Oppsummering og Potetfestival

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

Som jeg skrev i går kveld så skal jeg nå komme med en oppsummering av hva jeg har gjort.

Foring: Jeg har begynt å få inn en fin rutine når jeg skal fore. De må vente i ytterste gangen når jeg gjør klar maten og når jeg setter den ut. Jeg fòrer dem i hvert sitt bur da noen av dem sluker maten og noen spiser saktere. Berit er den vanskeligste av gjengen min. Hun prøver seg enda. Noen av gangene følger hun på når jeg roper på en av de andre.

Massasje: Den dagen jeg masserte gjengen hadde jeg en utrolig flott tur. Da var de rolige og «felles-sitt» fungerte veldig fint. Godbiter ble gitt.

Gjester: Det at de må vente ved stuegrinda er nok noe jeg også kommer til å fortsette med, men jeg må forandre en ting og det er når de skal hilse. En og en skal nå slippes ut i gangen imens de andre venter. Så må jeg be den hunden som har hilst om å gå tilbake ut i stua, så jeg kan slippe til en ny hund. Da er det mulig jeg kan klare å få til en sitt når de hilser istedenfor å hoppe den besøkende ned.

Bilrutiner: Det å være stille i bilburet når jeg stopper bilen er noe de heller ikke gjør. Går det folk og dyr forbi er det et leven uten like. Har funnet ut at hvis jeg venter med å gå ut av bilen til det blir stille, er intensiteten mindre. Det samme gjelder når de skal ut av buret. De får ikke gå ut av bilburet før de har roet seg og  så må de vente på klarsignal i fra meg.

Konsekvent: Samtidig ser jeg at jeg må bli flinkere til å være konsekvent. Der har jeg bommet når jeg har hatt det travelt. Bedre planlegging må legges inn i hverdagen.

Rutiner som jeg har prøvd meg på:

Turrutine: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Båndrutine: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Matrutine: Alle må vente ytterst. Det vil si i ytterste gangen. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned slik at hun har tid til å gå på plass istedenfor å hoppe opp på meg. Samtidig må jeg bli flinkere til å få henne til å sitte rolig ved siden av meg når godbiten er gitt.

Sitt og bli: Fant ut at ingen kan hverken sitt eller bli. Må få trent den øvelsen inn og så generalisert den.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

GENRALISERE en øvelse betyr at man begynner å trene øvelsene hunden kan på flere forskjellige steder.

I dag ble det ikke mye jobbing med mine hunder. Jeg var hjelper på Buddy i Gran da det var Potetfestival. Her er noen bilder jeg har tatt i fra dagen.

Helsesjekk
Buddy Gran hadde en helsesjekk for hunder i dag. Det ble en god samling etter hvert.
Alle raser trenger det
Alle raser trenger det

 

 

 

 

 

 

 

En liten firbeint
En liten firbeint i fra Nittedal Hundegruppe. Denne holdt godt på ballen.
Vente, vente
Noen er flinkere i kø enn andre. Denne noen klarte i hvert fall å slappe av.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var det jeg rakk å ta bilde av når det gjaldt Potetfestivalen.

Bjeffing, sa dere.

Var opp kokken syv. Da var det ikke noe vits i å sove lengre. Kroppen min er ikke helt med i dag. Den vil liksom ikke fungere. Jeg har Fibromyalgi og smertene var godt merkbare. Det duskregnet litt da jeg sto opp, for så å øke til høljende nedfall.

Venter på frokost
Pavel bare fulgte jentene

Da jeg satte igang med frokostrutinen i dag måtte jeg le litt. Pavel trasket ut i ytterste gangen og ventet slik de andre gjorde. Berit prøvde seg før jeg hadde kalt på noen av dem. Jeg måtte peke og se streng ut da jeg så på henne. Dette resulterte i noen nys og en haug med bjeff i fra Berit. Det var tydelig hun prøvde å dempe meg. Pavel og de andre brydde seg ikke.

Da jeg kalte på dem en etter en fulgte Berit med hver gang jeg ropte på en av de andre hundene. Jeg måtte føyse henne tilbake seks ganger i dag. Tror hun at hun skal følge dem til matskålene tro? Pavel ventet han. Eva prøvde seg en gang, men hun ga seg raskt.

En elghund jeg har som nabo bjeffet litt i dag. Det hørte Pavel og han svarte. Resultatet ble at jeg hadde seks hunder som bjeffet. Berit ga seg i hvert fall ikke. Hun bare sto i vinduet og bjeffet. Jeg kunne stappa henne i nærmeste røde postkasse og sendt henne til Timbuktu akkurat da. Gudny var gulljenta og holdt kjeft.

Da Jorunn (min søster) kom hjem fra treningen ble hun overfalt av en overlykkelig Pavel. Det er første gang jeg har sett Jorunn på vei ned i knestående når  hun hilser på en hund. Eva hjalp til, hun syntes det var kjempekult av Pavel hoppet opp på Jorunn. De andre jentene hadde jeg stoppet ved stuegrinda. Mango klarte å snike seg frem. De andre klarte jeg å holde på plass bak den åpne grinda.

Pavel i kø
Pavel venter pent i kø imens Mango lukter på noe spennende. Han snur vekk hodet innimellom for liksom å ikke virke for interessert i det Mango lukter på.
Pavel fikk lukte
Endelig fikk Pavel lukte han også.

 

 

 

 

 

 

 

 

Pavel, Hilde og Mango
Det er litt størrelseforskjell på Pavel, Hilde og Mango
Eva, Berit og Mona
Eva, Berit og Mona har drakamp. Litt optimistisk av Berit og Mona og tro at de vinner denne kampen. Det var Mona og Eva som holdt lengst og Mona havnet på gulvet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Berit stjal bæsjeposer
Berit stjal bæsjeposer. Er dette et hint om at det er på tide med en tur?
Eva og Mona
Eva biter på en leke imens Mona prøver å bli biteleken til Eva.

 

 

 

 

 

 

 

Ei som bruker hele veibanen
Da jeg hentet Gunnar på Gardermoen i dag havnet jeg bak ei som bruker hele veibanen. Sto til slutt stille slik at jeg fikk tatt dette bildet. Jeg stoppet og pratet litt med henne i da jeg kunne kjøre forbi henne. Det ble bare en enveissamtale. Hun kunne sikkert blitt en god venninne, en god lytter var hun i hvert fall.

 

Kveldsrutinen ble fulgt i kveld også. Mango og Eva prøvde seg kun en gang og dagens store positive overraskelse var at Berit kun prøvde seg tre ganger. Hun måtte kjefte litt på meg, men ellers gikk det utrolig bra i kveld.

Har virkelig tenkte de siste fire dagene. Har lest det jeg har skrevet i bloggen flere ganger og funnet ut hva som fungerte og hva som ikke fungerer. Jeg tar oppsummeringen imorgen, nå er det nemlig sengetid for meg. God natt!

Pavel kom

Frokostrutinen begynner å komme på plass bortsett i fra for Berit. Hun må prøve seg gang på gang. Litt for søt er frøkna til sitt eget beste.

Ylvis, Eva og Mango
Ylvis håper at Eva skal forsøke å ta leken. Eva har snudd bort Hodet. Mango bryr seg katta om det hele

Ylvis hilste så vidt på Eva M. da hun kom for å hente ham og så var han ferdig med det. Hun ble litt overrasket over at han ikke var mer på henne. En ting er sikkert da har han trivdes godt her. Eva M, syntes Ylvis hadde lagt på seg også. Det var jo bra! Det beviste at han har spist maten sin.

Jeg passet Fillip i dag. Det er sønnen til Catharina. Da var Mona og Gudny med meg. Det var Gudny som bjeffet mest da vi var der. Mona var faktisk ganske flink.

 

Eva
Jeg syntes dette bildet var så fint av Eva

 

Matrutinen gikk fint da gjengen fikk kveldsmat. Bortsett i fra Berit som må prøve seg hele tiden. Må nok ta henne for meg alene for så å sette inn hund etter hund før hun skjønner hva hun skal gjøre. Min feil igjen.

 

Pavel og Johan
Johans på ridetur på Pavel

 

 

Da vi kom hjem var det bare å vente på neste feriekandidat. Han kom sammen med en venn.

Johan fikk en liten ridetur på Pavel. Johan likte ikke Eva, men småjentene hadde han sansen for. Eva var nok litt for vilter.

Pavel skal være her til imorgen.

 

 

Natta
Nat

 

Så var det natta på gjengen og meg.

Pavel
Pavel la seg i gangen.

 

 

 

 

Jeg lirket Pavel inn i stua med godbit. Gudny og Pavel fikk ligge der sammen med meg i natt. Jeg hadde åpnet vinduet ved sofaen helt slik at det ikke skulle bli så varmt for ham. Hadde det ikke vært for bjeffingen til Hilde i natt hadde jeg vel sovet hele natten igjennom. Hilde var stille lengre nok slik at jeg rakk å sovne før jeg våknet av bjeffingen hennes flere ganger.

En stresset Ylvis

Jeg var først inne på det pene stedet for å gjøre min forretning før jeg slapp ut hundene i dag slik at de kunne gjøre sine forretninger ute. Lot dem vente litt med vilje slik at de ikke skulle stresse. Gudny gadd ikke å stå opp, hun lå jo tross alt under dyna mi og der var det varmt og godt.

Mango og Mona prøvde å gå ut av bingen før jeg ga dem lov da jeg åpnet grinda til bingen i gangen. Jeg lukket grinda og ventet litt til de trakk seg litt tilbake før jeg åpnet den igjen. Da ventet de. Mango fikk gå først, så Mona. Dette gikk fint. Ylvis stresset litt rundt og det samme gjorde Eva. Jeg åpnet verandadøra og da prøvde alle å storme ut. Jeg lukket den igjen. Ventet litt og nå fikk jeg åpnet den og alle ventet. Ba de gå ut en og en.

Lot døren stå åpen da det var varmt og sola skinte. Begynte å forberede maten. Rakk ikke å gjøre den ferdig da jeg kom på at jeg hadde glemt å slippe ut Berit og Hilde fra burene. Imellomtiden hadde en av bikkjene som var ute startet med å pisse på verandaen og inn i stua. Det var Mona. Hva p….. har hun begynt med nå da? Jeg vasket før jeg åpnet burene til Berit og Hilde. Berit prøvde seg med en gang. Jeg lukket burdøra og ventet litt. Det hjalp. Berit gikk ikke ut av buret før hun fikk lov. De samme gjorde Hilde da hun fikk lov.

Gudny venter på frokost.
Gudny venter på frokost.

Da jeg var på vei inn på kjøkkenet for å gjøre istand frokosten deres fikk jeg meg en liten overraskelse. Gudny satt pent i ytterste gangen og ventet. Akkurat som om hun sa til meg: «Kommer frokosten snart?» Det var dagens overraskelse det. Nå lurer jeg på om hun har skjønt at hun må sitte der til jeg har laget maten deres og satt den ut på plassene deres, eller om det var en tilfeldighet. Da jeg ba de andre vente i ytterste gangen kom jeg på at jeg burde ha gitt henne en godbit, men det glemte jeg selvfølgelig.

Tre slappet av
Tre slappet av

Det var tre som slappet av da jeg gjorde istand frokosten deres. Da ble jeg skikkelig glad. Ylvis, Eva og Gudny. Nå mangler jeg bare fire stykker som jeg håper vil slappe av etter hvert. Berit, Mango og Hilde var ikke så flinke at de ville vente i dag. De prøvde seg. Berit var den vanskeligste. Men jeg ga meg ikke og hun fikk lov til å gå aller sist. Hun prøvde seg ørten ganger før hun ble der.

 

 

Hilde og Berit
Hilde og Berit på sine respektive matstasjoner.
Gudny og Mona
Gudny og Mona på sine respektive matstasjoner

 

 

 

 

 

 

 

Eva
Eva ved sin matstasjon
Ylvis
Ylvis ved sin matstasjon. Han måtte bare bortom Eva sin før han satte igang å spise.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mona spiser kattemat
Mona var den eneste som ikke stakk da jeg kom, Hun spiste lystig i vei.

Ylvis var veldig stresset i dag. Han tråkket og tråkket rundt. Plutselig hørte jeg en litt rar lyd fra kjøkkenet, men jeg reagerte selvfølgelig ikke noe særlig over det. Ikke før jeg hørte knaskende lyder. Jo da, der stod Ylvis, Mona og Gudny og spiste lykkelige av fordunken til kattene. Ylvis og Gudny rømte ut i stua da jeg kom. Ingen kranglet om den maten. Selvfølgelig ikke, de visste vel at jeg ville komme løpende om de bråkte. Blir spennende å se om jeg må flytte den.

 

Solbading
Solbading

Jeg forsto hvorfor Ylvis stresset i dag. Han hadde ikke fått en eneste tur eller hjernetrim av meg imens han har vært her. Nå kjente jeg at den dårlige samvittigheten trådde inn i hodet på meg og over i hele kroppen. Vel som sagt så gjort. Tur ble det på Ylvis.

Det ble tid til litt solbading på verandaen først for alle sammen.

 

Berit
Berit i bloggerstolen

 

 

Berit overtok bloggerstolen min i dag. Den blir meg og mer bepelset. Det er vel på tide å få gjort noe med det også.

 

 

Ylvis på jordet
Ylvis på jordetur

 

Jeg bestemte oss for, altså Ylvis og meg at vi skulle ta en sykkeltur. Jeg låne min søsters sykkel. Det gikk helt fin, til Ylvis måtte drite. Da bråstoppet han, noe jeg også gjorde med det resultatet at jeg nå har litt vondt i nederste ribbein. Da vi skulle sykle videre så oppdaget jeg at det ikke var luft i hjulene. Går det an å være så distré? Ja, det gjør det. Vel der endte sykkelturen. Vi gikk hjem med sykkelen og og labbet oss en 40 minutters tur rundt om på jordene. Ylvis er snill som bare det og følger med meg som en skygge. Flinke gutt det.

Treningsdagbok
Dette ble innkjøpt til treningsdagboka.

Deretter dro jeg og kjøpte notisbok, ringperm, skille ark og spiralhefte. Nå skal det skrives Treningsdagbok. Jeg satte fire av jentene i bur, imens jeg tinte fiskekaker. Skar dem opp og var klar.

 

På et pent sted
På et pent sted, med selskap.

 

Det å gå på et pent sted her i huset vil si selskap. Man slipper i hvert fall å føle seg alene.

Hilde var første dame ut. Vi trente på å sitte og vente inne i gangen. Det gikk kjempefint. Satte seg gjorde hun helt av seg selv. Jeg klikket og godbit ble levert. Ville trene mer på sitt så  jeg tok henne med meg ut på trappa fordi Mona og et par andre bjeffet som gale og ville være med de også. Satte meg ned på et trappetrinn og sa «sitt», Hilde satte seg, jeg klikket og hun fikk godbit. Gjorde dette ett par ganger og det fungerte hver gang. Veldig fornøyd med det.

Så ville jeg prøve oss på «vær så god». Jeg holdt frem en godbit med åpen hånd og lukket den hver gang Hilde prøvde å ta godbiten. Da hun ikke viste noen interesse for godbithånden min sa jeg: «vær så god». Hilde så bare mer på meg så sa jeg: «Hilde, vær så god». Da tok hun godbiten. Jeg gjentok øvelsen en seks, syv ganger.

Nå gikk vi over til kommandoordet «sitt». Det kunne ikke Hilde da jeg sto. Jeg sa sitt, ingen ting hente. Ok, så får vi prøve med håndtegn i tillegg. Det fungerte. Håndtegnet må trenes vekk.

Da vi var ferdige og vi skulle gå inn ville ikke Hilde inn. Hun bare satte seg på trappa og ble der. Jeg sa «Hilde, vær så god» og kastet en godbit på ganggulvet. Hilde satt. Jeg gjentok og kastet en godbit til på ganggulvet. Hilde satt. Det var da som bare f… da. Jeg satte meg ned, da kom tøtta. Da jeg slapp Hilde inn i stua startet spetakkelet i alle bur, Ylvis fløy rundt og pep, Eva ble med i bjeffekoret. Da kjente jeg at lufta gikk ut av ballongen og jeg ble forferdelig trøtt. Kjenner nå at jeg bare har lyst til å sende alle hundene på kennel. Ta en og en tilbake når jeg har fått orden på en av dem ad gangen.

Har tenkte mye de siste dagene. Mona ble tatt inn for at jeg skulle finne et nytt hjem til henne. Det er nå på tide skjønte jeg. Jeg har tisper som slåss. Bedre ser det ikke ut til å bli. Med en gang en stresser så setter de i gang. Mona, Berit og Hilde. I dag prøvde Berit og ta Gudny. Dette er ikke en god utvikling. Har tenkt masse. Noen av jentene må ut. Hver for seg er de flotte hunder, men sammen fungerer de ikke. Mona ble annonsert i dag. Om det blir noen respons vet jeg ikke, men jeg håper at de som kjøper henne skjønner hvilken arbeidskapasitet det er i den lille damen.

Annonsen kan dere lese på finn.no.

Passet Fillip sønnen til Catharina i dag. Jeg tok med meg Mona og Gudny. Mona var grei, men Gudny hadde fått det for seg at bjeffe det måtte hun da vi ankom.

 

Nesearbeide – Smeller

Smeller er en ny hundesport i Norge. Nesearbeide er noe alle hunder bør få lov til å prøve seg på.

– Smeller is a new sport in Norway. This is nosework and every dog should try this. 

En fin sport om hunden skal holdes i ro etter en skade og trenger litt hjernetrim for at den skal være rolig. Denne sporten er virkelig trettende for en hundehjerne på en positiv måte.

– It´s nice sport for the dog if it has to stay calm after an injury etc. Dogs need to use their brain and this exercise is tiring for the dogs brain in a positive way.

Filmen viser under vises klasse I. I denne klassen (begynnerklassen) er det mulig å gjennomføre øvelsene på flere måter. Hunden kan både belønnes og føres i lang line – dersom fører har behov for det.

– This video shows you the beginners class. It is possible do this in different ways. 

Hundesporten Smeller har en egen web-side. – (This is a link to the Norwegian Smellerwebpage)

K9 nose work has a its own web-page

Smeller introduksjon

Berit og Mona var ikke gode på matrutinen da de fikk frokost. Jeg måtte bære Mona og Berit tilbake til ytterste gangen. Ylvis måtte jeg også snakke til flere ganger. Endte til slutt opp med at alle spiste på sine plasser. Ylvis, Eva, Mango var de eneste som tømte matkoppene sine.

Boks til Smeller
Boks til Smeller

I dag ble det ikke mye på hundene. Jeg måtte handle hundemat, bildeler, kattemat etc. Dette tok mange timer. Hentet min venninne Hege på Gardermoen. Hadde også en avtale om at jeg skulle være med å introdusere Smeller for en gjeng med hundefolk. Jeg har Smellerbokser og de tok jeg med meg.

Mona ble med alene. Det var kjempegøy at jeg fikk være med i dag. Ble kjent med en del nye folk. Jeg håper de likte introduksjonsøktene vi hadde på Smeller.

En av hundene var veldig stresset. Den unge herremannen hoppet opp på meg for å ri. DET ville ikke jeg ha noe av. Jeg tok tak i halsbåndet hans og holdt ham litt på avstand imens strøk jeg ham rolig over ryggen og siden. Måtte holde med begge hender innimellom, men jeg ga meg ikke. Etter ca 15 minutter begynte han å roe seg. Jeg satte meg ned imens jeg holdt ham i halsbåndet. Jeg brukte ikke stemmen på ham i hele tatt. Bare laget noen veldig lave shhhh-lyder. Til slutt satte han seg for så å gjøre noen krampaktige hopp og sprett med det resultatet at han fikk slikket meg i ansiktet et par ganger. Til slutt la han seg ned. Jeg var faktisk like rolig inni meg som jeg var utenpå. Jeg hadde trukket pusten dypt inn og pustet sakte ut flere ganger. Hunden begynte å gjespe, pep et par ganger, så la han seg ned. Da viste jeg eieren hvordan han skulle holde hånden imens han begynte å stryke sakte over hunden. Kinn, lepper, hodeskalle, ører osv ble massert sakte. Da først fikk eier og hund prøve seg to ganger til på smeller. Det gikk bra. Nå var det ikke mer å hente hos den hunden. Da de gikk mot bilen gikk hunden i slakt bånd. Da måtte jeg smile litt.

Da alle var ferdige ble det servert kake for det viste seg at en av hundene hadde bursdag. Den kaka var god. Hva slags kake det var vet jeg ikke, men det lignet litt på gulrotkake med epler på toppen.

Jeg spurte om jeg fikk lov til å ta med Mona inn en tur. Det gjorde jeg. Nå var jeg spent på om hun ville bjeffe. Jeg labbet ut til bilen. Det kom ikke noe bjeff i fra Mona. Jeg vet ikke om det var fordi det var mørkt og man nesten ikke kunne se noe i det hele tatt. Jeg åpnet burdøra og satte på bånd. Da prøvde Mona å gå ut av buret. Jeg lukket burdøra og ventet noen sekunder før jeg åpent den igjen. Da ventet hun til jeg sa «vær så god». Det funket i hvert fall fint. Jeg ga henne godbit. Det gjorde jeg da vi begynte å gå også. Hun fikk godbit på veien mot døra til hallen. Tisse fikk hun gjort slik at nå var Mona klar for å møte nye hunder.

Det var tre/fire hunder igjen da vi kom inn i hallen. Mona sa ingen ting. Jeg holdt på å svime av. At Mona holdt kjeft burde jo stå på første side i VG. Jeg spurte om Mona kunne få hilse på en Silky Terrier. Det fikk hun. Ingen bjeffing da heller. Mona holdt til og med kjeft da en Schæferhund luktet på henne, men hun hoppet unna.

En liten sliten Mona kom hjem sammen med meg i hvert fall selv om hun hadde ventet lenge alene sammen med en annen hund i bilen.

Rutiner som må på plass:

Trenigsdagbok må lages.

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse. Så må den hunden som har fått hilse gå tilbake til stua før neste slippes ut i gangen. Da først kan jeg klare å få til en god hilserutine der.

Tur: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Bånd: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Mat: Alle må vente ytterst. Det vil si i ytterste gangen. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret. Hun må også rose ned når hun jobber. Jobbe på gamle måten med å få inn «på plass» og «sitt». Det fungerte i hvert fall fint på henne. Skal prøve det på noen av de andre jentene også. Mona må få trene mer alene. Det fungerte best så jeg da jeg var på Gardermoen sammen med en venninne.

Sitt og bli: Fant ut at ingen kan hverken sitt eller bli. Må få trent den øvelsen inn og så generalisert den.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

GENRALISERE en øvelse betyr at man begynner å trene øvelsene hunden kan på flere forskjellige steder.

God natt!

Kaoset fortsetter

Luftet kun Ylvis og Eva før jeg kjørte jeg Gunnar til Gardermoen. Klokken var 05:30 og resten jentegjengen orket nesten ikke lette på hodet en gang. Da jeg kom hjem luftet jeg de andre, med samme rutine som før. Ingen fikk gå ut av binge og bur før de hadde fått klarsignal.

Så stupte jeg i seng for å sove litt lengre. Da klokka var 09:30 ringte Catharina. Da våknet jentegjengen. For en bjeffing. Ingen var stille. Jeg skulle ikke stå opp før det ble rolig i stua og gangen. Klokken begynte å nærme seg ti og jeg kjente at humøret sank. Visste at jeg måtte komme meg opp da Hilde skulle til veterinæren for sjekk etter operasjonen med å fjerne analkjertler.

Jeg kunne ikke ligge lengre for da ville vi komme for sent. Jeg slapp ut en og en som rutinen tilsier at jeg skal. Det samme gjaldt verandadøra. De ventet, men stresset veldig. Imens de var ute la jeg to bånd på rekkverket foran huset.

Så var det rutinen med å vente «ytterst» som sto for tur. I dag var ikke Berit snill, hun kom gang på gang. Lurer litt på om jeg skal la dem slippe til etter alder. Da blir det fast rekkefølge så lenge det kun er mine hunder her. Er det dumt tro? På nåværende tidspunkt er jeg ikke sikker. Eller kanskje jeg bør lære dem å sitte, bli for så å få lov når de klarer det. Da må jeg ta for meg en og en. Vi får se, akkurat nå er det viktigste å få dem på sine rettmessige spiseplasser.

Resten av gjengen klarte seg bra. Mona og Hilde fikk ikke frokost fordi jeg tok begge med meg til Gran. Siden baken til Hilde skal sjekkes er jeg ikke sikker på om hun må dopes eller ikke. Spennende å se.

Hilde og Mona
Hilde og Mona utenfor hos veterinæren. Ingen Bjeffet

Fikk lempet Mona og Hilde inn i bilen og kjørte avgårde. Da jeg var kommet nesten ned til R4 kom jeg på at båndene lå igjen hjemme. Uten bånd i Gran sentrum ble ikke aktuelt så jeg måtte snu i akompanjement av noen mindre pene ord i fra min munn. Både Hilde og Mona bjeffet i vilden sky da de hørte meg prate imens jeg snudde bilen. Det ble raskt stille igjen. Kjente at en mild hodepine var i emninga og humøret steig ikke mer av den grunn.

 

Hilde på veterinærbordet
Hilde på veterinærbordet

Fikk hentet båndene og så bar det avgårde til veterinæren. Vi rakk det i hvert fall. Hilde ble mottatt av en koselig veterinær. Inn på bordet bar det. Veterinæren måtte hente ett annet instrument for å få fjernet stingene. Imens hun var ute la jeg Hilde på siden opp på veterinærbordet imens jeg holdt en bestemt hånd på skulderen hennes. Da hun lå der skjente jeg forsiktig på baken hennes. Vi fikk det til og veterinæren syntes det var smart at vi trente imens hun hadde vært ute. Vi var tre som holdt da det viste seg at vi måtte fjerne tre av fire sting. De to andre fortsatte og holde slik at jeg fikk tatt et bilde. Det ene stinget som sitter igjen satt litt for dypt. Alle stingene skal gå i oppløsning av seg selv. Det kan ta opp til fem uker. Så jeg må passe på helt til stinget er borte.

To små venner
To små venner

 

Var en liten tur innom Buddy i Gran og hilste på to små venner.

Da vi kom hjem fulgte jeg rutinen til punkt og prikke. Det gikk i hvert fall fint. Jeg lot Mona og Hilde sitte i bilen til jeg hadde sluppet ut de andre. Dette for at det ikke skulle bli noe slåssing.

Ylvis og røret
Ylvis og røret

 

Imens de andre var ute fikk Mona og Hilde servert frokost. De klarte å vente ytterst. Så slapp jeg inn de andre og lot verandadøra stå åpen. Da jeg gikk ut for å plukke bæsj klarte Ylvis å dra frem røret som var festet til takrenna. Jeg skjønte at han kjedet seg. Han virket ikke lei seg for jobben han hadde gjort. Verre med meg som må krabbe under verandaen og trappa for å få det på plass igjen. Hilde forsto ikke vitsen med den leken der.

Mona og Gudny
Mona og Gudny er rolige

En venninne sendte meg en melding og lurte på om vi skulle trene. Trening ble det. Jeg tok kun med meg Mona og Gudny i dag. Dette for å se om Mona vil være roligere med færre hunder. Kan ikke skryte av at det hjalp da Gudny var med på bjeffingen også. Jeg ventet og jeg ventet. Venninnen min var ankommet før meg og var ute og gikk med sine to hunder da vi ankom.

Det var et ungt par der med en Beagle og en liten jente oppe på NOIL-huset da jeg kom. Gudny og Mona bjeffet på dem da jeg gikk for å sette meg på krakken. Jeg pratet en del med dem imens jeg ventet på at bjeffingen skulle gi seg. Den avtok litt etter litt, men ikke helt. De ble ikke rolige før det unge paret, Beagelen og barnet hadde reist. Da jeg prøvde å gå mot bilen begynte de å bjeffe igjen. Venninnen min som hadde vært ute og gått tur ga meg et råd om å snu ryggen til hver gang de bjeffet. Det hjalp, men det tok ganske lang tid før jeg kom meg bort til bilen.

Jeg lot Mona få trene litt først. Hun hoppet som vanlig rundt meg. I dag hadde jeg henne i bånd. Fikk henne til å sitte, men øvelsen jeg vil frem til var ikke bra gjennomført av Mona. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt frustrert over at hun ikke forstår det jeg vil frem til. Dette vil si at jeg må finne en annen fremgangsmåte. Jeg satte henne i bilen.

Så trente jeg Gudny. «Plass» gikk fint. Sitt og bli også, men det var bare frem til jeg prøvde å gå rundt henne. Da reiste hun seg. Hun hadde glemt at hun skulle bli sittende. Vel vi får trene litt mer på det da.

Gudny og jeg trente litt på bakbeinskontroll. Det gjøres ved at hunden setter forbeina på en boks og skal bevege bakparten rundt boksen. Målet er at hunden skal komme inn på plass av seg selv når fører og hund går rundt boksen. Dette gikk nesten bra.  Jeg prøvde meg på apport også, men det fikk vi ikke til. Jeg ble for utålmodig. Vi lekte litt istedenfor og så satte jeg Gudny i bilen.

Da jeg trente Mona igjen prøvde jeg noe jeg ikke har gjort på mange år. Jeg tok henne opp på bordet. Så satte jeg meg foran henne og ba henne sitte. Hun satte seg og fikk godbit. Dette gjentok jeg flere ganger. Så tok jeg neste trinn. Da la jeg isboksen vi hadde brukt til bakbeinkontroll på bordet med bunnen opp. Der la jeg en pølsebit. Sa «sitt», Mona prøvde å ta pølsebiten. Jeg holdt henne igjen i båndet. Ventet til hun satt og sa «vær så god». Hun spiste godbiten. Så reiste jeg meg og sto ved ved siden av bordet. Ba henne om å sitte, men passet på at hun satt som om hun skulle sitte på plass. Jeg hadde venstre side inn til bordet hele tiden. Pølsebit på isboksen. Nå var det som om det gikk opp et lys for Mona. Etter å ha gjentatt dette flere ganger lot jeg henne gå i bilen.

Jeg tok ut Gudny og trente litt mer plass. Må få inn en sikrere sitt på henne. Glemte at jeg kunne trene dette på bordet med Gudny også. Det må jeg huske til neste gang. Nå er det på tide å lage meg en treningsdagbok. Dette for at jeg skal huske hva hver enkelt hund har begynt å forstå, kan og trenger å trene på. Jeg klarer ikke å huske det av meg selv.

Mona hilser på Samson
Mona og min venninnes hund.

Tok ut Mona en gang til og nå trente jeg «på plass» «sitt» på den gamledagse måten. Jeg hadde henne i bånd, hjalp henne forsiktig ned i sitt tre til fire ganger. Når hun satte seg strøk jeg henne på yttersiden og roste med rolig stemme ved å kun bruke det samme ordet. Jeg gjentok også «plass» og «sitt» da hun satt der. Denne gangen reiste hun seg ikke opp da hun hadde fått godbit. Jeg gikk et skritt frem og gjentok. Etter hvert behøvde jeg bare å holde en hånd på utsiden av henne slik at hun ikke satte seg skjevt. Nå var det akkurat som det gikk opp et lys for henne. Da avsluttet vi ved å finne noe hun kunne klatre opp på. DETTE VAR SUKSESS.

Har fått en telefon i fra en venninne av meg i dag. Jeg skal ta inn to tisper i fra henne. De trenger et nytt hjem. Så nå må jeg påskynde arbeidet med henne. Har nå bestemt meg for at hun skal få være med ut alene fremover på treninger og turer. Dette vil si at jeg må jobbe i to omganger, men klarer jeg å få ned stresset på Mona så er det verdt det.

Rutiner som må på plass:

Trenigsdagbok må lages.

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse. Så må den hunden som har fått hilse gå tilbake til stua før neste slippes ut i gangen. Da først kan jeg klare å få til en god hilserutine der.

Tur: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Bånd: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Mat: Alle må vente ytterst. Det vil si i ytterste gangen. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret. Hun må også roes ned når hun jobber. Jobbe på gamle måten med å få inn «på plass» og «sitt». Det fungerte i hvert fall fint på henne. Skal prøve det på noen av de andre jentene også.

Sitt og bli: Fant ut at ingen kan hverken sitt eller bli. Må få trent den øvelsen inn og så generalisert den.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

GENRALISERE en øvelse betyr at man begynner å trene øvelsene hunden kan på flere forskjellige steder.

God natt!

Var hjelper på utstilling i dag

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

Jeg gikk først på et pent sted før jeg slapp jentene og Ylvis ut for å gjøre sitt på deres pene sted ute. Først lot jeg Eva og Ylvis få gå ut. De måtte pent vente på klarsignal før de gikk ut døra. Så sendte jeg resten av gjengen ut, men ingen fikk gå ut før klarsignal var gitt.

Alle venter
Ylvis og jentegjengen venter pent på klarsignal. Gudny sitter bak hjørnet så hun syntes ikke.

Matrutinen sto på programmet. Ylvis kan «bli» så jeg brukte den kommandoen på ham da han skulle vente «ytterst» sammen med jentene. Han prøvde seg tre ganger før han skjønte at han pent måtte vente han også. Jeg satte matskålene på riktige steder og ba en og en komme. Det gikk over all forventning både med jentene og Ylvis.

 

 

Ylvis sluker maten
Ylvis sluker maten

 

Eva snek seg bort i matskåla til Ylvis og stjal et par biter før jeg sendte jeg henne inn på kjøkkenet. Dermed kastet Ylvis seg over sin mat og spiste opp alt sammen.

 

 

Heidi Line og jeg er kioskdamer
Heidi Line og jeg er kioskdamer. Dessverre ble ikke Hilde med på bildet.

 

Jeg luftet alle etter maten og så måtte jeg reise. Jeg skulle være med å stå i kiosken på utstillingen på Hellerudsletta. Jeg har ikke meldt på noen hunder i dag. Hilde fikk være med som kioskdame. Hun var ikke lei seg for det. Må innrømme at hun var utrolig flink i dag angående bjeffing. Hun sa i fra hvis noen prøvde å lukte på baken hennes. Det skjønte jeg hvorfor. Hun har fortsatt sting der og de lukter nok. I hvert fall kjenner andre hunder lukten. Bortsett i fra de bjeffene som kom når det gjaldt bakendelukting var det ikke mange. Kan faktisk telle de gangene på en hånd.

Da jeg kom hjem bjeffet gjengen som vanlig innenfor døra. Prøv å gjett hva jeg glemte. Jo, det var å vente til de ble stille. En av hundene hadde tisset foran verandadøra også. Det var nok på grunn av at det hadde blitt litt lang tid uten lufting. Det kan jeg leve med. Jeg vet at det var Eva for småjentene var innesperret og mengden var uansett for stor til at det var en av dem.

Imens Mango, Gudny, Berit, Mona, Eva og Ylvis var ute på do hentet jeg Hilde. Hun fikk komme inn, men i dag ville hun ikke inn. Kan skjønne det. Hun ventet vel på at Mona og Berit skulle overfalle henne. Det fikk de ikke gjort da de var ute i hagen. Hilde kom inn til slutt og jeg ba henne vente ytterst. Så satte jeg maten i buret hennes. Ba henne om å gå dit, men det ville hun heller ikke. Jeg måtte helt bort til henne og pirke henne på skulderen med pekefingeren før hun gikk i buret sitt. Der la hun seg.

Kattene ville også inn å spise. Jeg gjorde i stand maten til de andre firbeinte imens kattene spiste. Slapp dem ut da de var ferdige. Så måtte jeg vente til hundene som var ut ble stille. Slapp inn en og en. Ba dem gå ytterst og vente.

For et kaos. I dag ville ikke Berit vente i gangen i det hele tatt. Jeg måtte be henne om å gå ytterst ørten ganger før hun hørte. Fkk endelig satt ned matkoppene. Da kom hun jammen i meg en gang til. At Hilde ikke ventet ytterst var tydeligvis nok til at ting ikke stemte for Berit. Hilde var jo i bur. Jeg ga ikke opp. Mona fikk gå først og så alle de andre før Berit fikk lov. Ylvis ventet ikke med å spise. Han slukte maten med en gang. Det var bare Berit og Hilde som ikke spiste opp maten sin i kveld.

Rutiner som må på plass:

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse. Så må den hunden som har fått hilse gå tilbake til stua før neste slippes ut i gangen. Da først kan jeg klare å få til en god hilserutine der.

Turrutine: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Båndrutine: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Matrutine: Alle må vente ytterst. Det vil si i ytterste gangen. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret.

Sitt og bli: Fant ut at ingen kan hverken sitt eller bli. Må få trent den øvelsen inn og så generalisert den.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

GENRALISERE en øvelse betyr at man begynner å trene øvelsene hunden kan på flere forskjellige steder.

God natt!

Hønefosstur

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

Jeg våknet første gang 05:30 og måtte besøke et pent sted. Ingen av hundene lagde en lyd da jeg lukket opp soveromsdøra. Bare halen til Gudny viftet frem og tilbake. Trøtte tryner var vel egentlig det som møtte meg.

Jeg satte på P4 og la meg til å sove igjen. Mango viftet også litt med halen da jeg kastet meg i seng for å sove litt lengre. Hun lå i senga mi og holdt den varm.

Da jeg våknet neste gang var klokken 08:30. Helt stille var det. Så merket nok Mona at jeg var våken. Hun bjeffet,bjeffet, bjeffet og bjeffet. Fikk litt hjelp av Hilde. Jeg lot som ingenting og klappet Mango. Jeg kunne ikke stå opp før det ble stille.

Det ble det. Da sto jeg opp og gikk til et pent sted. I mens jeg satt på det pene stedet jumpet Eva like godt over grinda og kom inn til meg. Jeg klappet ikke og ga henne ingen oppmerksomhet.

Så slapp jeg ut Berit og Gudny fra bingen på min kommando. Hilde og Mona ble sluppet ut av burene på min kommando. Åpnet verandadøra lot dem gå ut på min kommando. Morgenrutinen begynner å ta form.

Spiste frokost selv før jeg lot hundene få mat.

Gjengen begynner å bli flinke.
Gjengen begynner å bli flinke.

Jeg ba hundene om å gå ytterst før jeg gjorde i stand maten til dem. Så måtte jeg lete etter mobilen. Nå var det på tide med et bilde syntes jeg. Mona, Eva Berit og Mango prøvde seg da jeg lukket opp badedøra. Jeg føyset dem tilbake. Mona hadde litt problemer med å høre. Men hun skjønte hvor hun skulle for hun unngikk ytterste gangen med stoooor eleganse. Jeg ga meg ikke før hun var på plass igjen i ytterste gangen. Til slutt var alle samlet der.  Litt forandring på rutinen og kaoset var et faktum.

Jeg fylte matskålene med tørrfor og vann for så å sette dem på sine ut på plassene til markoppenes eiere. Da holdt alle hundene seg ytterst. Jeg ropte på Hilde først. Det var nesten så hun ikke turte å komme, men etter å ha gjentatt kommandoen «vær så god» en gang, kom hun. Hun gikk rett i bur. Mona løp et par svinserunder før hun løp rett i bur. Slik fortsatte det. Gudny prøvde seg slik at jeg måtte be henne gå ut i gangen en gang til. Eva prøvde å komme seg ut i stua da det var hennes tur, men det fikk hun ikke lov til da det sto noen åpne bur med mat i.

Nå var det tid for kloklipping på gjengen. Eva var utrolig flink i dag. Hun fikk tilsnakk en gang og da lå hun rolig imens jeg klippet alle klørne. Dyktig frøken.

Før jeg satte hundene i bilen til min venninne Hege måtte jeg sette inn et ekstra bur til Eva da det ble for trangt med alle sammen i buret til Odin.

Alle måtte ha på seg bånd for bilen var parkert nede ved veien og da turte jeg ikke å ha dem løse. Ønsker ikke noen av hundene skal bli overkjørt. Alle måtte sitte etter tur da jeg tok på bånd. Jeg valgte retrieverbåndene. Dette gikk i grunnen greit. Mona hoppet opp og skallet i haken min et par ganger før hun klarte å roe seg såpass at hun satt stille imens jeg tredde på henne båndet. Kjente at jeg var begynt å svette allerede.

Ingen fikk gå ut av utgangsdøra før jeg var utenfor. Da fikk de gå rolig frem. Nervene mine kjennes i hele kroppen. Gjør jeg noe idiotisk nå tro ved å dra til Hønefoss? Vel vi får prøve. Alle dro i båndet da jeg lukket døra. Jeg stoppet og ventet. Så startet rusleturen ned til bilen. Berit måtte selvfølgelig tisse og enden på den visa ble at jeg stod bundet til seks hunder med båndene rundt beina. Fikk snurret ut meg av hele båndtugga. Akkurat da jeg var klar til å rusle videre sto Eva sammensurret i bånd. Hun har altfor lange bein slik at småjentene går under magen og inn i mellom beina hennes. Kjenner at ansiktsfargen min er i ferd med å skifte til pionrød. Ikke den fargen jeg liker aller mest, men har visst ingen valg. Fikk løsnet Eva og så ruslet jeg videre ned mot bilen. Denne gangen kom vi frem uten trekking i bånd og flere sammen knytte bein.

Fikk Eva til å hoppe inn først, så tok jeg småjentene etter tur. Alle plassert. Måtte inn å hente godbiter, tekopp, klikker, vest og lommebok. Jeg hørte dem bjeffe, i hvert fall Mona, Berit og Hilde.

Jeg satte meg rolig inn i bilen og ventet til alle holdt kjeft før jeg startet den. De var fortsatt rolige da jeg begynte å kjøre. Vi kjørte om eplehagen og ned mot Høgskolen. Der hadde jeg tenkt å parkere. Det gikk ikke da det viste seg at parkeringsplassen var blitt til to nye skolebygg. Jeg endte opp med å parkere nede ved videregående. Da jeg parkerte startet bjeffehelvete. Jeg satt rolig, kjente at pulsen steg og at svetten begynte å renne nedover ansiktet og ryggen. Nervene var nok en gang på utsiden av kroppen. Da det ble stille åpnet jeg bakdøra og bakluka og så var vi igang igjen. Jeg satte meg i førersetet og ventet uten å lukke bildøra. Da de ble stille tok jeg frem godbitene og dermed var de igang med den forb… bjeffinga. Jeg ventet til alle ble rolige og denne gangen fikk alle godbiter. De fortsatte å være stille så jeg ga dem flere godbiter etter tur.

Da jeg ga dem godbiter dukket selvfølgelig opp et par med hund. ”Nå,” tenkte jeg. «Nå setter de i gang.» Det kom et par bjeff og så var de mer opptatt av å få godbiter enn å bjeffe. For noen ”veloppdragne” hunder jeg har! Jeg svettet litt mindre nå. De fikk flere godbiter fordi de holdt kjeft. Jeg satte båndet på Eva. Hver gang hun prøvde å gå ut av buret lukket jeg burdøra. Etter to gjentakelser skjønte hun tegninga. Hun satte seg pent ned og da slapp hun ut av buret. Så var det gjengen bak sin tur. Jeg samlet alt jeg hadde av tålmodighet og var klar for en lang venteseanse. De fem som satt bak satte i et rabalder som ikke ligner grisen.

Fem i samme bur
I et stille øyeblikk

Da begynte jeg å trene «plass» med Eva. Hun og jeg gikk og gikk, vi tok flotte vendinger til høye entusiastiske bjeff i fra bilen. Det ble stille til slutt. Da åpnet jeg burdøra. De satt i samme bur så dette kunne bli morsomt.

 

De ventet
De ventet faktisk. Litt stolt nå.

Jeg satte bånd på dem etter tur og alle måtte pent vente. Mona prøvde å komme seg ut. Da lukket jeg burdøra. Da jeg åpnet den igjen for å sette bånd på Gudny prøvde hun også å komme seg ut. Jeg lukket burdøra. Da alle hadde fått på seg bånd måtte de pent vente til jeg ga en og en klarsignal for å komme ut. Jeg måtte lukke burdøra to ganger før alle jentene var ute og vi var klare til å gjøre Hønefoss til en utrygg by.

Hønefossturen fortsatte til fots. Vi kom oss over parkeringsplassen med æren i behold. Da vi kom til første lyskrysset ba jeg hundene vente. De gjorde det. Ingen dro i båndet. Da det ble grønn mann endte jeg opp i et virvar av bånd og bikkjebein. Jeg fikk nøstet meg ut av elendigheten og kjente at svetten rant i strie strømmer. Nervene var i ferd med å legge seg utenpå hele meg nok en gang. Fikk ordnet opp og etter to ganger med rød mann kunne vi gå da det ble grønn. Jeg tok griffene på høyre side og de andre på venstre side. Det gikk det bedre.

Vi var nå kommet frem til en av bruene og der måtte vi gå på et smalt fortau. Det gikk helt perfekt. Griffene drar litt for mye frem i båndet så stoppet flere ganger. Vi kom oss over selv med møtende syklister og folk. Ikke et bjeff kom i fra «gulljentene» mine.

Da vi kom frem til hovedgata fikk vi dagens overraskelse. Det var marked i Hønefoss. Alle hundene oppførte seg helt eksemplarisk selv da vi møtte andre hunder. Jeg ble stoppet flere ganger og mange barn spurte om å få klappe. De hadde litt vanskelig for å forstå at Eva var valpen i gjengen, dette på grunn av størrelsen hennes i forhold til de andre.

En eldre herre kom bort og spurte om vi skulle ha oppvisning. Da holdt jeg på å bryte ut i en hysterisk latter, men jeg klarte å holde meg. Gjengen min klarer knapt nok å sitte så oppvisning ble det ikke. Jeg forklarte på en høflig måte at vi kun var der for å trene.

Vi fortsatte videre i telt- og menneskehavet. Møtte flere hunder og folk. Mange rundt meg ble imponert over gjengen min som oppførte seg så bra. ØH, de skulle bare ha visst, jeg bare smilte og hilste blidt.

Da vi hadde kommet et stykke lengre trengte jeg en pause. Det var forresten på tide å få knytt opp noen bånd. Jeg ga dem alle godbiter og satte i gang med å få opp knuten som var blitt laget av seks hunder. Jeg måtte slippe noen av båndene så jeg brukte godbiter for å holde dem i nærheten av meg. Da vi skulle gå videre endte jeg opp med å ha dem løse med båndene hengende etter. Det gikk veldig fint, faktisk bedre enn med bånd. Jeg stoppet gjengen da vi var kommet til enden av gata og ga dem godbiter. Så kom en annen kar bort for å prate litt. Han spurte om hundene og skravlet en hel del. Jeg mistet konsentrasjonen og glemte et øyeblikk å følge med på hva som skjedde rundt meg.

Dette endte i at drittbikkjene satte i gang ett spetakkel og løp mot en dame med sykkel og puddel. Jeg trampet etter. Den dama var flink. Hun slapp båndet til hunden sin og mine var kjempefornøyde med at de fikk hilse. Når var jeg søkk våt av svette og enda rødere i topplokket enn jeg var fra før. Jeg lyste nok bra opp! Damen ruslet videre med sin sykkel og jeg gikk inn til kanten.

Jeg gikk i motsatt retning til det jentene hadde løpt. De kom etter og fikk godbiter. Så bar det tilbake mot bilen. Vi fikk mange stopp, mange som ville klappe og vi møtte mange hunder. Ikke mer enn tre boff kom det i fra gjengen min da. Det til stoooor lettelse for meg.

Da vi kom frem til parkeringsplassen slapp jeg hele gjengen løs og de fikk godbit. Så bar det inn i bilen uten problemer. Og vi tok veien igjennom Hønefoss, for nå tenkte jeg at gjengen skulle få lov til å løpe litt løs på Eggemoen og få lov til å vasse. Jeg stoppet ved en bensinstasjon og kjøpte vann og en brus.

Det var ikke vann der
Det var ikke vann der.

 

Skuffelsen ble stor for alle sammen da de slapp ut på Eggemoen og vi kom frem til bekken. Det var ikke vann der. De løp frem og tilbake, men det ble ikke noe mer vann av den grunn.

Vann å drikke fikk de i hvert fall
Vann å drikke fikk de.

 

 

 

Jentene fikk vann i en isboks. Det falt i hvert fall i smak.

 

 

Så dro vi innom Haugerstranda. Jeg lot Eva få løpe først. Mona og Hilde bjeffet. Da Eva hadde fått løpt litt lot jeg Gudny og Mango løpe litt. Så var det Berit, Mona og Hilde sin tur.

Mango og Gudny
Mango og Gudny ville ikke ut i vannt.
Eva vasset
I dag ville ikke Eva svømme. Hun bare vasset litt.

 

 

 

 

 

 

 

Fikk filmet Mona. Hun var den eneste som gadd å legge ut på en liten svømmetur for å hente en pinne.

På vei hjem dro vi innom Catharina og da badet jeg alle hundene. Rene, pene og stille var de nå. Vi kom oss hjem og jeg slapp inn Eva først. Bar opp noen kanner med vann og slapp resten av gjengen ut av bilen da de var stille.

Da alle var kommet inn kom Jorunn ut av soveromsdøra sin. Dermed satte bjeffehelvete i gang igjen. Nå kjente jeg at jeg var ferd med å rive av meg håret. Jeg føyset gjengen ut i stua og der måtte de bli til Jorunn var ferdig med det hun skulle gjøre.

Jeg foret jentegjengen og rutinen ble fulgt. Denne gangen gikk det strålende. Nå er jeg i kjempehumør altså.

Klokken åtte kom Eva M. med Ylvis. Ylvis skal være hos meg frem til onsdag/torsdag neste uke. Det hender at jeg passer hunder for andre og denne gangen var det Ylvis som skulle være hos oss noen dager. Han er en gammel kjenning av hele gjengen så dette kan bli koselig.

Jeg hadde avtalt med Eva M. på forhånd hva som skulle skje når hun skulle inn hos meg. Da hun banket på døra ba jeg jentegjengen om å gå ut i stua. Grinda sto åpen og de må pent vente. Jeg måtte prate til dem fem til seks ganger. Da ga jeg Eva M. en klem. Dette for at jentene skulle se at jeg tar imot, jeg rører og jeg ønsker velkommen, ikke de.

Da det var gjort bestemte jeg meg for at jentene skulle få hilse en og en. Jeg slapp Mango ut i gangen først. Hun fikk hilse og så var det neste frøken som fikk hilse. Jeg ba Eva M. om å overse dem etter hilsingen. Angre på at de ikke ble sendt tilbake ut i stua da de hadde hilst slik at det kun var en hund som hilste ad gangen. Vel, da får jeg ta det i neste etappe.

Eva og Ylvis lekte fint ute i hagen da Eva M., de andre hundene og jeg var ute sammen med dem. Skjønte nå at jeg ikke kunne lufte Eva og Ylvis sammen med småjentene for de kom til å løpe dem ned. Skader vil jeg jo ikke ha.

Eva M. sa at det ikke var sikkert Ylvis ville spise de to til tre første dagene han var her. Ja, ja, da trengte jeg ikke engste meg i hvert fall. Godt hun sa i fra.

Rutiner som må på plass:

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse. Så må den hunden som har fått hilse gå tilbake til stua før neste slippes ut i gangen. Da først kan jeg klare å få til en god hilserutine der.

Turrutine: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Båndrutine: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Matrutine: Alle må vente ytterst. Det vil si i ytterste gangen. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret.

Sitt og bli: Fant ut at ingen kan hverken sitt eller bli. Må få trent den øvelsen inn og så generalisert den.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

GENRALISERE en øvelse betyr at man begynner å trene øvelsene hunden kan på flere forskjellige steder.

God natt!

Sprøyting og plenhøgging

Det har tatt av med bjeffing og i stresset begynte tispene og slåss. Dette er en farlig utvikling. Det er tydelig at bortgangen til Ice Man har gjort noe med jentegjengen. Noe må gjøres, men å finne ut hva som vil fungere er ikke det letteste. Mitt hovedfokus nå er å få ned stress og bjeffing.

I dag sto jeg opp klokken seks fordi jeg skulle kjøre Maud og Brigg til veterinæren for kontroll. Jeg startet luftingen ved å la jentene vente ved stuegrinda for så slippe ut i stua. Vente måtte de ved verandadøren også. Hilde fikk ikke slippe ut før hun ble stille og det samme gjaldt Mona. Jeg åpnet begge burene, men ingen av dem fikk gå ut av buret sitt før jeg ga dem tillatelse.

Da vi var hos veterinæren med Brigg fikk sjokk av det veterinæren sa. Brigg kunne være forgiftet av sprøytemidler og det var derfor hjertesekken ikke drenerer som den skal. Hjertesekken hadde blitt for tykk. Maud bor i en villa med jorder på alle sider av hagen sin. Jeg bor med jorder på tre sider av hagen min. Fikk noe å tenke på angående mine hunder, katter, søster og meg selv . Bøndene som har jordene rundt hagen min er også flinke til å bruke sprøytemidler.

Da vi kom hjem til Maud så vi at bonden sprøytet jordet. På jordet bortenfor driver en annen bonde og vender gress. Bortenfor det jordet går det melkekyr og vinden blåser den retning hvor gresset vendes og kuene er. Vi har ikke sett noen plakat på at det skal sprøytes. I følge mattilsynet skal de som sprøyter sette opp plakat minst en uke i forveien som en advarsel. Slik at man vet at barn, husdyr og andre skal holde seg unna til det har tørket. Hmm….jeg har enda ikke sett at en bonde her på Hadeland har satt opp plakat på jordet sitt en uke før denne sprøyter. Har forresten aldri sett det.

Da jeg kom hjem passet jeg på at det ble stille før jeg gikk inn. Frokostrutinen med ”ytterst” ble overholdt.

Hadde plenhøgging på programmet og ble ferdig i løpet av to og en halv time.

Ikke dårlig altså. Eva, Mango, Gudny og Hilde bryr seg ikke om at jeg høgger gresset. Mona og Berit ligger inne. De vil ikke ut når jeg gjør dette.

Akkurat da jeg var ferdig kom Jorunn hjem og jeg fikk øvd på at hundene måtte vente innenfor grinda. Måtte prate til Berit og Mango tre ganger før de holdt seg der de skulle være. Eva prøvde seg kun med forbeina.

Da jeg satt og skreiv hørte jeg et rabalder i gangen. Nå har Berit og Mona flydd på Mango. Mango bare står der og lar dem bite på henne akkurat som om at dette driter hun i. De to damene sammen er ikke en god kombinasjon. Berit og Mona ble satt i bingen. De prøver å ta over etter at Ice Man ble borte, det skjønte jeg nå. Det er vel snart på tide å annonsere Mona, men jeg er nødt til å få ned bjeffingen og stresset hennes mer før hun kan reise noe sted som helst. Jeg er redd hun skal få juling på grunn av at de nye eierne ikke får henne til å bære stille, eller at de synes hun stereser for mye.

Kveldsmaten sto for tur og da er det ny trening på «ytterst», som betyr at de skal vente i ytterste gangen. Jeg satte igang. Først ba jeg Gudny om å gå i bur, noe hun gjorde med en gang. Jeg lukket buret hennes. Så ropte jeg på Hilde og hun kom. Jeg sto i stua da jeg gjorde det. Så kom Eva uten at jeg hadde gitt klarsignal til henne og jeg måtte bruke ganske streng kommando for at hun skulle gå tilbake til ytterste gangen. Eva rakk å stjele ett par kuler av maten til Berit før hun kom.

Eva fikk beskjed om å vente, det gjorde hun. Jeg ba Mona om å gå i bur og hun spurtet til buret sitt og kastet seg over maten. Jeg ropte på Berit da jeg sto i stua. Hun trippet pent og rolig inn i buret sitt og satte igang å spise. Så ba jeg Mango om å gå i bingen. Hun slukte maten. Jeg sa «vær så god» til Eva. Hun løp rundt som en hodeløs høne. Jeg skjønte ikke hva hun drev med så jeg fulgte henne inn på kjøkkenet. Selvfølgelig hadde jeg glemt å sette ned matkoppen hennes. Hun roet seg raskt da den ble satt på plass slik at hun også fikk spist.

Rutiner som må på plass:

Bilrutiner: Hundene skal være stille, sitte og være rolige før de slipper ut av bilen. De skal ikke ut av buret før jeg har gitt klarsignal selv om burdøra er åpen.

Når man får besøk: Hundene skal vente innenfor stuegrinda. Ingen skal storme ut i gangen når besøket kommer inn. En og en hund slippes ut i gangen for å lukte. Så tilbake i stua, før neste hund får hilse. Så må den hunden som har fått hilse gå tilbake til stua før neste slippes ut i gangen. Da først kan jeg klare å få til en god hilserutine der.

Turrutine: Roe ned hundene før jeg tar frem bånd. Passe på at hundene sitter når jeg setter på bånd. De skal ikke løpe rundt.

Båndrutine: Ingen av hundene får trekke frem i båndet når de ikke går med sele. De skal ikke gjøre bjeffende utfall mot møtende folk og dyr.

Matrutine: Alle må vente ytterst. Jeg setter ut matskålene og ber en og en gå til sine respektive matskåler.

På plass: Mona må ha bånd og roes ned før hun slipper ut av buret.

Så langt har jeg kommer. Dette er altså en liste på hva jeg må gjøre. Kjenner at jeg trenger flere timer i hvert døgn akkurat nå.

 

God natt!