen. Alt gikk helt perfekt. To boff mot meg da jeg ikke var klar fort nok. I alle fall det var det Eva syntes. Flott ”på plass” fikk vi til. Etter hvert tok jeg av båndet og ”på plass” fortsatte som aldri før. Jeg bruker det jeg kaller ”godbitmetoden”. Det vil si at hunden får godbit hele tiden når den følger meg på riktig plass på venstre side. Jeg forlanger ikke så mye av Eva enda annet enn at hun skal følge meg på rett plass, på riktig side.

Satte henne i buret da vi var ferdig med økten. Den yngste hunden til min venninne har som sagt aldri sett Eva før, men han brydde seg ikke noe om det. Han jobbet som han skulle.

Det var en voksen mann der med tre barn som lekte i ballbingen. Mannen gikk forbi bilen min tre ganger og den tredje gangen holdt mine hunder kjeft, selv om jeg satt på krakken et stykke unna. Må innrømme at jeg er mildt sagt litt glad inni meg da. Får håpe det fortsetter positivt fremover også.

Da jeg tok ut Mona glemte jeg meg. Hun var stille, men jeg lot henne være stresset da jeg slapp henne ut. Vi trente ”fri ved fot” noe som gikk greit så lenge vi gikk, men da jeg stoppet ville hun ikke sitte, bare hoppe rundt meg og bjeffe. Jeg ble stående helt stille. Så begynte Mona og løpe bjeffende mot min venninne og hennes hund. Mona snudde et par meter i fra dem. Jeg sa ingen ting, for hun skal ikke få respons på slik oppførsel. Jeg må finne på noe slik at dette ikke skjer.

Det var også litt dårlig gjort mot den yngste hunden til min venninne. Det må bli bånd på damen neste gang. Når jeg nå tenker meg om i skrivende stund burde jeg ha snudd meg fra Mona og gått motsatt vei. Etterpåkloskap er godt å ha!

Vel hjemme slapp jeg ikke hundene ut med en gang. Jeg ventet til de ble stille. Selvfølgelig gjorde jeg feil da jeg endelig slapp dem ut. Jeg ventet ikke til de slappet av, bare lot dem vente til jeg ga dem klarsignal. Shit, nå må jeg lage meg en liste slik at jeg husker hva jeg skal gjøre.

 

Rutiner som må på plass:

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse.

Turrutine: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Båndrutine: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Matrutine: Alle må vente ytterst. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

«Ytterst» gikk bra

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Dette er mitt hovedfokus nå å få ned stress og bjeffing.

Siden jeg lå hos Hege i natt og hadde med meg Hilde var jeg spent på om det ville bli noe slåssing da jeg kom hjem. Jeg til den lette løsningen da jeg parkerte. Jeg lot Hilde sitte i bilen da jeg gikk inn.

Da jeg kom inn hilste jeg ikke på hundene. Jeg åpnet grinden til stua, ingen av jentene fikk slippe inn i stua før jeg ga dem lov. Så gikk jeg rolig bort til verandadøra. Gudny og Mona hoppet rundt meg imens, Berit, Mango og Eva travet rundt meg. Litt bjeffing var det.

Verandadøra ble åpnet med to ganger lukning før de ventet til jeg sa de fikk gå ut. De hørte på det denne gangen.

Jeg lot hundene valse rundt meg imens jeg la i vann mat. Det var kun Eva, Berit og Mango som var med på den seansen. Så ba jeg alle hundene om å gå ut i ytterste gangen. Berit, Eva og Mango gjorde som jeg sa med en gang. Gudny valset rundt meg og logret og hadde nok tenkt å sette inn sjarmoffensiven slik at hun slapp. Mona fløy bare rundt og så ut som om jeg hadde slått henne.

Med litt bestemt tilsnakk endte også de to siste jentene i ytterste gangen. Her brukte jeg kommandoordet «ytterst» og så «vente».

Jeg satte hver matkopp i riktig bur imens jentene ventet. Dette gikk faktisk fint. Siden det er seks matkopper som skal settes på forskjellige steder må jeg gå flere ganger. Jentene venter og det er jeg stolt av siden vi begynte i går.

Nå kom vi til stadiet hvor en og en skal gå på min kommando. Først ba jeg Gudny om å gå i bur. Hun løp til buret vi har brukt før. Det godtok jeg uten å si noe, jeg bare pekte på det andre buret. Not a problem.

Så ba jeg Berit om å komme, hun gikk direkte til sitt bur. Bra Berit!

Mona kom også og løp direkte til sitt bur og la seg. Eva prøvde seg, men jeg stoppet henne og ba henne gå ytterst igjen. Mona ville ikke spise.

Mango trippet pent inn i bingen og slukte maten.

Eva gikk inn på kjøkkenet da hun fikk beskjed om det, sjekket matkoppen og løp rundt til de andre burene for å sjekke om det var mulighet for å stjele noe i fra de andre. Hun endte opp med å spise frokosten sin.

Jentene var masete da jeg kom hjem i dag. De fikk ikke gå igjennom grinda inn til stua før meg. Jeg stoppet dem og de fikk ikke gå før jeg sa ”vær så god”. Det gikk fint i dag også. Samme rutine ble gjennomført ved verandadøra. Hilde og Berit var i bur på grunn av at Hilde må gå med skjerm når jeg ikke er i nærheten. Jeg tok av Hilde skjermen og slapp henne ut av buret. Mona var på med en gang, men da skjermen var fjernet var hun ferdig med Hilde.

Hilde ville ikke ut sammen med de andre så jeg luftet henne på andre siden av huset. Berit prøvde seg på Hilde da alle var kommet inn igjen. Hilde stoppet henne kjapt med et glefs og så var det rolig i flokken .

Vel rolig og rolig. Jeg merker at energinivået var høyt.

Rutiner som må på plass:

Passe på at de setter seg etter å ha gått ut av inngangsdøra i bånd. Fjerne kannene på trappa.

Bare å sette igang

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

NÅ MÅ JEG GJØRE NOE!

Jeg vet at dette ikke kan få utvikle seg for da får jeg et blodbad. Det hadde jeg for mange år siden og da måtte jeg omplassere den ene tispa mi.

Så i dag begynte jeg. Jeg har tenkt litt på hva Cesar Millan har sagt i alle år. Calm (rolig), assertive energi (selvsikker energi) når man driver med hund. Han sier også at hunder trenger Excersize (trim), disiplin (disiplin) og affection (kjærlighet). Først trengte jeg å få mine jenter rolige. For meg er disiplin rett og slett hjernetrim som hundene skal lære og når de har lært kan jeg sette krav til dem. Det er dette jeg har tenkt å følge fremover.

Gudnys massasje
Her er Gudnys massasje. Da hun lå stille.
Dette gjorde jeg på følgende måte: Jeg satte meg ned på gulvet og hunden ned på siden. Holdt denne fast med en bestemt ånd over skulderpartiet. Ikke klem hunden ned mot gulvet. Begynte å stryke hunden over kroppen. Fra hodet og bakover. Deretter brukte jeg fingertuppene og lot dem styke i sirkler fra nesetipp til halerot. Tok for meg hvert bein og masserte dem ovenfra og ned. Husket kinn, lepper og ører også.

Dermed startet jeg med å legge ned Berit (nå skal vi ha avslpaningsøvelse) og begynne å stryke henne rolig over hele kroppen. Fra hodet til haletuppen. Nedover beina og fra brystet til magen og mellom bakbeina. Det tok 45 min før hun slappet av. Da løftet jeg henne forsiktig opp og lot henne ligge på ryggen i armene mine til hun slappet av igjen og så la jeg henne i buret. Før jeg lukket burdøra passet jeg på at hun slappet av i buret. Jammen gikk det bra. One down, five to go.

Så tok jeg Hilde for meg. Fy søren, halvannen time før dama slappet av. Det er mulig hun var redd jeg skulle røre rumpa hennes, men jeg fikk i hvert fall øvet på pustetrening. Ble jo nesten svimmel. Til slutt slappet også hun av og da plukket jeg henne opp. Hun pleier å sprelle i armene mine når jeg løfter henne opp, men ikke i dag. Hun sovnet nesten da det var gått en liten stund og hun skjønte at jeg ikke skulle rense såret bak. Da la jeg henne i buret. Passet på at hun slappet av før jeg lukket burdøra. Two down, four to go.

Denne gangen valgte jeg Eva. Jammen i meg slappet hun av etter tre minutter. Det var nesten så jeg fikk sjokk. Jeg strøk over hele henne, massert poter og hale. Hun strakk seg et par ganger og nøt helt tydelig hele seansen. Jeg løftet også henne opp på armen og holdt henne til hun slappet av. Så bar jeg henne ut i bingen i gangen og la henne på madrassen. Passet på at hun slappet av før jeg forlot henne der og lukker porten. Jammen sovnet frøkna. Three down and three to go.

Mango var neste som fikk massasje over hele kroppen i form av flat hånd som strøk henne over hele kroppen. Poter og hale, kinn og hodeskalle. Hun begynte til slutt å snorke. Dæven hvorfor har jeg ikke fortsatt med dette fra da jeg drev med Trulte. (Trulte var en blanding av Hvit elghund og Labrador som jeg hadde inne til omplassering. Hun måtte også avlæres fra å bjeffe.) Jeg løftet Mango forsiktig opp og da sov hun i armene mine. Jeg la henne i et bur, og fortsatte og stryke på damen. Hun sovnet og da kunne jeg lukke burdøra. Four down and two to go.

Så var det Mona sin tur. Aner ikke hvor lang tid det tok, men laaaaang tid tok det før jeg kunne løfte henne opp på armen min og la henne ligge der. Hun stivnet litt, men slappet av etter hvert der også. Da la jeg henne i buret. Hun reiste seg ikke etter at jeg hadde roet henne og dermed ble buret lukket. Five down and one to go.

Gudny var en historie for seg selv. Beina gikk i alle retninger og krapylet vred seg i S-form og C-form. Det var vel egentlig de bokstavene hun klarte der hun lå. Jeg holdt en bestemt hånd på siden av forbeina og over ryggen. Hun ble tvunget til å ligge på siden. Den andre hånden brukte jeg til å stryke over henne med. Jeg trodde aldri at hun skulle gi seg, men hun gjorde det etter noe som føltes som førti dager. Da hun roet seg løftet jeg også henne opp på armen, men der skulle ikke hun ligge på ryggen nei. Jeg måtte faktisk kjempe en god stund før hun skjønte at hun hadde tapt. Da lå hun stille og var faktisk avslappet. PUH Ikke dårlig for den springfjæra. Så la jeg henne også i bur. Det tok faktisk ikke lange tiden før hun også slappet av i buret.

Da jeg snudde meg for å se på alle sammen sov de. Til og med Mona som alltid bjeffer når jeg trener de andre slappet av. Det var nesten så jeg begynte å grine.

Jeg gjorde noen småting i huset før jeg slapp ut en og en. Ingen fikk gå ut av bur eller binge før jeg sa ”Vær så god”. Jammen hørte alle sammen. Selv den siste hørte da jeg slapp henne ut selv om de andre var ute allerede. Ingen slåssing og ikke noe stress. Dette var som å være i himmelen.

Jeg åpnet verandadøra. Ingen fikk lov til å gå ut døra før jeg sa ”vær så god”. Det gikk bra det også. Ble mildt sagt litt glad inni meg. Alle løp ut på verandaen, men ut i hagen skulle ingen.

Da sto tur på agendaen. Jeg grudde meg skikkelig til å finne frem sko, vest og bånd. Jeg begynte med å ta på meg sko. De var rolige hele gjengen. Ingen bjeffet, bare litt piping som kom fra Mona. Det stoppet jeg ved å stoppe opp med det jeg gjorde for så å fortsette da det ble stille. Jeg sa ikke noe til dem bare stirret. Stirringen hjalp den gitt. Da jeg fant frem vesten ventet jeg på en masse bjeffing. Det skjedde ikke. Et par boff i fra Hilde og Gudny. Jeg stoppet opp og sto bare helt stille til de roet seg. Sa ingen ting. Jeg ble så glad da det hjalp denne gangen også. Vesten fikk jeg på meg uten kaos i fra de firbeinte.

Nå kom jeg til båndene. Jeg passet på å være helt rolig innvendig da jeg tok dem ned. I dag bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha dem i sele, men i retrieverbånd. Det er helstrup. Jeg kunne ikke gjøre annet i dag da de ikke skulle trekke i båndet da vi gikk. Jeg ønsker at de skal trekke frem når de går i sele. De har vært igjennom det før og da gikk det bra. Det bestemte jeg meg for at det skulle det gjøre nå også.

Jeg åpnet ikke døra før alle var rolige. Gikk ut og lot dem få lov til å gå ut på trappa. Der krasjet det litt. De gikk ned trinnene imens jeg låste døra. Dette var min feil da det var dårlig plass på trappa. Jeg må få flyttet vannkannene slik at det er plass til at de setter seg imens jeg låser døra. Det må jeg huske på neste gang vi skal gå tur.

Så startet turen. Jeg tok tre hunder i hver hånd og labbet av gårde. De prøvde seg litt til å begynne med. Noen måtte tisse da det tydeligvis ikke hadde klart det i hagen før vi gikk. Litt klabb og babb i starten, men det ble bedre og bedre. Da vi kom opp til hestene regnet jeg med bråk og kjente jeg ble helt rolig inni meg igjen. Jammen fungerte det. Vi passerte med glans, men det som dukket opp nå var ikke med i beregningene. Det gikk to hester lengre ned også, de har ikke gått der før. Selvfølgelig måtte de komme bort til gjerdet begge to og hilse oss velkommen. Jeg forlangte at alle hundene satte seg slik at jeg fikk orden på båndene. Da de hadde satt seg og jeg kunne begynne med å knyte opp kaoset kom det bil. Jeg ba hundene komme nærmere gjerdet. Alle seks var stille og hjertet mitt smeltet der jeg stod selv om jeg var rød som en pion i ansiktet. Så nok ikke helt normal ut heller der jeg sto med bånd rundt beina og seks hunder som vasset rundt meg på grunn av bilen som kom. Jeg fikk orden på sitt etter at bilen hadde kjørt. Den ene hesten lurte nok fælt på hva jeg drev med, men jeg klarte det. Jeg har ikke vært så bestemt på noen ting på mange måneder som jeg har vært i dag.

Jeg tok tre hunder i hver hånd og labbet videre med gjengen. Jeg svingte inn på kanten av jordbæråkeren og ba hundene om å sette seg. Alle fikk godbit etter tur da de satt. Det var litt klabb og babb nå, men jeg fikk dem til å sitte rolig til slutt. Jeg måtte faktisk bruke bestemtstemmen. Så gikk vi noen meter til. Da ba jeg dem sitte igjen, men denne gangen ville Eva ikke sette seg. Jeg ga meg ikke og hun endte opp med å sette seg denne gangen også. Alle fikk godbit. Jeg tok av dem båndene en etter en imens de satt. De fikk ikke lov å reise seg. Jeg gjentok kommandoen sitt noen ganger før de fikk godbit igjen. Nå ga jeg en og en av dem fri. Jammen fungerte det gitt.

Vi tuslet langs jordekanten og plutselig så jeg en hyttehund som var bundet til et tre. Gudny, Eva og Mango stormet frem. Jeg ropte tre ganger i panikk. Kom til meg selv, snudde og gikk andre veien. Jentene kom akkurat som de pleide. Jeg ga alle godbit. Da jeg gikk mot hytta igjen ga jeg hundene godbit flere ganger imens jeg gikk. Da hørte vi ikke hunden. Ingen av jentene prøvde å løpe bort til hytta igjen.

Gulljenter?
Gulljenter akkurat nå i hvert fall!

Vi svingte inn på stien og labbet videre. Inn i skogen bar det. Der tok vi en ny sitt. Det funket. Jeg kunne til og med gå to skritt bakover slik at jeg fikk tatt bilde av jentene. Flere godbiter og de fikk fri en etter en.

Alt fungerte helt perfekt. De fikk godbiter innimellom slik at de holdt seg der jeg er, men ingen har enda stukket av uten godbiter så jeg har vært heldig.

Vannrotta Eva fant bekken og løp igjennom vannet. Hun løp frem og tilbake flere ganger og igjennom røret. Vannet rant igjennom dette røret slik at man kunne kjøre traktor over det om det trengtes. Vi fant igjen stien som vi hadde tråkket opp.

Vi måtte over og under en trestamme også.

Matriske
Fant jammen i meg en matriske, selvfølgelig bare en.
IMG_0Markjordbær
Fant til og med en markjordbær. God var den, selv på denne tiden av året.

 

 

 

 

 

 

 

Da vi nærmet oss skogsveien ba jeg jentene sette seg og ga godbit. Jeg satte på dem bånd imens de satt. Da glemte jeg meg bort og ga dem fri alle sammen på likt. Fanken altså.

Det var en fryd å gå med dem nå. Ingen som dro i båndet og jeg kunne slappe helt av. Bilene som kom kjørte sakte forbi oss.

Til nå, på denne dag var det en drømmedag å være flokkens «leder».

Jorunn kom hjem og da var det gamle kaoset på plass. Da føyset jeg hele gjengen inn i stua. Jeg lot stuegrinda stå åpen. Berit, Mango og Eva prøvde seg, men de fikk ikke hilse på Jorunn før de roet seg. Jammen gikk det bra.

Da jeg var ute på verandaen kom Jorunn ut av soveromdøra si. Da travet jenten rolig mot henne. Jeg rakk å si et ØH og da saknet de farten med en gang.

Jeg la i vann mat til gjengen. Ba dem være i ytterste gangen da jeg satte ned matskålene i burene deres. Alle ble der etter tre beskjeder. Ble litt stolt. Skulle det ikke mere til å få igjen lederskapet? Kremt, jeg bør ikke være føre var, men morsomt var det uansett. Jeg ba en og en komme og alle gikk til sine bur for å spise. Eva gikk på kjøkkenet der hun hadde sin matkopp. I skrivende stund ligger alle og sover. Alt er rolig.

Jeg avtalte jeg med Hege at hun skulle hente meg litt senere i kveld fordi jeg skal kjøre henne til Gardermoen imorgen tidlig. Avtalen gikk ut på at mine hunder skal stå innenfor grinden i stua med porten åpen og at Hege skal komme inn uten at de løper henne ned. Prøver de å komme seg ut i gangen uten lov lukker jeg utgangsdøra.

Hege kom og planen ble satt i verk. Da hun banket på løp hundene mot døra og bjeffet. Jeg ba dem gå i stua. De sto faktisk helt til jeg tok i dørhåndtaket til utgangsdøra. Da prøvde Mona, Mango og Berit seg. Jeg sendte dem tilbake inn i stua. Fikk åpnet døra denne gangen, rakk og si hei så kom Gudny, Eva og Mango. Jeg smalt igjen døra og sendte dem tilbake i stua.

Nå klarte jeg å få åpnet døra, fikk sagt hei før Mona og Mango prøvde seg enn en gang. Jeg sendte dem tilbake inn i stua. Nå fikk jeg gitt Hege en klem. Ingen hunder kom, men nå så det ut som om jeg hadde fått seks giraffer på grunn av halslengden. Ingen av dem slapp ut i gangen før jeg ga dem lov.

Da jeg lot dem få komme ut i gangen, fikk Hege ikke lov til å hilse. Hundene skulle roe seg før hun hilste. Nå var kaoset tilbake til det det har vært de siste to årene. Vel vi klarte ikke å komme til Rom på en dag. Men alt i alt er jeg kjempefornøyd.

Kjenner på meg at dette blir slitsomt, men skal ikke klage. Dette må vi igjennom og nå MÅ jeg være konsekvent. Vi får se hva morgendagen bringer.

Huskeliste:

Fjerne kannene på trappa.

Utstilling

Utstillingsregler NKK

Utstilling er en skjønnhetskonkurransen for hund hvor man kan vinne mange titler i både inn og utland. Det finnes også titler i brukshund, agility, rallylydighet, lydighet osv.

Mange tror at det bare er å møte opp i ringen å få premie noe jeg kan love dere at det ikke er. Man bør trene på å få hunden til å stå riktig i forhold til sin rase. Den skal trave rundt sammen med føreren slik at dommeren kan se hvordan hunden beveger seg. Jeg skal ta for meg noe av det som skjer på en utstilling slik at du lettere kan forstå hva som foregår i ringen om du er nybegynner.

En utstillingsring.
En utstillingsring.

Når man ankommer utstillingen møtes man av en utstillings-ring. I den ringen skal det kun være tre personer. Dommer, ringsekretær og skriver. Frem til utstillingen starter.

Dommeren bedømmer hundene, skriver skriver kritikken og ringsekretæren roper opp de som skal inn, holder styr på premieringer slik at alle får det de skal ut i fra hvordan hunden har blitt bedømt av dommeren. Trenger du å henvende deg til noen angående det som skjer i ringen, skal du ALLTID henvende deg til ringsekretæren ingen andre. Prat aldri med dommeren om denne ikke prater til deg først.

Hundene i ringen på dette bildet til venstre viser første (rød), andre (blå), tredje (gul) og fjerde (grønn) plass. Der skal de respektive vinnerne stå.

Vi begynner når vi entrer ringen. En dommer fortalte meg en gang at mange dommere velger hunder i det man entrer ringen. Den bedømmelsen holder på om de ikke finner noe galt når de bedømmer hunden alene. Det vil si at i det man entrer ringen bør hunden vises på en best mulig måte.

Små raser vises på bord. Nå er det om å gjøre å få hunden til å stå pent slik at dommeren får dømt hunden på en best mulig måte. Ikke alle raser skal stå likt, så du må selv finne ut hvordan din rase skal stilles ut for dommeren.

Du kan få beskjed om å gjøre følgende:

  1. Løp en runde rundt i ringen. Pass da på at du løper riktig vei. Det vil si at hunden skal løpe på din venstre side og hunden skal vises mot dommeren. Når man er nervøs er det lett å gjøre feil.
  2. Deretter kan du få beskjed om å vise hunden i en trekant. Da vil dommeren se hunden bakfra, fra siden og forfra.
  3. Så kan du få beskjed om å løpe frem og tilbake. Da skal dommeren se hunden bakfra og forfra. Pass på at du løper rett fra dommeren og rett mot dommeren og at hunden synes begge veier. Det hjelper ikke om hunden løper pent hvis den løper bak deg når du går mot dommeren.

Neste steg er at du og de andre i samme klasse skal vise hundene deres slik at dommeren kan se bevegelsene til hundene. Denne gangen sammenligner dommeren din hund med de andres.

Dommeren plukker nå ut hvilke hunder han vil sette opp som første, andre, tredje og fjerde. De resterende hunden kan nå forlate ringen. Det er kun hunder med CK som går videre. Er det for få hunder med CK kan andre hunder også plukkes ut til å være med i finalen i sin klasse.

Bær- og sopptur med jentene

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

Bær- og sopptur med jentene mine sto på agendaen i dag. Da vi gikk ut av døren kom min venninne Liv Karin vandrende med en hund hun passer. Heldigvis stoppet hun selv om mine hunder bråkte slik at det hørtes ut som om de ville drepe den store sorte puddelen ute på veien. Han har vært her en gang før og lekt, men det hadde visst hele gjengen glemt. Vi gikk sammen med dem et stykke.

Vi møtte hester og det var et mareritt. Bjeffingen var ikke til å stoppe. En flokk på seks og at jeg ikke hadde styring i bånd er helt bort i hampen. Prøver å bruke hjernen for å finne en løsning, men er ikke helt sikker på hva nøkkelen er enda.

Hadde jeg hatt dem løs ville de løpt mot det som kom og bjeffet. Når jeg snudde og gikk i fra det som kom ville jentene ha fulgt meg. For ei smørje jeg har rotet meg bort i.

Vi fant en bekk og da måtte det vasses og plaskes.

Vasse er gøy
Mango, Gudny, Mona
Berit har sekkehvil
Berit valgte en hvil på sekken. Trygt å ligge i høyden for da blir man ikke løpt ned av Eva.

 

 

 

 

 

 

 

Eva er møkkete
Fytterakkern hvor hun ser ut.

 

Eva så ikke ut etter sitt race gjennom bekkefaret. På tide med en dusj for henne.

 

 

 

Da jeg plukket bær fikk jentene en lang pause hvor de kunne løpe rundt som de ville. Etter hvert begynte de å kjedebjeffe. Jeg lot som ingen ting og fortsatte med innhøstingen av bringebær. Det ga seg til slutt. Da begynte noen av dem og vente på at det skulle dale noen bær ned til dem også.

Hvilepause
Mango, Eva og Gudny tok seg en liten hvil imens jeg plukker bringebær.
VEnter på bringebær
Tre som håper at det skal falle ned noen bringebær til dem. De plukker selv om jeg peker ut bærene ellers gidder de ikke.

 

 

 

 

 

 

Lek og kos
Litt snusing og lek har man tid til når moder´n plukker bær.
Vi fant gull i skogen i dag.
Vi fant gull i skogen i dag. Fem liter med kantareller og piggsopp er noe man bør ta med seg.

 

 

 

 

 

 

 

Eva er sliten.
Eva sliten.

 

 

Da vi kom hjem var Eva sliten. Hun orket nesten ikke å gå de fem siste meterne inn døra. Vi har ikke gått langt, men vi har vært lenge ute og det er tøft for en på fire og en halv måned.

 

En lat dag

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

I dag er en lat dag. Eller det vil si jeg kaller den for en lat dag. Været er ikke det aller beste. Det er grått og kaldt ute.

Eva lå og kjedet seg.
Eva lå og kjedet seg.
Hilde i sin beste sovestilling.
Hilde i sin beste sovestilling. Kjeder seg vel hun også.

Tror det blir en lang innedag i dag. Det frister liksom ikke å gå ut i det hele tatt.

Mona er en herlig liten dame. Stort sett ser hun spørrende ut og ønsker alltid å gjøre et eller annet. Om jeg ikke finner på noe finner hun på noe. Da kommer hun som regel bærende på et eller annet.

Monas blikk er vanskelig å motstå.
Monas blikk er vanskelig å motstå. Denne damen ser spørrende ut. Hva skal jeg gjøre?
Bikkjehaugen koser seg.
Bikkjehaugen koser seg.

Det ser ut som de koser seg, men jeg vet at om jeg finner frem selene, godbiter eller noe annet er de pålogget med en gang.

Det ble jordetur på oss. Selvfølgelig begynte det å regne. Litt vått fra himmelen får man vel regne med når man er ute og går med jentene.

Det ble jordetur
Det ble jordetur.

Utstilling på Redalen idrettsplass

Det var utstilling på Redalen idrettsplass arrangert av Collieklubben avd. Hedmark og Oppland. Her er noen bilder i fra denne utstillingen. Eva ble stilt i sitt første valpeshow her.

For et kaos
For et kaos

Nå man var snill og skulle hjelpe andre ble det kaos. Jeg skulle bare hente Drøm den soble ut av bilen slik at det ikke ble for varmt. Ikke lett å gå med tre tullinger i bånd.

Jeg tror ikke Heidi Line er helt fornøyd
Jeg tror ikke Heidi Line er helt fornøyd

 

Eva vises for dommeren
Eva vises for dommeren

 

Heidi Line har en liten pause i fra kioskjobben. Da oppdaget hun nok at hun ikke var helt fornøyd med familiejuvelene til Brage. 😀

 

 

Når man stiller i ringen må man vise hvordan hunden ser ut.

Det prøvde Eva og jeg på her.

 

 

Eva og jeg løper
Eva og jeg løper

 

Nå prøvde vi oss på et fantastisk trav.

Eva blir bedømt i BTK
Eva blir bedømt i BTK

 

Eva ble plukket ut.
Eva ble plukket ut.

 

Så var det BTK (Beste Tispe Klasse) som skal bedømmes. Det vil si at Eva bedømmes mot de andre valpene i denne tispeklassen.

 

 

Siden vi var så heldige å vinne BTK-valp stilte vi opp til å bli bedømt i BIR (Best i Rasen) og BIM (Best i Motsatt kjønn).

BIR vil se at man vinner over alle de andre hundene av samme rase. BIM vil si at man blir andre vinner når det gjelder sin rase.

Evas premier
Evas premier

 

Callip’s Celebrity (Eva) var på Colliespesialen i helgen. Hun ble BIM. Her er kritikken fra dommer Randi Narvesen. Meget bra hode, gode ører, hals + overlinje. Noe steil overarm, ellers godt forbryst. Godt kryss + hale. God pels+ farge. Gode bevegelser. Godt gemytt

Vi er fornøyd med dette resultatet.

Ice Man fikk sovne inn i dag

Var hos veterinær med Ice Man for å sjekke tenner og fjerne tannstein. Fikk beskjed om at han måtte fjerne ni tenner. Det er et år siden sist vi var og rjernet tannstein.

I dag fikk Ice Man sovne stille inn. Ikke på grunn av tannstein, men på grunn av smerter. Det har gått noen måneder hvor jeg har sett at han svikter mer og mer i bakparten. Røntgen, ultralyd og andre undersøkelser viser at det er noen seinskader etter litt for hardhendt behandling før han kom til meg. Smertene gjør at han blir mer og mer aggressiv. Med det mener jeg han godtar ikke lek i fra noen av tispene. Leker de seg imellom bryter han inn på en veldig aggressiv måte. Nå var tiden kommet.

Ice Man fra en av de første ukene han var her.
Ice Man fra en av de første ukene han var her.

Jeg elsker den lille krabaten, men vet at det er rett det jeg gjør nå. At han vil bli savnet er det ingen tvil om, men det vil være en lettelse å få la ham slippe smertene. Smertestillende tenker mange nå. Vel han kan gå på smertestillende, men hva når de slutter å virke.

Ice Man lå alltid i bikkjehaugen.
Ice Man lå alltid i bikkjehaugen.

Jeg elsker den lille koseklumpen som kom og la seg i fanget mitt og blunket med øynene. Klø meg på magen da, var det han ba meg om. Eller han kom med labbene og klorte meg i ansiktet for å få oppmerksomhet. Det blir borte nå.

Kosestund med Ice Man
Kosestund med Ice Man

For Ice Man var en god gutt som var usikker. Han hadde ingen lekeglede om vi ikke jobbet. Det eneste han ”lekte” med her var bamser som lagde lyd. Da bar han den rundt og voktet dem godt. Jeg ser at Gudny har tatt litt etter hans på måte å møte andre hunder på. Jeg håper det vil roe seg litt etter hvert. Jeg vet at jeg må hjelpe henne og resten av gjengen til å forstå at vi ikke møter andre hunder på denne måten de gjør nå.

Måten de gjør det på er å dra ut i båndet så langt det går og bjeffe. Det stresset som oppstår er ikke bra. Jeg venter bare på at alle skal begynne å slåss i frusterasjon over og ikke komme bort til møtende hunder, mennesker osv. De er ikke aggressive for med en gang de får hilse er det meste greit, men de vi møter kan mistolke gjengen jeg har. Jeg er fortsatt litt lammet og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det hele an. Har surfet litt rundt på nettet, men der handler det stor sett om det å ha en hund, ikke en flokk.

De jeg har kontaktet av hundeskoler var det ikke mye hjelp i.

Hundeskole nr 1. Du må slutte å dra dem i båndet, slappe av og ikke være redd. EH, ikke dra i båndet, det trenger ikke jeg å gjøre. Det gjør gjengen helt av seg selv. Vi skal ha 4 500,- for to timer.

Hundeskole nr 2. Du må kun gå tur med en og en. Ja, selvfølgelig, da er jo problemet borte. Jeg trenger å kunne gå med alle sammen samtidig. Så hva gjør jeg. Nei, det går ikke var svaret jeg fikk. 1800 skal jeg ha for en økt med deg og en av dine hunder.

Hundeskole 3. Du må gå med dem løse og løpe andre veien. Hva når det er båndtvang. Nei, da må du finne et sted du kan ha dem løse slik at de ikke får stramt bånd. Vi kan ta noen økter med deg og prisen er 2 500,-.

Slik fortsatte det. Jeg lurer egentlig litt på hva disse hundeinstruktørene på disse skolene kan om hund. Å ikke dra i båndet er en selvfølge, men når hundene drar i båndet er det ikke mye å få gjort.

Nei, jeg får sette i gang selv. Må bare finne en rutine jeg liker å bruke.

Styremøte

I dag dro jeg ca to og en halv time før oppmøtetiden til styremøtet. Slapp hundene ut i bilen og lastet inn tannbørste og annet man har med seg når man overnatter. Da jeg nærmet meg Oslo var det kø, skikkelig kø, lang kø, altså slik som kø er. Jeg er ikke god på kø, men noen ganger har jeg ikke noe valg. Ikke denne gangen heller. Kom da frem til en tunnel og det føltes nesten som man rygger igjennom den tunnelen, så sakte gikk det. Plutselig så jeg det kom røyk ut fra veggen på tunnelen. Det var helt feil, det røyk fra under panseret på min bil. Jeg skjønte med en gang hva det var og valget var ikke annet enn å komme meg av på neste avkjøring. Jeg håper at om jeg fikk bilen opp i fart så ville det gå bra frem til første bensinstasjon.

Jeg kjørte forbi kongsgården og videre innover halvøya, men bensinstasjon har de nok ikke hørt om der ute. Jeg endte opp ute ved museene hvor vikingskip etc er stilt ut. Fant to hyggelige unge damer i en matbu som jeg fikk vann av. Det viste seg at de bare hadde en tank å fylle vann i fra. Selvfølgelig begynte det å hølje ned. Flott for meg denne gangen, for da kom det masse vann ned fra taket. Jeg fant en takrenne og hentet vann der. Fikk fylt opp kjølevæsketanken og to flasker ekstra. Dette med å fylle vann i en kjølevæsketank var nok en kuriositet. Japsene/kineserne tok bilder anmasse da jeg sto og fylte. Kan ikke akkurat si at jeg følte meg så gammel at jeg trodde jeg ville bli fotografert av en haug med turister på et museum!

Jeg skulle plukke opp en dame på Gardermoen på vei oppover, og må innrømme at jeg også denne gangen kom for seint. Det var fortsatt kø igjennom Oslo, men den hadde minsket betraktelig.

Jeg kom meg heldigvis raskt oppover til Gardermoen for å hente damen og så kaste oss videre til bestemmelsesstedet for styremøtet. Da vi kom frem var ikke de vi de siste. Nei da, en av de som sitter i styret kommer helt i fra Arendal og hun sto i kø sør for Oslo. Jeg var faktisk heldig som kom meg igjennom. Veiene var nemlig stengt nå pga av flom av alt regnet som kom høljende ned.

Jeg var på styremøte i syv timer. I de syv timene bjeffet Mona kontinuerlig. Helvete altså. Dette er helt uholdbart. Hun drar med seg resten av flokken også. Nå har det virkelig tatt av og blitt det verste marerittet man kan tenke seg når det gjelder bjeffing. Kjenner akkurat nå at både Mona og resten av gjengen kan bli polvotter. Må finne en løsning på dette.