Evas søster fikk overraskende besøk.

I dag har Astrid og jeg hatt noen ærend. Jeg kan se at Astrid har vondt i kroppen. Når to gamle kjerringer har vondt i kroppen, hjelper man hverandre så godt det lar seg gjøre. Da vi var på vei hjem fra et av ærendene fikk jeg dagens overraskelse. I en hage to hus bortenfor Astrid sitt  hus ser jeg to Korthårde Collier som leker. Jammen i meg var den ene Gaya, søsteren til Eva. Astrid stoppet slik at jeg fikk kastet meg ut av bilen og løp bort til dem. Tok en rask prat og vi ble enige om at jeg skulle ta med meg Eva bort for å hilse på.

Da jeg gikk tur med Elma, Muffin og Sala på lørdag pratet jeg så vidt med en kar som sto ute på en veranda. Han ropte inn en hund som het Gaya. Jeg så ikke personen da det var så mørkt, men så viste det seg at det var Klaus, eieren til Evas søster.

Jeg hentet Eva da vi kom tilbake fra ærend nummer to. Tok henne med meg løs. Jeg hadde godbiter i lomma slik at Eva fikk en hver gang hun tok kontakt med meg. Jeg hadde båndet i hånda bare for å ha sagt det.

Skal si det var to frøkner som ble lange i maska da de oppdaget hverandre. Ja da, jeg vet at det ser ut som om Eva og andre Korthårede Collier har lang nese, men den kan faktisk ble lengre når de blir forundret.

Fikk tatt noen fine bilder av dem. Gaya bor sammen med en Korthåret Colliegutt som heter Balder.

Gjensynsgleden var stor. Den blå heter Balder, så har vi Eva og til slutt Gaya.
Gjensynsgleden var stor. Den blå heter Balder, så har vi Eva og til slutt Gaya.
Det ble gjort seriøse undersøkelser!
Det ble gjort seriøse undersøkelser!
Det kom baller flygende også. Det var ikke Balder sine bare for å ha sagt i fra.
Det kom baller flygende også. Det var ikke Balder sine bare for å ha sagt i fra.
Godbitsøk ble gjennomført med stor eleganse. Jeg tror alle godbitene er borte.
Godbitsøk ble gjennomført med stor eleganse. Jeg tror alle godbitene er borte!
Hopp og sprett og tjos og hei, nei, ingen kvister delte seg. Jeg tror alle busker og trær i hagen levde da vi gikk.
Hopp og sprett og tjo og hei, nei, ingen kvister delte seg. Jeg tror alle busker og trær i hagen levde da vi gikk.
Annlaug, Gaya og Balder. Annlaug er gift med Klaus.
Annlaug, Gaya og Balder. Annlaug er gift med Klaus.
Eva har fått nytt slips. I hvert fall ser tunga ut som et.
Eva har fått nytt slips. I hvert fall ser tunga ut som et.
Søstrene sisters ble tørste. De er gode venner så det å drikke av samme vannskål var ikke noe problem.
Søstrene sisters ble tørste. De er gode venner så det å drikke av samme vannskål var ikke noe problem.
Tripp, trapp, tresko og en ball!
Tripp, trapp, tresko og en ball!

Eva og jeg måtte til slutt forlate Annlaug, Klaus, Gaya og Balder. Det var tid for lekselesing der i huset og jeg måtte bort til Astrid. Hun hadde laget middag. Maten ble servert. God mat var det.

Ferden hjem startet. Kveldsrutinen var helt eksemplarisk i dag. Jeg fikk satt ned alle matskåler. Ingen prøvde seg. Jeg som var så bestemt på at i dag skulle jeg virkelig si i fra om noen prøvde seg.

Da de spiste stakk Jorunn hodet ut av soveromsdøra si. Mango bjeffet som om det gjaldt livet, Eva klatret på meg og syntes at det hodet var skummelt. Hun bjeffet ikke, men Mona og Hilde bjeffet. Gudny var faktisk stille. Jorunn bare måtte erte litt. Det gikk over da Mango skjønte hvem som sto der. Et hode som ikke leer seg i det hele tatt kan jo være farlig!

 

 

 

 

Ventetrening

Etter å ha luftet alle hundene og gitt mine frokost satte jeg meg for å se litt på youtube-videoer. Jeg fant denne som jeg syntes var litt søt. For noen forundrede fjes disse firbeinte fikk da godbiten forsvant.

Jeg fikk trent på «Vente» i dag. Skikkelig trening ble det. Mine fikk ikke lov til å gå ut og inn som de ville selv om Astrids hunder fikk lov. Gjengen min prøvde seg noen ganger. Jeg ba dem gå ut. De måtte vente ute. «Vente» kommandoen bruker jeg kun når jeg ønsker hundene skal vente. De behøver ikke bli på stedet, men de skal for eksempel holde seg innenfor dørstokken hjemme, eller vente til jeg har kommet meg igjennom en dør til de får en returkommando. Det vil si at de får lov til å gå over dørstokken.

Misha var litt morsom. Han forstod nok ikke helt hvorfor mine jenter ikke fikk lov til å komme inn. Han la se like godt på matta innenfor døra. Det morsomme var at da Astrid og jeg var i stua bjeffet han da Mona prøvde å komme seg inn. Hmmm, kanskje Misha forsto allikevel!

Stella er forundret over min gjeng.
Stella er forundret over min gjeng.

Stella satte seg på matta innenfor dørstokken og kikket på gjengen min som sto utenfor. Hun forsto nok heller ikke hva greia var med det her.

Gjengen min måtte pent vente.

Wilma sover godt i varmen.
Wilma sover godt i varmen.
Rekkehunder!
Rekkehunder!

Drammen ble erobret

Fra venstre: Stella, Elma, Gudny og Mango
Fra venstre: Stella, Elma, Gudny og Mango

I dette bildet er det tre generasjoner. Elma er mor til Mango og bestemor til Gudny og Stella. Elma er fjorten år om et par tre dager. Dette er en dame som jeg virkelig er forelsket i. Skulle ønske det var meg hun hadde bodd hos de årene hun har bodd i Norge. Elma var en fantastisk utstillingsdronning. En dame som har titler i fra mange land. Dessverre husker jeg ikke alle. Det viktigste for meg er gemyttet til Elma. Hun er bare snill og blid. Nå har hun begynt å høre og se litt dårlig på sine gamle dager. Men det må jo være lov.

Sele til Mona
Sele til Mona

Jeg kjøpte ny sele til Mona. Det trengte hun. Alle de selene jeg har til overs hjemme krabber hun ut av hvis hun vil. Jeg bruker seler fra Gear til småjentene mine. Dette er en sele som kan justeres både i brystet og rundt buken. Veldig greit når de må ha på seg klær.

Monas sele passet perfekt
Monas sele passet perfekt

Dessverre hadde ikke OBS Buskerud den selen jeg ønsket meg. Men de har fått inn en Y-sele i fra samme leverandør. Den passet Mona helt perfekt. Den kunne også justeres rundt halsen og rundt buken.

Jeg sjekket at den ikke gnagde bak forbeina.

Mona elsker å stelles
Mona elsker å stelles

 

Mona og Berit fikk en rask gjennomgang av kammen. Mona elsker det og legger seg på rygg og håper at jeg ikke skal stoppe å gre henne.

Hun sovner nesten hver gang. Bare ikke under kloklippen. Da prøver hun å trekke til seg beina, men ellers ligger hun rolig.

 

 

Astrid klippet potehårene til Gundy. Gudny er veldig kilen så litt poteristing ble det
Astrid klippet potehårene til Gundy. Gudny er veldig kilen så litt poteristing ble det
Eva har funnet seg et par okseører.
Eva har funnet seg et par okseører.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mona den vakre
Mona den vakre
Mango den gode
Mango den gode

 

 

 

 

 

 

Trisha den vakre
Trisha den vakre
Stella den taleføre. Hun er dyktig på å prate. Noen ganger tror jeg nesten at Stella innbiller seg at hun prater med ord.
Stella den taleføre. Hun er dyktig på å prate. Noen ganger tror jeg nesten at Stella innbiller seg at hun prater med ord.

 

 

 

 

 

 

Muffin den glade.
Muffin den glade.
Hilde, sjarmørinnen. Hun er den i flokken min som de fleste blir sjarmert av. Det gjelder både barn og voksne.
Hilde, sjarmørinnen. Hun er den i flokken min som de fleste blir sjarmert av. Det gjelder både barn og voksne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gudny hoppetusse.
Gudny hoppetusse.

 

 

 

 

 

 

Astrid og jeg bestemte oss for å ta en tur til Drammen. Jeg tok kun med meg Eva, for hun trengte å komme ut uten de andre hundene i flokken vår. Dette for at hun kun skal ha meg å forholde seg til. Astrid tok med seg Wilma, Trisha, Misha, Stella og Luna.

Eva på kanten av en fontene. Hva plassen heter i Drammen vet jeg ikke.
Eva på kanten av en fontene. Hva plassen heter i Drammen vet jeg ikke. Hun er vakker der hun sitter synes jeg.
Eva ble så utrolig glad da hun så noen barn, men ingen av dem ville leke med henne.
Eva ble så utrolig glad da hun så noen barn, men ingen av dem ville leke med henne.

 

 

 

 

 

 

 

Astrid, Trisha, Wilma, Stella, Muffin og Misha.
Astrid, Trisha, Wilma, Stella, Muffin og Misha.
Det er ikke ofte jeg står og pisser, men da jeg var innom en offentlig toalett ved Drammenselva gjorde jeg det. Ville ikke vandre rundt med bløt bukse.
Det er ikke ofte jeg står og pisser, men da jeg var innom en offentlig toalett ved Drammenselva gjorde jeg det. Ville ikke vandre rundt med bløt bukse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Astrid måtte et ærend så vi delte oss. Eva og jeg fortsatte vandringen i Drammen. Vi gikk tilbake til torget og trente litt. Vi trente på øvelsen «på plass/fot». Hun lot seg ikke affisere før det dukket opp noen duer. Da ville hun gjerne jage dem, men tok seg raskt inn igjen da jeg sa: «Nei». Flink liten dame var hun.Jeg fant et mål for oss å gå til og det ble denne lille øya ute i Drammenselva. Da vi vandrer bortover langs elva fant Eva ut at Drammenselva var full av vann.

Fikk tatt et avstandsbilde av øya.
Fikk tatt et avstandsbilde av øya.

Da vi kom ut på øya lot jeg Eva få løpe løs. Jeg trodde hun ville løpe rett ut i vannet, men det var helt feil.

Jeg endte opp med sko fulle av sand. Eva ble helt gal da hun fikk løpe omkring som hun ville.

Jammen i meg dukket det opp en svane også. Den hadde bestemt seg for at gjessene ikke skulle være inne på sitt revir.

Jeg tenkte at Eva kunne løpe litt rundt imens jeg satte meg ned og så på de fantastiske gjessene og svanen. Det jeg ikke hadde regnet med var at Eva vill gjøre det det samme. Da jeg satte meg, satte hun seg også.

Eva satte seg hun også
Eva satte seg hun også
Eva lurer nok på hva vitsen er med å sitte der.
Eva lurte nok på hva vitsen var å sitte der.
Til slutt la Eva seg ned. Hun så ut på gjessene og svanen sammen med meg. Hun var flink til å slappe av.
Til slutt la Eva seg ned. Hun så på gjessene og svanen sammen med meg. Hun var flink til å slappe av.
Selv da svanen fikk jagd den en gåsa lå Eva rolig.
Selv da svanen fikk jagd den en gåsa lå Eva rolig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dolly kom opp på land til oss. Jeg tror hun håpet at vi skulle ha en godbit på lur til henne, men dessverre hadde jeg ikke det. Eva lå stille da hun kom også.
Dolly kom opp på land til oss. Jeg tror hun håpet at vi skulle ha en godbit til henne, men dessverre hadde jeg ikke det. Eva lå stille da hun kom også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Langs Drammenselva er det nesten et treningstudio. Flere steder sto det treningsapparater med forklaring på hvordan de forskjellige apparatene skulle brukes. Dette burde flere kommuner ha satt opp slik at folk kunne trene uten å måtte være innestengt på et helsestudio på solrike dager.
Langs Drammenselva er det nesten et treningstudio.

Kjempesmart med slik treningsapparater som står ute og er tilgjengelig for alle.

Vi så at flere av apparatene ble brukt av både unge og gamle. Synd det ikke er flere slike som står rundt omkring i det ganske land.

Da hadde man sluppet og vært innestengt på et helsestudio for å trene med slike apparater. Det andre som var fint med disse apparatene er at de er spredt utover slik at man må gå litt for å få brukt alle.

 

Eva og jeg tok bussen tilbake til Mjøndalen. Dette var Evas første busstur. Hun vandret litt og snuste rundt i bussen før hun satte seg.
Eva og jeg tok bussen tilbake til Mjøndalen. Dette var Evas første busstur. Hun vandret litt og snuste rundt i bussen før hun satte seg.
Eva og jeg hadde vært i Drammen siden 15:20 i dag og klokken var nå blitt 19:15 da vi satt på bussen. Nå var hun både sliten og trøtt.
Eva og jeg hadde vært i Drammen siden 15:20 i dag og klokken var nå blitt 19:15 da vi satt på bussen. Nå var hun både sliten og trøtt.

 

 

 

 

 

 

 

Det endte med at Eva la seg ned og da hun nesten var sovnet måtte vi gå av.
Det endte med at Eva la seg ned og da hun nesten var sovnet måtte vi gå av.

 

Det har vært en fantastisk dag i Drammen. Eva har fått oppleve masse sammen med meg. Vi har møtt mange mennesker og barn. Det var også en del hunder som som dukket opp på vår vandring. Noen fikk hun hilse på imens andre fikk hun ikke hilse på. Et av de spørsmålene jeg fikk mest av i dag var: «Hva er hun blanding av?» Det var ingen som hadde hørt om Korthåret Collie før. Når jeg prøvde å forklare hva slags rase hun var var det veldig mange av de unge som aldri hadde hørt om Lassie. Det forundret meg fordi jeg er ihuga bikkjekjærring og liker Lassie. De unges generasjon har vokst opp med noe helt annet en min generasjon. Litt rart å tenke på at jeg faktisk har blitt så gammel at de yngre ikke har greie på noe som min generasjon kjenner godt til.

Da jeg kom hjem til Astrid la jeg Eva i bur. Hun pep litt og så sovnet hun. Jeg tok med meg Mango, Gudny, Hilde, Berit og Mona ut på tur. Vi tok vandringen rundt i Mjøndalen. Gudny var helt på styr. Det var forresten alle sammen. Hva som gikk av dem i dag vet jeg ikke. Vi var jo på nye områder da. Dessverre hadde jeg lagt igjen retrieverbåndene hjemme så de gikk i sele.

Det var ingen som klødde etter turen da de kom inn til Astrid. Det er noe hjemme på Hadeland som ikke er bra for de firbeinte. Det er jeg sikker på nå. Lurer litt på hvor bra det er for barn, voksne og viltet på Hadeland?

Da jeg hadde gått med dem tok jeg med meg Muffin, Elma og Sala ut på tur. Astrid hadde ikke kommet hjem enda.

Jeg bruker alltid lys på mine hunder på kveldstid. Har prøvd mange forskjellige lys, men havner alltid tilbake til Orbilock. Det synes på lang avstand og jeg har festet lysene i selen slik at de sitter på ryggen av hundene. Da synes lyset i fra de fleste vinkler.
Jeg bruker alltid lys på mine hunder på kveldstid. Har prøvd mange forskjellige lys, men havner alltid tilbake til Orbilock. De synes på lang avstand og jeg har festet lysene i selen slik at de sitter på ryggen av hundene. Da synes lyset i fra de fleste vinkler.
Muffin gjorde en god jobb. Hun fikk markert det meste av gresstrå på vår vandring rundt i Mjøndalen.
Muffin gjorde en god jobb. Hun fikk markert det meste av gresstrå på vår vandring rundt i Mjøndalen.
Alt ble grundig undersøkt av de tre damene.
Alt ble grundig undersøkt av de tre damene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matrutiner ble ikke overholdt i dag da det var litt vanskelig å få gjort det på grunn av alle de andre hundene som er her. Når vi kommer hjem igjen skal rutinene opprettholdes.

Trang sa du

Jeg lurer på om Mona er synsk. I det jeg slo opp øynene begynte hun å bjeffe. Jeg ville ikke stå opp før hun holdt kjeft. Har ikke fått tenkt tanken en gang før Eva joina henne sammen med tre andre på andre siden av veggen. Nei, jeg vil ikke stå opp til den serenaden. Det å gi dem oppmerksomhet når de bjeffet ville jeg ikke. Da vil de bare fortsette. Jeg skulle IKKE stå opp enda! Dette bestemte jeg meg for, men pisseblæra mi hadde visst bestemt meg for noe annet. Jeg måtte pisse. Det var en spurt inn på do slik som bare et menneske på minst 300 år kan klare, for bløtvevet mitt og jeg er fortsatt ikke venner på grunn av fibromyalgien.

Jeg skulle til legen klokken ti, for nå trengte jeg smertestillende slik at jeg kan få sove. Slik som alle fine fruer vil ikke jeg møte opp på legekontoret i joggebukse, dessuten skulle vi reise til Mjøndalen. Jeg tok frem min nyeste olabukse som ikke er så ny, men som jeg sparer litt på. Jeg bruker den sjelden slik at den ikke skal bli utslitt. Har jo seks hunder i husholdet og da må man spare.

Har dere sett denne? Vel slik føltes det. Fankens tønneform.  Prater ikke om at buksa har tønneform, men meg, fra haka og ned til lårene. Jeg sjekket vekta. Jeg veide fortsatt det samme som jeg gjorde før jul ifjor 83 kg. Ok, da må det ha vært noen og sydd inn buksa, men på skal den og på kom den, det er jo strech for faen.

Jeg fikk vaglet meg inn i kjøkkenet på stive bein. Nå så det ut som om jeg hadde trebein.

Frokostrutinen til hundene min skulle følges og etter igår kveld kjente jeg på meg at jeg at dette måtte jeg få til.

HAH, i dag var alt tilbake til sitt gamle «jeg». Berit prøvde seg tre ganger og Mango nektet og stå bak dørstokken. Hun skulle absolutt ha forbeina på den. Jeg lot hundene være på sine respektive foringsplasser imens jeg var hos legen. Da jeg kom hjem derfra trengte jeg belte på buksa for da var den så vid i livet at jeg nesten måtte holde den opp. Fra tilstanden «støttebandasje» til, tja, aner ikke hva jeg skal kalle det jeg.

Jeg tok i bilnøklene for å låse opp bakluka. Da klikket det av glede for Hilde. I det hun klikket kom Berit løpende med Mona hakk i hæl. Blikkene deres sa alt. De skulle ta Hilde nok en gang. Jeg var parat og satte tre harde fingre i brystet på både Berit og Mona slik at de skled bortover gulvet. Da gikk Hilde etter for å ta dem. Hun fikk samme behandling. Berit og Mona prøvde seg en gang til og da behøvde jeg bare å si et høyt: «ØH.» De stoppet opp og kranglemodusen var over for denne gang. Nå var det bilrutinen som gjaldt.

Perfekt bilrutine
Perfekt bilrutine

Skal si det var en gjeng som hadde full respekt da jeg skulle gjennomføre bilrutinen for å få dem ut i bilen min Lord Morten. Det var kun Hilde jeg måtte gå inn og be komme ut. Alle de andre løp lykkelige ut i bilen. Til og med Mona gjorde dette i dag. Kanskje jeg må «banke» dem hver dag enten de gjør noe galt eller ikke. (For de som ikke skjønte den siste setningen var det en spøk) Fanken at jeg ikke filmet dette for dette var den perfekte utgaven av bilrutinen.

Jeg måtte til Strømsø Dyreklinikk for å få skrevet inn i passene til Mango og Gudny at de var vaksinert mot rabies. Da jeg var på Eiker og vaksinerte mot rabies hadde jeg glemt passene til Mango og Gudny. Strømsø er hovedavdelingen for Sinsen- og Eiker dyreklinikk. Det var dette som var målet mitt i dag, få skrevet inn vaksinasjonsdatoen og stemplet passene. Da jeg var ferdig på klinikken skulle det ha gått strake veien til min venninne Astrid Krog i Mjøndalen. Hun er oppdretter til Mango. I første rundkjøringen etter jeg kom ut av fra Strømsø klarte jeg å få rota meg ut på E18. Det var bare cirka 2 000 meter til neste avkjøring. H….. er det mulig? Jeg har da kjørt fra Strømsø før. Jeg fikk snudd og kom frem til avkjøringen mot Kongsberg og svingte av. Kjørte mot tunnelen på E134. Akkurat da jeg kjørte inn i tunnelen oppdaget jeg køen. Da kjente jeg at jeg nesten fikk panikk. Har jo prøvd kø før da jeg var på vei til et styremøte i Collieklubben. Tenk om Lord Morten skulle begynne å koke nå også. Det var nesten så jeg parkerte og tok med meg bikkjene og gikk derfra. Heldigvis var det bare et kjapt før køen beveget seg igjen.

Fra venstre: Berit, Trisha, Wilma, Mango, Mona, Gudny og Berit.
Fra venstre: Berit, Trisha, Wilma, Mango, Mona, Gudny og Berit.

 

Astrid passer Trisha og Wilma for en felles venninne av oss som heter Anne Cathrine Furnes. Trisha var kjempeglad da jeg kom, det var forresten alle sammen, men det morsomme var at Wilma, Trishas datter også syntes det var gøy at jeg dukket op.

Litt morsomt at Trisha følte seg såpass hjemme i blant gjengen min at hun la seg sammen med dem og Wilma gjorde det samme.

 

Fra forrest: Luna, Misha. Muffin på tvers bak kontakten, Stella, Sala og Elma aller bakerst.
Fra forrest: Luna, Misha. Muffin på tvers bak kontakten, Stella, Sala og Elma aller bakerst.

 

 

Astrid sine la seg på egen plass. Det er helt tydelig hvem som hører til hvor.

 

 

Eva i bur
Eva i buret

Eva måtte jeg til slutt legge i bur da hun ikke klarte å roe seg ned. Hun måtte stadig gå og sjekke de andre for så å hoppe opp i sofaen og trå på de andre. Etter to sekunder i sofaen bar det ut på en ny runde for å sjekke alle sammen. De andre begynte å bli ganske lei av henne. Etter som hun er en gjeter har hun også et litt mer stirrende blikk enn det en del andre hunder liker. Trisha var ikke helt sikker på Eva, det var forresten ikke Wilma heller. Det var ingen fare med dem, de bare syntes at Eva ble litt for intens. Det ble hun, så jeg måtte stoppe henne til slutt.

En 14,5 år gammel herremann jeg møtte i Mjøndalen
En 14,5 år gammel herremann jeg møtte i Mjøndalen

Denne eldre herren møtte jeg sammen med sin eier da jeg syklet bort på Rema 1000 i Mjøndalen. Han var bare blid. Eieren var litt lei seg for hun visste at det gikk mot slutten på denne flotte herren. Han gikk på smertestillende om dagen. Jeg var ærlig og sa at jeg ikke ville latt ham få oppleve en vinter til. Hun skjønte hva jeg mente. Jeg misunner henne ikke. Jeg har fortsatt Ice Man og de andre firbeinte vennene mine i tankene når jeg møter en eldre hund som jeg vet snart skal vandre over regnbuebroen.

 

Jeg elsker gamle hunder, men ikke at de er gamle. Jeg håper du skjønner hva jeg mener.

 

 

 

 

 

 

 

Det klør, det klør

Berit orket ikke stå opp så tidlig.
Berit orket ikke stå opp så tidlig.

Halv seks i dag tidlig ble jeg vekket av ørten mjaaAAAaauu utenfor soveromsvinduet mitt. Den en fruen, Ville Fart hadde bestemt seg for å komme inn. Jeg visste at når Ville Fart har bestemt seg for noe så har hun bestemt seg så jeg labbet/krabbet ut soveromsdøra, ut i stua og lukket opp verandadøra. Hvem var først tilbake til min soveromsdør? Jo, det var Ville Fart. Hun hadde nok tenkt å sove i min seng, men det ville ikke jeg. Jeg luftet hundene før jeg gikk og la meg igjen.

I dag klarte jeg såvidt å kravle meg ut av senga. Kroppens bløtvev er absolutt ikke på min side om dagen. Hundene var stille frem til jeg åpnet døra. Smertene i kroppen gjorde til at jeg ikke orket å lukke den igjen for å vente imens de bjeffet. Mona stresset veldig så jeg slapp ut alle de andre før hun fikk gå fri og komme seg ut. Frokostrutinen fungerte. YEAH

Okseører med humle
Okseører med humle

Da alle var ferdige med å spise og blitt luftet ble det en tur til Gran. Alle fikk være med på bilturen. Jeg fikk shoppet noen flere okseører med humle slik at gjengen har noe å gnage på. Da vi hadde besøk forsvant en del av ørene som var her. Noen ligger sikkert ute i hagen et sted også.

Da jeg prøvde å skrive litt tidligere i dag kom Mona med Angrybirden.
Da jeg prøvde å skrive litt tidligere i dag kom Mona med Angrybirden. Hun endte på gulvet.
Da Angrybirden ikke hjalp kom hun med en sko. Var heldig. Det var en sko jeg bruker inne.
Da Angrybirden ikke hjalp kom hun med en sko. Jeg var heldig, det var en sko jeg skulle bruke inne. Jeg hadde fjellstøvlene på beina.

 

 

 

 

 

 

 

 

Eva sjekker at det er nok til alle.
Eva sjekket at det er nok til alle.
Gudny klarte å klore til seg ett.
Gudny klarte å klore til seg ett.

 

 

 

 

 

 

 

Stakkars Mango og Hilde, de fikk ingen de. Det var kun de som de andre hadde som var bra nok.
Stakkars Mango og Hilde, de fikk ingen de! Det var kun ørene som de andre hadde som var bra nok.
Mona og Berit hadde i hvert fall forsynt seg bra. De hadde til og med noen ekstra.
Mona og Berit hadde i hvert fall forsynt seg bra. De hadde til og med noen ekstra.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var gjengen klar for dagens tur. Vi trengte bare å vente på Catharina og hennes gjeng.
Mona og Berit fikk på dresser i dag fordi det hadde regnet og det er vått ute. De blir begge veldig frøsne da pelsen dere suger vann og ikke isolerer noe.
Så var alle klare. Catharina hadde akkurat parkert utenfor så det var bare å gripe båndene å sette av sted.
Så var alle klare. Catharina hadde akkurat parkert utenfor så det var bare å gripe båndene å sette av sted.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hater piggtråd. Trodde det var forbudt jeg nå.
Jeg hater piggtråd. Trodde det var forbudt jeg nå.
Mona klarer de merkeligste ting. Hun klarte faktisk å gå ut av dressen som var innenfor selen. Den sitter fortsatt på. Det der har jeg aldri sett før.
Mona klarer de merkeligste ting. Hun klarte faktisk å gå ut av dressen som var innenfor selen. Selen sitter fortsatt på. Det der har jeg aldri sett/opplevd før.
Tur ble det på oss alle sammen. Koselig å labbe rundt sammen med Catharina og de firbeinte.
Tur ble det på oss alle sammen. Koselig å labbe rundt sammen med Catharina og de firbeinte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var ikke så koselig da vi kom inn igjen. Alle hundene løp rundt. De slikket seg på potene og noen ganger beit de i potene sine. Berit sparket bakut flere ganger for liksom å få fjernet noe som jeg ikke kunne se fra potene sine. Mona stakkars løp rundt og så ut som om noen hadde slått henne. Til og med Eva spiste på potene sine.

Det endte opp med at jeg ringte opp til Catharina for å høre om hennes hunder klødde. Det gjorde de. Hun trodde det kunne være halmstubben som står igjen på jordet ovenfor her jeg bor.

Jeg har mistanker til noe annet og det er sprøyting. Vi gikk nemlig på jordekanten hvor de har sådd vinterkorn eller hva det nå heter.

Er dette et levelig sted? Vel vi får gå over til skogturer frem til snøen kommer så får vi se.

Kveldsrutinen i kveld var som å fore en haug med hodeløse høns. Selv Eva skjønte ikke hva «ytterste» betydde. Hun vimset rundt, det samme gjorde alle sammen unntagen Gudny og Berit. Hva fanken skjedde? Det har jo vært Berit som ikke vil bli i ytterste gangen når jeg gjør klar maten deres og setter den ned på de forskjellige foringsplassene.

De fikk mat til slutt, men akkurat da tror jeg at jeg hadde solgt hele hurven til noen som hadde kommet og bydd meg fem kroner.

Sprøytemidler er farlig

Frokostrutinen gikk ikke så bra i dag. Både Mango og Berit prøvde seg ved å gå langt ut i den innerste gangen. Blir mildt sagt litt oppgitt. Vel, å gi opp skal jeg ikke gjøre.

To hester, to hunder og to mennesker
To hester, to hunder og to mennesker. Beklager bildekvaliteten.

 

Da jeg kjørte hjemmefra havnet jeg bak denne gjengen. Det så veldig koselig ut.

En hest foran og en bak, to hunder løpende ved siden av i bånd og to damer som satt i kjerra og skravlet. Lenge siden jeg har sittet bak en hest.

 

Naboen min som eier Brigg ringte i dag. Forrige onsdag måtte hun til veterinær med to av sine hunder. Hun hadde oppdaget en kul under poten til Brigg, sår i hodet på Alvin. Emil har også fått sår nedover beinet nå og Collin er slapp.

Den fredagen vi kom hjem i fra veterinær med Brigg sprøytet bonden som har jordet nærmest henne. I helgen sprøytet bonden også. Nå har hun altså fire hunder som er syke igjen. Veterinæren og dyrepleieren  har ingen annen løsning enn at det er sprøytemidler som gjør hundene syke. Det stinker av svovel borte hos henne. Naboen min har også mye vondt i hodet etter at hun har flyttet opp dit. Hun har faktisk tenkt på å flytte på grunn av all sprøytingen til den som forpakter nabojordet.

Naboen min prøvde å få kjøpt flakser til vannprøver på apoteket som hun ville sende inn. Det fikk hun ikke lov til, det måtte hun hente på kommunen. Eieren av jordet kan få utlevert slike flasker på apoteket, men så er hun gårdseier. Jeg kjenner at jeg begynner å lure litt og skremt er jeg.

Kveldsrutinen for kveldsmaten var et evinnelig kaos. Trodde ikke det var mulig, men i kveld prøvde alle seg unntagen Berit. Hva i all verden skjedde? Jeg kjenner at matrutinen kan seile sin egen sjø snart.

Matrutinen ser ut til å være på plass

Kun Mango og Berits skygge
Kun Mango og Berits skygge

I dag ble jeg stolt da vi holdt på med frokostrutinen. Jeg så et hode som stakk frem og det var Mango sitt. Det var så vidt jeg så skyggen til Berit. Jeg knipset i fingrene og pekte ut om ytterste gangen. De rygget pent tilbake bak dørterskelen. JIPPPPPPIIIiiii  Bra start på frokostrutinen i hvert fall.

Sånn så det ut da jeg kom tilbake til gangen.
Sånn så det ut da jeg kom tilbake til gangen.

 

Da jeg hadde satt ned matkoppene på de forskjellige plassene var tilstanden denne da jeg kom tilbake til gangen. Dermed forsvant den stoltheten. Jeg hadde mest lyst til å skjære tenner akkurat da altså.

 

 

Alt ble nesten riktig da jeg sendte dem en og en til matstasjonene deres. Mona måtte selvfølgelig gå i feil bur. Det er bare bagateller på dette nivået i hvert fall. I dag satt matrutinen i sikringsboksen. Denne er jeg litt stolt av. Spennende å se om det fungerer i kveld.

Mona og Berit satt i bur i dag da jeg var borte. De andre var løse i gangen. Dette fordi jeg er redd for at det skal bli slåssing når jeg er borte/og før jeg kommer inn døra. Da jeg kom hjem stresset hele gjengen seg opp som vanlig. Dette er visst noe jeg trenger å trene på også. Vel all trening er bra trening synes jeg når man driver med hund. Har ikke funnet opp kruttet for dette problemet enda, men det kommer vel.

For en utsikt!
For en utsikt!

 

For en utsikt. Jeg har hørt at bak skyene er himmelen alltid blå, det stemmer vel for tåke også?!?!?!?

 

 

 

 

Første kunde hos Odins bad i dag var en flott storpuddel. Det var en snill herre. Kan vel si at det føltes som om gutten ikke var gredd på minst 300 år. Han måtte klippes helt ned. Eieren hadde i hvert fall klippet gutten slik at han kunne se. Dessverre glemte jeg å ta bilde av ham da han var ferdig. Dere får ta mitt ord på det når jeg sier at han ble fin.

Første kunde hos Odins bad i dag
Første kunde hos Odins bad i dag
Hjemmeklipp
Hjemmeklipp

 

 

 

 

 

 

 

Kunde nummer to var en Amerikansk Cocker. Han ble litt sinna på oss da vi klippet under potene på det venstre forbeinet hans. Ved nærmere undersøkelse fant Catharina rester i fra halm fordi han har vært ute på jordene og løpt. Så til dere som har hunder med mye pels under potene og mellom tredeputene pass på at det ikke sitter noe der.

Kunde nr. to
Kunde nr. to
Endelig glad igjen og ferdig med klippen.
Endelig glad igjen og ferdig med klippen.

 

 

 

 

 

 

 

Maria og papegøyebabyene
Maria og papegøyebabyene

 

Da Catharina og jeg dro sto Maria inne i buret hos papegøyeungene. Vi lot henne bare bli der for da vet vi hvor hun er.

Til vårt forsvar så det ikke ut til at hun misslikte seg der inne.

 

 

Assistenten min
Assistenten min Berit.

 

Siden jeg har begynt å blogge har jeg også fått meg en assistent. Det er ikke alltid assistenten er like flink til å taste som det jeg er. Vel det vil si hun er flink til å taste, men ikke slik at jeg forstår hva som skrives av henne. Jeg er ikke så veldig fornøyd med at hun kommer opp på spisebordet. Tok et bilde før hun ble løftet ned.

 

 

Heidi Line og Catharina
Heidi Line og Catharina er de sprekeste på tur.
Småjentene
Så kom jeg og småjentene labbende bakerst.

 

 

 

 

 

 

 

Anna setter igang leken
Anna satte igang leken

Mor Anna først, med Brage hengende i nakken. Kelly nummer tre som prøver å nå igjen de to første. Så er det Brage som er nummer fire og Eva til slutt.

 

Neste treff
Neste treff

 

Noen ganger er det farlig å ha liten hund. I hvert fall når det kommer dalende et tonn med hund.

 

 

 

Fra venstre: Hilde, Berit, Mona, meg, Gudny, Mango og Ev
Fra venstre: Hilde, Berit, Mona, meg, Gudny, Mango og Eva.

 

 

Vi nærmet oss slutten på turen og jeg var gjennomsvett. Alle jentene var i bånd da vi gikk gjennom et boligfelt.

 

 

Brage the Collienose
Brage the Collienose. Heidi Lines sønn.

 

Heidi Line klarte ikke dy seg og måtte ta et bilde av sin sønn. Jeg klarte heller ikke å la være å legge det ut.

 

 

Mango vil ha førstevalget
Mango vil ha førstevalget

Kvelden nærmet seg og da vi kom hjem fylte jeg lekekassen til jentene med okseører og grisehaler. Mango var den som passet på å fikk velge først. Det sa hun klart i fra om til de andre.

Alle fikk et hver og dermed ble det stille. Vel stille er det ikke når fem små og en stor dame tygger grisehale. Alle valgte haler først. Da de var spist sto turen for okseørene. Eva gnagde på et til det ikke var bra nok. Da var Hilde heldig og arvet et påbegynt øre. Det liker hun best.

Eva og griseøret
Eva og grisehale
Gudny med sin grisehale
Gudny med sin grisehale

 

 

 

 

 

 

 

Mona må snuse litt etter å ha fått det opp i sofaen.
Mona må snuse litt etter å ha fått det opp i sofaen.
Mango holder godt fast
Mango holder godt fast

 

 

 

 

 

 

Berit er godt i gang med sin grisehale
Berit er godt i gang med sin grisehale
Hilde er en Petit Brabancon. De er ikke store, men store i kjeften er de.
Hilde er en Petit Brabancon. De er ikke store, men store i kjeften er de.

 

 

 

 

 

 

 

 

Gudny på kommoden.
Gudny på kommoden.

Rutinen for kveldsmaten var ikke så fin akkurat. Berit kom ørten ganger imens jeg gjorde istand maten og da jeg ropte på de andre prøvde hun seg. Da det var hennes tur ville hun ikke inn i buret. Gudny la seg på kommoden i den ytterste gangen. Den er i hvert fall fem ganger så høy som henne. Det var kun tre av jentene som spiste i kveld. Bare rullepølsa Mango, Hilde og Eva spiste opp maten sin.

Diaré og nyvaskede hunder

Dette er ikke drømmen
Dette er ikke drømmen

Mona lå i senga mi i natt noe som resulterte i at jeg våknet flere ganger. Ikke fordi hun var urolig, men jeg var redd for at hun frøs. La dyna over henne og sovnet igjen. Hvor mange ganger jeg gjorde dette i natt aner jeg ikke. Kroppen min er ikke helt på stell enda. Den er fortsatt vond. Ikke for det, jeg har ikke hatt en smertefri dag på mange år.

Da jeg våknet hørte jeg de andre hundene bjeffe og skjønte at de begynte å bli utålmodige. Jeg sto opp og Mona fulgte på. Da jeg åpnet soveromsdøra møtte det meg en eim som jeg helst ikke vil beskrive. Der fikk jeg igjen for søket etter leverbiter igår. Jeg fikk åpnet grinda til bingen og løp med jentene mot verandadøra. Mona prøvde å ta Hilde på veien ut. Jeg fikk stoppe Mona og satte henne på plass. Denne gangen hjalp det ikke med tre fingre i nakken. Hun prøvde å løpe mot Hilde. Jeg måtte faktisk løfte henne opp i nakkeskinnet, bare slik at forbeina kom over gulvet. Da roet hun seg. Dette resulterte i at Hilde ikke ville gå ut sammen med de andre.

Jeg luftet Hilde foran huset. Samtidig kom fruene inn og spiste frokost. Fruene er kattene mine, Zelda og Ville Fart.

Jeg satte igang med å vaske binge og hundemadrass. Så måtte jeg vaske resten av gulvene også. Nå skulle jeg ønske at jeg ikke hadde et nedslitt tregulv i stua.

Hilde satt pent og ventet
Hilde satt pent og ventet

Jeg visste at jeg måtte opp til Catharina for å bade hundene. Jeg orket ikke å la dem fly rundt og lukte møkk. Den eneste som var inne var jo Hilde så jeg tenkte at bilrutinetrening på henne ville bli fint nå. Hun prøvde seg bare en gang. Jeg snakket til henne og hun gikk tilbake inn i gangen og satte seg pent ned og ventet da jeg gikk for å åpne bakluka.

 

Bilrutinen med Hilde var helt perfekt i dag.

Jeg ville ikke slippe de andre inn i huset før jeg hadde badet dem. Jeg slapp en og en ut av grinda foran huset. Jeg hadde spurt Catharina så det var greit for henne at jeg badet hundene.

Dermed var det bare å reise til andre siden av dalføret for å bade hunder. Jeg luftet hennes hunder imens jeg badet mine.

Eva klar i badekaret
Eva klar i badekaret

Første jente ut var Eva. Hun var bare kjempeglad for å slippe ut av bilen. Da det gikk opp for henne at hun ble våt av det jeg gjorde gikk gleden over.

Shampoo ble brukt og damen ble skinnende ren. Det lukter i hvert fall ikke møkk av henne lengre. Jeg slapp henne opp til Anna, Odin og Kelly. Da kunne Eva tørke i solen imens jeg badet resten av gjengen.

 

Hilde i badekaret
Hilde i badekaret

Så var det Hilde sin tur. Hun var lykkelig for å slippe ut av bilen hun også, men lykken gikk raskt over da hun ble satt i badekaret. Der har hun vært før og vet at dette ikke er gøy i det hele tatt.

Et laaaangt fortvilet blikk ble sendt meg. Hilde var over seg av lykke da hun fikk komme opp på verandaen i solskinnet sammen med Anna og søsknene til Eva, Odin og Kelly.

 

Berit ble våt
Berit ble våt

Berit hater vann. Som dere kan se av blikket vet jeg ikke helt om jeg har fått influensa nå.

Berit er ikke glad i regn, badestrender og kan godt klare seg uten dette blanke våte bortsett i fra når hun er tørst.

Verandaen ble redningen for henne også.

 

Mango ville ikke ut
Mango ville ikke ut

 

Mango ville ikke ut av bilen en gang. Hun har vært med på dette før og er like glad i vann som Berit. Mango krøllet seg rett og slett sammen så langt inne i buret som hun kunne komme. Det hjalp ikke for hun slapp ikke unna dagens bad.

Det fryktsomme blikket hun sendte meg gjorde at jeg nesten lot henne slippe, bare for å ha sagt det.

 

Har Mango eksplodert
Har Mango eksplodert

Mango så ut som hun hadde eksplodert da hun var ferdig.

Må le litt av henne. For det å få tørket seg er veldig viktig og da gnis skjegget på alt som er i nærheten. Om det er et buksebein med et menneskebein inni, om man sitter med en rein overdel eller om det er gress spiller ingen roll, bare det er noe å gni seg på.

 

Gudny er klar for dagens vask
Gudny er klar for dagens vask

 

Gudny var klar for dagens vask. Hun var veldig glad for å komme ut av bilen. Det å måtte opp i badekaret var heller ingen problem.

Det varte bare til det gikk opp for henne hva det var hun skulle.

 

Den vakre Gudny
Den vakre Gudny

 

Gudnys blikk var ikke noe bedre enn noen av de andres da de ble våte. Hun prøvde til og med å dempe meg ved å slikke seg rundt munnen. Men her hjalp det ikke med noen demping av matmor altså. Bade måtte hun.

 

 

Riste seg er hun god på. Jammen klarte jeg å få et bilde av det i bevegelse. Etterpå var det Gudny som så ut som om hun hadde eksplodert. Jeg synes hun er litt søt jeg da.

Gudny rister seg
Gudny rister seg
En ferdig ristet og eksplodert Gudny
En ferdig ristet og eksplodert Gudny

 

 

 

 

 

 

 

Mona trist!
Mona trist!

Mona sto for tur. Hun hadde ventet tålmodig i bilen og kom kun med tre bjeff da hun ventet. Hun har kun blitt badet her noen ganger før. Kanskje hun husker de gangene, for hun maste ikke om å få komme ut av bilen.

Ingen kan se så trist ut som Mona.

 

Soltørking
Soltørking

 

Jeg lot alle hundene få være opp på verandaen hos Catharina en stund. Dette for at de skulle tørke i sola.

 

Gudny på to
Gudny på to

 

 

Gudny er flink til å gå på to bein. Vinke gjør hun også. Jeg har ikke trent på den øvelsen. Hmm, jeg bør sette på kommando hver gang hun gjør dette slik at hun kan gjøre dette når jeg ber henne om det også.

 

Søk etter rester fra igår
Søk etter rester fra igår

 

Da vi kom hjem fant noen av jentene ut at det fortsatt var igjen litt godbiter i gresset fra igår.

 

 

img_1493

 

Løvetannen klamrer seg fortsatt til sommeren. Selv med en bæsj imellom.

 

 

Berit er klar for pelsstell
Berit er klar for pelsstell
Pelsen under potene og klørne ble klippet
Pelsen under potene og klørne ble klippet.

 

 

 

 

 

 

 

Nå synes Berit det er nok
Nå synes Berit det er nok
Så var det godbittid og det var smaskens
Så var det godbittid og det var smaskens

 

 

 

 

Monas tur til å bli stelt
Monas tur til å bli stelt

 

Vakker ble hun da hun var ferdig
Vakker ble hun da hun var ferdig.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mango er klar for kloklipp
Mango er klar for kloklipp
Mango var klar for godbit også.
Mango var klar for godbit også.

 

 

 

 

 

 

Gudny hoppet like godt opp på bordet selv. Jeg trodde ikke at hun skulle klare det selv med stolen til hjelp
Gudny hoppet like godt opp på bordet selv. Jeg trodde ikke at hun skulle klare det selv med stolen til hjelp
Gudny ferdig og godbit forventes
Gudny ferdig og godbit forventes

 

 

 

 

 

 

 

Eva venter på pedikyr
Eva venter på pedikyr
Da Jorunn kom hjem ble det liv. Nå har hun kjøpt seg pistol slik at hundene ikke skal overfalle henne lengre. Vel, det brøy ikke Eva seg om.
Da Jorunn kom hjem ble det liv. Nå har hun kjøpt seg pistol slik at hundene ikke skal overfalle henne lengre. Vel, det brøy ikke Eva seg om. Tøff hund som ikke lar seg true av en pistol i plastikk.

 

 

 

 

 

 

Hilde fikk sitt stell hun også, men jeg glemte å ta bilde av henne.

Alle holdt seg bak dørstokken.
Alle holdt seg bak dørstokken. Beklager bildekvaliteten.

Under kveldens matrituale var alle sammen bak dørstokken. Ingen var på den. Nå ble jeg litt stolt.

Stoltheten varte ikke så lenge da både Mango og Berit prøvde seg, men de ga seg faktisk etter ett tilsnakk.

Vel, de sto da bak dørstokken i hvert fall.

 

Berit prøvde å følge på da jeg ba Mona og Eva om å gå til sine matkopper. Fikk stoppet henne og hun fikk ikke gå før hun var bak dørstokken.

Bursdagsfeiring og godbitsøk

Tallulah Thomines bursdag
Tallulah Thomines bursdag

Tallulah er mitt eldste barnebarn og i dag feiret vi bursdagen hennes. Den var egentlig for noen dager siden, men det spilte ingen rolle for en liten prinsesse bare dagen ble feiret.

En litt stolt frøken fikk kake først i dag.

 

 

Lexi Luna og Kent-Marius
Lexi Luna og hennes onkel Kent-Marius. Min yngste sønn.

 

 

Det var flere som sto og ventet på kake. Disse to sa i hvert fall ikke nei.

 

 

 

Min datter
Min datter

 

 

Jeg lurer på om min datter begynner å bli verpesyk. Jeg håper det i hvert fall. Dette er hennes samboer Max og hennes niese Lexi på dagens feiring.

 

Min eldste sønn
Min eldste sønn

 

 

Min eldste sønn med Tallulah hengende i armene. Nå syntes hun det var leketid. Hva gjør man da?

 

 

Tallulah i farta
Tallulah i farta

 

 

Jo, man blåser opp et hoppeslott med sklie. Da får både store og små brukt litt energi.

 

 

 

Godbitsøk
Fra venstre: Gudny, Mona, Anna, Brage, Eva og Hilde. Mango sitter i forkant og driter.

Siden jeg hadde vært borte en stund i dag, har ni hunder i hus og kroppen ikke er helt god fant jeg ut at godbitsøk i hagen er en fin aktivitet. Jeg fant leverbiter og kastet dem utover plenen.

Ikke dårlig å få syv av ni hunder i et bilde.

Syv av ni
Bak fra venstre: Gudny, Eva, Mango. Foran fra venstre: Mona, Hilde, Brage og Sven

 

 

Sven var også med, men Berit ville ikke ut å søke etter godbiter.

 

 

 

 

Det kan se brutalt ut når to valper på seks måneder leker, men venner er de.

Etter bursdagen dro jeg en tur til Catharina slik at jeg fikk matet hamsteren jeg og undulaten jeg passet. Samtidig vasket jeg klær. Nå har alle jentene nyvaskede tepper i bilburene sine.

Det viste seg at Catharina og Heidi Line kom hjem i kveld. Jeg hentet Sven, Brage, Anna og Eva og ventet på at damene skulle ankomme fra Danmark.

Kveldsrutinen var litt kaotisk i dag. Jeg hadde jo forandret litt på rutinene da Anna, Brage og Sven var her. Litt omplassering på matplasser etc. Resultatet jeg satt igjen med var at Berit og Mango prøvde seg. Med tilsnakk gikk det faktisk veldig bra så jeg får være fornøyd.

Fant jeg løsningen på bjeffeproblemet?

Brage, broren til Eva og Sven en Silky Terrier skal være her i helgen. Dette er Heidi Line sine hunder. Skal si Eva ble glad over å se broren sin igjen. Jeg så dem ikke på to timer etter at Brage kom. De lekte ute i hagen i to hundre kilometer i timen. Jeg ventet egentlig bare på at de skulle sveve forbi vinduet for så fort går det der ute. Jeg kunne høre trampingen deres der de løp.

Eva prøvde å stjele godbit i fra hånden min da jeg skulle gi en til Berit. Eva bet til. Da lot jeg som jeg ble sint og dyttet til henne. Jeg ble veldig bestemt i bevegelsene mine og jammen fikk jeg en lydhør gjeng.

Da frokosten deres skulle serveres trengte jeg bare å prate til Berit en gang og hun ble i ytterste gangen. Imens jeg lagde mat til dem tenkte jeg litt over hvordan Ice Man var i forhold til jentene. Han var veldig streng og det hendte han la dem ned og sto over dem. De fikk pent ligge til de hadde roet seg.

Akkurat da gikk det opp et lys for meg. Jeg satte igang. Jeg beholdt den bestemte kroppsholdningen og det bestemte tonefallet da jeg ga dem kommandoer. Det var ingen som mukket.

Da vi skulle ut i bilen ba jeg dem vente, bak innerste dørstokken. Jeg visste på forhånd at Mona ikke ville komme. Hun ville løpe ut i stua og det stemte. Jentene prøvde seg bare en gang hver og etter det ble alle der jeg hadde bedt dem om å være.

Da jeg ropte på dem en etter en, kom de. Alt virket helt perfekt. Selv om Mona ikke ville ut i bilen. Hun er ikke så veldig glad i å kjøre bil så jeg hentet henne etter å ha ropt på henne en gang. Jeg måtte først en tur til Gran. Ja, de bjeffet, men intensiteten i bjeffingen var heldigvis ikke så ille da jeg parkerte bilen.

Neste stopp var Roa. Jeg stirret hardt på dem da jeg parkerte foran den nye ungdomsskolen. Passet på å gjøre det før de rakk å starte bjeffingen. Da jeg åpnet bakluka var det kun litt piping og pesing i fra Mona. Jentene var stille. De prøvde å bjeffe et par ganger da det kom folk. Spesielt da det kom en liten gutt med en Pomeranian. Jeg rettet meg opp i ryggen, satte brystkassa frem og trampet mot bilen imens jeg stirret på dem. Det var nesten ikke til å tro det som skjedde. Jentene ble stille. Mona prøvde å fortsette, men jeg stirret, stirret, stirret, stirret og stirret til hun ga seg.

Fant jeg løsningen på bjeffeproblemet? Jeg tok ut en og en av bilen. Satte på dem bånd og var klar for å gå. Da begynte spetakkelet nok en gang. Denne gangen ga jeg meg ikke før de ble stille.

Dette gjorde jeg på den måten at når de prøvde å dra frem gikk jeg rundt og foran dem. Det ble stille, jeg fikk ordnet båndene og var klar til å gå. De hadde seler i dag så jeg lot dem gå foran. De tullet litt med båndene og jeg måte knyte båndene opp flere ganger i begynnelsen, men det gikk bedre etter hvert.

Jeg gikk fortsatt med rett rygg, brystkassa frem og bestemte skritt. Følte at jeg hadde selvtillit der jeg gikk. Inne meg var jeg som gelé. Da vi kom frem til et hus med en stor hund på verandaen bjeffet hunden på oss. Jeg glemte helt at mine ville sette igang å bjeffe. Jeg sa med en bestemt stemme at de skulle gå frem. Mango og Gudny var de eneste som kom med et par boff. Jeg satte tre fingre i nakken på dem. Jammen ble det stille. Vi fortsatte å gå. Da vi gikk forbi en hage med en mann og gressklipper reagerte bare Berit og Mona. De er ikke glade i motoriserte objekter. Det kom bare et par tre bjeff i fra dem.

Vi fortsatte turen vår og på daværende tidspunkt var jeg gjennomsvett. Jeg kunne like så godt at gått rett ut av en dusj og bare kledd på meg.

De var flinke i båndene nå. Litt tullball ble det da de skiftet plass, men vi kunne fortsette å gå da båndene ikke var blitt så veldig korte. Da vi rundet en sving dukket to koselige damer opp. Gudny, Mango, Mona, Berit, Eva og Hilde satte igang med sitt vante rituale å bjeffe. Hadde jeg hatt en tennisrekkert hadde jeg sendt dem rett opp til månen.

Jeg gjorde slik jeg hadde gjort det ved bilen. Jeg gikk rundt og foran dem. Satte tre fingre i nakken på den som bjeffet. Jeg måtte faktisk ta i litt denne gangen. Det hjalp, de roet seg og jeg fikk pratet litt med damene. Eva klarte å komme seg frem og hoppet opp på en av dem. Hun het Eva hun også. De andre fulgte på, men denne gangen bjeffet de ikke. Ikke var det meningen at de skulle hilse heller. Kjente at frustrasjonen seg innover meg selv om det ikke hjalp.

Vi fortsatte turen vår og kom frem til en hage hvor det var to Dvergschnauzere. De bjeffet, jeg klarte å stoppe mine ved å gå foran dem igjen og vi forlot ikke stedet før de holdt kjeft. Akkurat da vi skulle gå videre dukket de to damene opp igjen. Damen som het Eva syntes det var kult at min Eva het Eva. Det var sikkert derfor min Eva var så begeistret for Eva vi møtte, de var jo tross alt navnsøstre mente damene. De hilste på alle hundene for nå forsto de at jentene mine ikke var aggressive. Heldigvis at de ikke er det selv om de høres slik ut.

Vi satte kursen mot bilen. Hunden på verandaen bjeffet et par ganger, mine svarte ikke. Da ble jeg utrolig glad. Jeg sa: «Gå frem» til dem og hundene gikk. Jeg roste dem med stemmen da de gikk frem. Jeg forklarte en mann som drev å klippet en hekk at jeg ikke pratet med meg selv og han skjønte hva jeg mente da han så alle jentene mine. Han hadde gitt meg et rart blikk da jeg sa:»Gå frem», for så å rose.

Vi møtte også en ekvipasje da vi var på gangveien foran ungdomsskolen. Da jentene mine oppdaget dem klarte jeg å roe ned jentene. Jeg kan ikke tro det. En tur uten en masse lyd da vi møtte folk, gressklipper og hunder.

Satte gjengen i bilen. De prøvde å bjeffe, men jeg trampet mot bilen med rak rygg, brystkassa frem og stirrende blikk. Da jentene var satt inn i bilen gikk ekvipasjen forbi bilen min. Jeg måtte stirre dem i senk noen ganger. Fra å være hunder som bjeffet nesten ustanselig bare jeg parkerer, til å klare å stoppe dem når det går en ekvipasje forbi er helt utrolig.

Det kom folk, det kjørte biler forbi og det gikk folk med hunder forbi. Jeg klarte å få dem til å holde kjeft. Mona var den vanskeligste, men jammen i meg klarte jeg det med henne også. Berit ble irritert på meg til slutt og prøvde å få bjeffet vekk stirringen min. Jeg ga meg ikke med å stirre før hun ble stille.

Hvis dette fungerer så bra som det ser ut til vet jeg hva jeg har gjort feil. Jeg har rett og slett vært for mild i behandling av mine hunder. Jeg mener ikke at man skal banke en hund eller noe slikt, men jeg for min del må være mer bestemt og fortelle dem at det de gjør ikke er tillatt. Det gjorde Ice Man og det var vel derfor det ikke var noen alvorlige slåsskamper da han levde.

Alle jentene fikk trent på «på plass», «holdt» og «apport». «Holdt» betyr at hunden skal sette seg automatisk når man stopper etter å ha gått med hunden på plass. Det var gøy å trene i dag. Jeg måtte trampe bort til bilen noen ganger, men for det meste av tiden var gjengen stille.

Vi trente i til sammen i 5.5 time i dag. Selvfølgelig med mange pauser innimellom.

I dag hadde jeg en gulldag.

Er det noen som ønsker møtetrening så gi meg beskjed. Jeg blir mer enn gjerne med, men ikke lengre unna enn cirka en time fra Hadeland.

Gjengen og Ida Naemy
Bakerst: Ida Naemy. Fra venstre bakerest: Mona, Anna, Brage (m/sele). På venstre side av den lille røde har vi Gudny, den lille røde Hilde og så Eva. Foran fra venstre: Mango og Berit.

Da vi kom hjem kom min datter Ida Naemy og bonusbarnebarnet mitt Kaya. De ble med meg på tur. Og det var flott da fikk jeg litt hjelp siden jeg har ni hunder her denne helgen.

Den turen var litt kaotisk, med hunder som dro i båndet. Bjeffing i fra Brage med akkompanjement av Sven. Mine klarte jeg å stagge. Jeg kunne nesten ikke tro det, men de holdt kjeft.

Så var kvelden kommet og det var på tide med mat. Hundene måtte bare hvile litt før jeg turte å gi dem noe etter turen. Alle gjorde som de skulle, selv om jeg måtte forandre litt på plassene de skulle spise.

For en herlig dag altså.