Lexi har bursdag

I natt fikk alle seks hundene ligge i senga. Det gikk faktisk greit. Jeg kan ikke huske å ha våknet en eneste gang i natt.

Da frokosten skulle gjøres klar for servering hadde gjengen problemer med å stå bak dørstokken. De luktet at jeg blandet i våtfor i maten deres. Imens jeg blandet kikket det seks hunder rundt dørkarmen for å se om jeg ble ferdig snart. Jeg måtte føyse dem tilbake. Burde egentlig ha tatt bilde først, men mobilen lå i stua.

Fru Ville Fart lå på sin vante plass oppe på hattehylla. Hun synes det er kaldt og ekkelt ute på denne tiden av året. En utrolig søt snute synes jeg.

Fru Ville Fart på hattehylla
Fru Ville Fart på hattehylla
Begge fruene var ferdige med nattens hvil og var klare for å gå ut en tur.
Begge fruene var ferdige med nattens hvile og var klare for å gå ut en tur.

I dag var det Lexis (mitt yngste barnebarn) bursdag. Den måtte jo feires. Roy Are (min sønn) skar opp ostekake til Lexi. Den kakebiten var stor. Lexi og jeg delte den. Hun spiste geleen og jeg spiste resten. Begynner å føle meg litt som en skuledunk når jeg er sammen med mine barnebarn. 🙂

Lexi og ostekaka
Lexi og ostekaka
Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med pakker. Det gikk bra med hjelp av pappan hennes.
Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med pakker. Det gikk bra med hjelp av pappa´n hennes.
Kaya storesøster) i en alvorlig samtale
Kaya (storesøster) i en alvorlig samtale.
Tallulah syntes det var dårlig gjort at hun ikke fikk åpne pakken til lillesøster.
Tallulah syntes det var dårlig gjort at hun ikke fikk åpne pakken til lillesøster.
Her sitter Tallulah i ensomheten og bare venter på at innholdet skal kunne komme ut.
Her sitter Tallulah i ensomheten og bare venter på at innholdet skal kunne komme ut.
Endelig var det noen voksne som forbarmet seg over gaven til Lexi slik at Tallulah fikk lekt med gaven.
Endelig var det noen voksne som forbarmet seg over gaven til Lexi slik at Tallulah fikk lekt med gaven.

Jammen er det stille her i dag. Det er tydelig at de savner Mona. Lite bjeffing har det vært også. Selv om Gudny må kjefte på pippene innimellom når de flakser med vingene.

Matrutinen for kvelden var helt på tryne. Det var nesten så jeg satte gjengen ut på verandaen. Til slutt måtte jeg virkelig bruke mørk stemme. Det hjalp. Alle ventet denne gangen på sin tur. Til og med Berit holdet seg bak dørstokken.

Tenk en dag uten et eneste hundebilde. Ikke dårlig det på en blogg som er om hund. Vel jeg ljuger litt har tatt et bilde, men det skal gjemmes til jeg er ferdig med å sy det jeg har begynt på i dag.

God natt!

Lykke til Mona

Mona lå bare og ventet på at jeg skulle klø henne.
Mona lå bare og ventet på at jeg skulle klø henne.

I går kveld lot jeg Mona få ligge hos meg. Vi måtte jo ha en siste kosestund før hun reiste. For en herlig liten dame. Prøv å gjett hvem som hadde startet på løpetid i løpet av dagen….Jo, Mona…

Jeg fikk vel gjøre det da lydig som jeg er.
Jeg fikk vel gjøre det da lydig som jeg er.

Det var kommet litt snø i løpet av natta og det likte Eva. Dette var hennes første møte med snø og forundringen var stor da hun oppdaget det tynne laget med hvitt som lå ute på verandaen. Hun prøvde å lukte, men så var det det da at hun måtte på do.

Da Eva kom opp igjen på verandaen klarte hun å nyte snøen i tre sekunder før hun syntes det var gjevere at jeg sto ute og frøs. Da var det liksom som om hun hadde sett dette tusen ganger før. Jeg gleder meg til til det kommer 10 cm med hvitt teppe. Da vil hun få sjokk. Hun lærte en ting og det var at det ikke er lurt å snuse ned i snøen.

Matrutinen har fått en ny sperre. Eva fant nok ut at det var på tide hun tro til når det gjaldt å holde resten av gjengen bak dørstokken. Hun er jo gjeterhund må vite. Bare synd at hun ikke la seg bak dørstokken sammen med de andre.

Eva passet på at de ikke gikk for langt over dørstokken ser det ut til.
Eva passet på at de ikke gikk for langt over dørstokken ser det ut til.

Alt av utstyr Mona skal ha med seg er pakket. Maten har blitt puttet i en liten fórdunk sammen med bitepinner, mat-/vannkopp, Angrybirden henne, pass, regndress, tynt dekken og leiebånd. Frøkna har arvet Gudnys dekken da det er for lite til Gudny. Regndressen er vasket og nå er hun reiseklar. Inni meg var jeg ikke klar til å levere Mona, men jeg vet hun får det godt.

Mona måtte undersøke om alt var pakket.
Mona måtte undersøke om alt var pakket.
Bitepinnene måtte testes før vi dro slik at hun var sikker på at det var av rette slaget.
Bitepinnene måtte testes før vi dro slik at hun var sikker på at de var av rette slaget.
Da jeg satte frem buret var labbet hun inn i det og la seg. Da var hun klar.
Da jeg satte frem buret labbet hun inn i det og la seg. Da var hun klar.

Ingunn, oppdretteren til Mona måte vente på meg og vise vei. Vi klarte å kjøre feil og det er visst både Ingunn og jeg dyktige på. Det var ikke store feilen da, vi hadde kjørt cirka 50 sekunder for langt. Ingunn hadde med seg registreringspapirene til Mona. Veronika fikk hilse på moren, faren til Mona, samt Berit og halvsøsteren Tora. Jeg prøvde å få tatt noen bilder av den gjengen sammen, men de fleste bildene ble av de stedene hundene hadde vært.

Fra foran: Mona, Berit, Tora, Titita og Sed. Titita er mor til Mona og Berit, Sed er far til Mona, Berit og Tora.
Fra foran: Mona, Berit, Tora, Titita og Sed. Titita er mor til Mona og Berit. Sed er far til Mona, Berit og Tora.
Bak fra venstre: Tora, Sed, Titita, Berit og Mona
Bak fra venstre: Tora, Sed, Titita, Berit og Mona.

Så var tiden kommet for å forlate Mona hos sin nye eier. Det var vondt, men da vi var inne måtte jeg på et pent sted og da fulgte Mona meg til døra. Jeg lot henne ikke komme inn. Da jeg åpnet den igjen hadde Mona gått tilbake til stua. Dermed visste jeg at Mona har funnet sin person her i livet. Men tårer er det ikke mulig å la være og slippe ut. Man har jo hatt den lille tøtta i en haug med måneder. Jeg hadde et ærend i Hønefoss og da det var gått omtrent en time var jeg nødt til å ringe å spørre hvordan det gikk. Mona lå i sofaen og sov.

Mona sov hun.
Dette bildet fikk jeg tilsendt av Veronika. Mona sov hun.

Dermed starter neste prosjekt som trenger hjelp om noen uker. Det blir spennende.

Catharina og jeg hadde avtalt å møte en dame med Bichon Havanais som var aggressiv mot møtende. Slikt liker jeg, såkalte problemhunder er alltid spennende.

Vi slapp ut Havanaisen først med langline. Ingen fikk lov til å prate til henne. Vi lot den lille damen få snuse litt rundt og bli litt varm i trøya før hun skulle få møte andre hunder «løs». Eieren var nok litt bekymret for at hunden deres skulle få løpe sammen med tisper. (En gammel myte om at tisper ikke går sammen, at det ville vært tryggere med en hannhund og tispe, tror jeg er det denne redselen bunner ut i.)

Jeg hentet Mango. Havanaisen satte igang med et spetakkel som ikke lignet grisen. Mango kom med et par boff så var hun ferdig. Mango så den hvite «ilsinte» saken og snudde ræva til og tisset. Den illsinte hvite saken prøvde seg med en masse bjeffing for så så støte mot Mango. Mango kunne ikke brydd seg mindre. Ingen reaksjon i fra henne.

Den lille ilsinte saken er redd. Det er derfor hun oppfører seg slik. Jeg filmet en liten snutt da vi hadde sluppet inn noe flere hunder enn bare Mango. Du ser Mango, Odin, Sven og Gudny.

Vi lot dem bare få løpe fritt slik at Havanaisen fikk bruke sitt eget språk uten innblanding i fra mennesker. Til slutt oversvømmet vi Havanaisen med hunder. Den lille frøkna var nok sliten da kvelden kom. Eieren fikk se at hunden hennes ikke var så sint som hun trodde. Den var bare litt usikker og nå fikk den sjansen til å prate helt på egenhånd med likesinnede.

Det dukket opp en liten mopsefrøken også.
Det dukket opp en liten mopsefrøken også. Fra venstre: Bichon Havanais, Silky Terrieren Sven, Mango og Mopsefrøkna.

Gin fikk også være med. Jeg hadde langline på ham til å begynne med. Denne gangen var han ikke redd noen av hundene. Jeg lurer på om han kanskje har møtt Odin i fra før.

Gin skjønte nok ikke helt hvorfor han hadde på seg langline, men det gjorde jeg.
Gin skjønte nok ikke helt hvorfor han hadde på seg langline, men det gjorde jeg.
Gin vil ikke etterlates alene. Han kom som ei sakte kule da jeg gikk.
Gin vil ikke etterlates alene. Han kom som ei sakte kule da jeg gikk.
Alle hundene klarte brua unntagen en liten Shitzu. Hun fikk litt støtte.
Alle hundene klarte brua unntagen en liten Shitzu. Hun fikk litt støtte.
Hvor mange hunder vi hadde med, tja rundt 16, kanskje 17, eller var det 18?
Hvor mange hunder vi hadde med, tja rundt 16, kanskje 17, eller var det 18?

Catharina ba meg på middag. Da ble det tre damer til bords. Først måtte Catharina innom butikken for en kamerat av innehaveren til Buddy Gran skulle komme med fisk. Stian het han. En gammel kollega av meg. De hadde avtalt dette med Catharina. «Jeg kan jo bli med deg da,» sier jeg. Gud, som jeg skulle få angre på de ordene.

Vi kom frem til butikken og låste oss inn. Så var det bare å vente på Stian. Han ringte og sa at han ville gå inn bakdøra. Dermed kunne Catharina og jeg bare reise.  Stian kunne han smekke igjen døra da han gikk. Hvor feil kan man ta?

Bakdøra ble låst opp og Stian sluppet inn. Vi fikk se på akvariefisken han kom med. Det var nesten så jeg ville begynne med akvarier også. Det var noe som het slørhale og så var det noe som het gult ett eller annet, den var ikke albino. Det var omtrent det jeg fikk med meg av all fiskepraten.

Så skulle Stian låse bakdøra. Det gikk jo ikke. Klønete mannfolk altså! Låse ei dør kunne ikke være så vanskelig?!?!?!?! Catharina trådte til, det gikk ikke da heller. Det kan være vanskelig å låse en dør som ikke vil låses.

Vi leita butikken rundt etter nøkkel, den lå ikke på de stedene den kunne ha ligget. Stian prøvde å vri litt her og der på låsen, men det hjalp ikke.

Vi måtte ha forsterkninger. De kom. Da ble det drillet litt der og drillet litt her. Sylinderen var satt i feil og selvfølgelig måtte den slå seg vrang på en lørdagskveld.

Støvsugerdrill måtte vi også bruke. Støvsugeren ble brukt som skjøteledning til en drill derav navnet. Lørdagskveld i en dyrebutikk har jeg aldri opplevd før. Koselige folk hjalp på stemningen i hvert fall.

Støvsugerdrill!?!?!?!
Støvsugerdrill!?!?!?!

Etter noe som føltes som fjorten dager kunne vi endelig reise fra butikken. Mine hunder fikk servert mat av flott skåler. Gjengen er uvant med å spise uten bur så de stupte ikke opp i matfatene.

Det var blitt seint og gjestehundene måtte også få mat. Det nærmer seg jul så da ble det juleskåler.
Det var blitt seint og gjestehundene måtte også få mat. Det nærmer seg jul så da ble det juleskåler.

Middagen ble laget imens jeg halvsov på sofaen hos Catharina. Heidi Line så like våken ut som meg. Mate var god. Tusen takk Catharina for god mat. Etter maten var det tid for å kose. Det ble gjort på følgende måte som du kan se av bildene.

Anna og Catahrina
Anna og Catahrina
Hilde, Gin, Heidi Line og Odin
Hilde, Gin, Heidi Line og Odin
Nova syntes det var best med sko
Nova syntes det var best med sko

Kjærlighet i lufta!?!?!?!

Matrutinen gikk egentlig ganske greit. Pavel satte seg bakerst som sist og forventet mat han også. Dette har han ikke lært av meg, han bare gjør det mine hunder gjør. Slik gjorde han sist han var på besøk også. Frokost fikk han. Måtte nesten le av den lille kjempen også.

Matrutinen
Matrutinen, hvem prøver seg?
Pavel vil han også.
Pavel vil han også, men det er ingen som bryr seg om ham. Stakkars Pavel.
En stor solstripe på verandaen. Den fant Gin.
En stor solstripe på verandaen. Den fant Gin.
Kjærlighet!!!!!!
Kjærlighet i luften!!!!!!

Pavel overrasket meg i dag. Han lekte faktisk med Eva i hele fire sekunder. Dokumentert i form av en video.

Så kom de andre. Gudny kom mellom Eva og Pavel da leken var slutt og Pavel måtte «hvile».

Så kom det en Gudny imellom dem og en Gin på andre siden av buska.
Så kom det en Gudny imellom dem og en Gin på andre siden av buska.
Berit koste seg i solen hun også. Hun begynner å bli frysen akkurat som meg.
Berit koste seg i solen hun også. Hun begynner å bli frøsin akkurat som meg.

Hilde koste seg veldig ute i dag. Hva pokker hun koste seg i det aner jeg ikke, men det luktet nok skikkelig godt.

Gin syntes dette var spennende han også slik at han måtte gni seg i det. Er det på tide med et bad?

Fikk besøk av min venninne Hege Marie da smalt mellom Berit, Mona og Hilde igjen. Jeg måtte sette Mona og Berit i bingen. Hilde fikk hilse først på Hege Marie. De løp alle ut i gangen for å hilse så jeg måtte føyse dem tilbake. Så måtte jeg løpe å ta telefonen og da så de sitt snitt til å løpe ut i gangen. Neste gang får jeg stå med steikepanna klar og slå dem i hodet med den. Hmmm….da vil jeg få en Korthåret Collie med kort snute!

Man føler seg ikke ensom når man kommer på besøk til meg!
Man føler seg ikke ensom når man kommer på besøk til meg!

Eva og Berit hadde en liten lekesekvens i kveld. Jeg tror alt støvet ble ristet av Berit. Eva gjorde en god jobb.

 

Jeg har ikke glemt å oppdatere dere med pippetreningen, men jeg var faktisk så trøtt igår at jeg måtte legge meg. Har funnet frem buret i dag og skal flytte en av dem over i det i kveld. Fikk meg en overraskelse. Den grå som var mest sky var tøffest i kveld. De har ikke turt å spise enda fra hånda mi, men de kommer stadig nærmere.

Den grå var den tøffeste i kveld.
Den grå var den tøffeste i kveld.

God natt!
Follow my blog with Bloglovin

Barnepike, vandrende bæsj og en Yeti

Matrutinen var litt kaotisk igjen. Alle ville stå med forbeina over dørstokken. Det skal de ikke. Jeg føyset dem tilbake. Hva de har fått for seg nå må gudene vite. De skal stå bak dørstokken ikke foran den med forbeina.

Mona skal reise på lørdag mener jeg å huske. Så i dag ble hun med til Odins bad og fikk en liten ekstra spabehandling. Klørne ble også klippet og øreganger renset for pels. Nå har jeg bare resten igjen hjemme så er alt på stell.

Gin var hos veterinæren og fikk rabiesvaksinen sin. Da skulle alt være i orden der også.

Etterpå dro jeg hjem for å lufte gjengen. Jeg tok med meg Eva, Berit og Hilde opp til Catharina. Jeg skulle være barnepike for Fillip. Samtidig benyttet jeg tiden med å vaske klær også. Jeg luftet alle hundene som var der. Den gjengen består for øyeblikket av Anna, Odin, Kelly og Nova. Pluss Eva, Berit og Hilde. Altså huset fullt av firbeinte. Glemte forresten den ene katten hennes Maisen. Den lå og sov i stolen.

Da luftingen var ferdig pratet jeg litt med Fillip. Han hadde besøk av en kamerat. De hadde det gøy med bamsekrig på rommet til Fillip. Da jeg kom ut av rommet hans stinket det bæsj i hele leiligheten til Catharina. Jeg leita og leita, men fant kun noen små bæsjerester her og noen der, samt at det var noen merker på gulvet. Jeg kikket under skoene mine, støvlene til Fillip og besøket hans. Jeg fant ikke noe bæsj der heller. Jeg satte igang med å vaske gulvet. Da jeg var ferdig oppdaget jeg at det var kommet nye bæsjeflekker på stuegulvet som jeg akkurat hadde vasket. Jeg vasket en gang til. Da jeg kom inn på kjøkkenet var det fanken i meg kommet nye bæsjeflekker. Jeg vasket. Da jeg kom inn på badet var det ……… gjett…..ja, riktig, bæsjeflekker der også. Fikk vasket alle gulv en gang til, men møkklukta ble ikke borte. Da jeg kom inn i stua var det F..N i meg bæsjeflekker i sofaen også. Jeg vasket. Da jeg snudde meg var det kommet nye flekker med bæsjflekker på stuegulvet. Jeg vasket. Kikket under skoa mine en gang til, men nei, det var ikke noe under dem. Så undersøkte jeg Berit for hun var den eneste med pels som ville klare å ha møkk hengende bak, men det var ikke noe der heller. Jeg var nødt til å sjekke de andre hunderumpene også. Det var akkurat som det fløy en usynlig idiot rundt og satte bæsjeflekker rundt om i leiligheten. Duften av møkk ble ikke svakere selv om jeg hadde vasket alt.

Vandrende bæsj er jeg ikke vant til.
Vandrende bæsj er jeg ikke vant til.

Da fant jeg synderen. Nova hadde lagt seg under varmepumpa og beinet han lå rett under vifta. Hva satt fast under poten hans? Jo, en stor bæsjeklump som inneholdt gress og stein. Den satt godt fast. Jeg fikk vasket vekk det meste med dopapir. Så endte Nova opp i dusjen og han ble vasket med balsam på potene. Deretter var det bare å sette i gang å vaske alle gulvene en gang til, pluss sofaen. Nå hadde jeg fått nok av gulvvask for denne uka.

Vi er venner vi!
Vi er venner vi! Berit og Fillip fant et program de likte tror jeg.
Bak fra venstre: Anna, Hilde. Nova. Odin og Berit.
Bak fra venstre: Anna, Hilde, Nova, Odin og Berit.
Hilde likte Anna best.
Hilde likte Anna best.
Berit prøvde å innynde seg hos Kelly.
Berit prøvde å innynde seg hos Kelly. Den beste plassen å gjøre det på var i sofaen for da fikk ikke ble ikke Kelly så stor.

Pavel kom på besøk i dag og skal være her til imorgen. Det satte ikke Gin pris på. Den digre Yetien kunne han vært for uten.

Gin likte ikke at Pavel ville lukte på ham. Gin gjemte seg under stolen.
Gin likte ikke at Pavel ville lukte på ham. Gin gjemte seg under stolen. Mona skjønte ikke hvorfor Gin prøvde å gjemme seg.
Gin fikk snust på Pavel da han drakk vann.
Gin fant den tryggeste enden å snuse på da Pavel drakk vann.
Gin valgte til slutt å gå inn i bingen. Bingegrinda sto åpen.
Gin valgte til slutt å gå inn i bingen. Bingegrinda sto åpen.

Kveldsrutinen ble gjennomført som vanlig. Jeg ga Gin mat slik at han slapp å stå i den ytre gangen sammen med Pavel. Det ville ikke vært rettferdig for Gin. Alle prøvde å stå med forbeina over dørstokken igjen. Bare Pavel satte seg bakerst. Han ventet pent på mat han også. Ikke si det til eieren min han fikk en ti til femten kuler han også bare fordi han var så flink til å vente.

I skrivende stund ligger Gin i buret og surmuler. Det å få en ny hanne i huset av størrelse flodfant var ikke noe Gin ønsket. Gin skal få seg noen overraskelser. Jeg har mange venner med store hunder som han etter hvert vil få møte.

Nå er det pippetrening på agendaen. En av fuglene skal nå flytte inn i et annet bur slik at jeg kan konsentrere meg om en ad gangen. Referat kommer imorgen.

God natt!

 

 

 

Sitt

Matrutinen ble utført med stor eleganse fra hundene. De sto alle med forbeina over dørstokken. Jeg føyset dem tilbake. Berit hadde tre forsøk sammen med Gudny, Mango og Eva. De andre ga seg med en gang. Deretter gikk alt som det skulle. Da jeg kom inn på kjøkkenet etter at alle hadde gått til hver sin matkopp hadde Eva lagt seg på kjøkkengulvet. Jeg hadde glemt å sette ned maten hennes igjen. Det resulterte i at jeg ikke fikk luftet henne ordentlig før jeg måte dra.

Litt løs mage.
Litt løs mage.

Da jeg kom hjem lå dette i gangen og møtte meg med en utrolig god dunst. Hun hadde nok vært litt stresset fordi hun ikke kom seg ut så det var litt løst.

Det nærmer seg vinter og det er kaldt så det ble stuetrening i dag. Det blir det nok mye av fremover da jeg ikke klarer å være så lenge ute og trene tekniske øvelser. Tekniske øvelser er slik som sitt, dekk, stå osv.

Det har vært lite med trening av slik øvelser og nå tenkte jeg det var på tide å sjekke om alle de firbeinte her i huset kunne «sitt».

Jeg begynte med Eva. Jeg sa «sitt», Eva satte seg. Jeg løste henne ut at øvelsen og snudde ryggen til og sa «sitt», Eva satte seg. Dette gjorde hun de  fem gangene jeg gjentok kommandoen. Nå vet jeg hun kan denne øvelsen. Så prøvde jeg om «bli» var innlært. Det var den. Jeg kunne gå rundt henne.

Etter som «bli» er i bok begynte jeg med innkalling i fra sitt. Vi har prøvd oss på det før, men ikke trent det skikkelig slik at Eva kan det derfor hjalp jeg henne inn på plass.

Mona ble hoppende glad for å få trene. Det var nesten så rumpa ikke var i bakken. Når Mona har satt seg ser du at jeg kaster en godbit bortover gulvet. Dette gjør jeg fordi Mona ikke kan «fri» og fordi jeg trengte å få løst henne ut i fra kommandoen «sitt». Mona kunne  sitt, men har ikke tid til å sitte så veldig mange sekundene ad gangen.

Vi har trente litt på «bli sittende» og det klarte hun. Jeg burde ha sjekket om jeg kunne gått rundt henne før jeg startet på innkallingen i fra «sitt». Dette for å vite om hun kan «bli» sittende. Vel, da kan vi gjøre det neste gang.

Gudny kunne ikke sitt. Det ble bare rot. Jeg gjorde masse feil. Jeg roste greit, men jeg burde holdt meg for god til å bruke ordet «nei» på dette stadiet. Det er lenge siden Gudny har trent dette nå og jeg burde visst bedre. Litt problematisk var det nok for henne at jeg holdt mobilen og filmet i tillegg. Da ble mimikken min annerledes. Uansett var hun lykkelig da vi trente og det er det viktigste.

Gudny og jeg prøvde oss på «bli sittende» også. Det gikk faktisk fint. Det er helt tydelig at jeg har gått for fort frem og at jeg har hoppet over noen steg i innlæringen. Jeg glemte og sjekke om Gudny ville blitt sittende om jeg hadde gått rundt henne.

Gin har nok vært borte i «sitt», men han kunne det ikke. Samtidig så prøver jeg å få ham til å like å jobbe. Det gjorde han. Vi tok noen få repetisjoner med «sitt».

Jeg over til en annen øvelse med Gin slik at han ikke skulle kjede seg. Jeg kaller den «touch». Dette er en øvelse som går ut på at Gin skal snuse på min tommel før han får godbiten jeg har i andre hånden.

Har jeg godbit i høyre hånd skal Gin snuse på tommelen til min venstre hånd før han får godbiten. Jeg begynte med en avstand på cirka ti centimeter i mellom hendene. I det han snudde hodet mot min venstre hånd åpnet høyre hånd seg slik at han kunne ta godbiten. Seks repetisjoner og han begynner å skjønne pointet. Da ga vi oss og jeg avsluttet med rullet rundt på gulvet. Gin gnidde ansiktet sitt inn i kinnet mitt. Så satte han forbeina opp på brystkassa mi og vi hadde en skikkelig kosestund. Da vi ga oss virket det nesten som om Gin var lei seg. Han ville jobbet mer. Denne gangen gjorde jeg en god jobb.

Hilde fikk også prøvd seg på sitt. Det var ikke så vanskelig, men da Mona bjeffet ville ikke Hilde jobbe mer. Mona satt i bureti stua imens vi trente der. Da jeg flyttet meg og fikk lokket Hilde til meg. Nå gikk vi med ryggen til Mona. Da gikk det greit. Vi avsluttet med en skikkelig lekestund i sofaen.

Mango klarte både sitt og dekk. Jeg trente dette i sofaen med henne. Dette for at kroppen min sa nei til å stå bøyd nå. Dermed ble det starten på avstandskommando for klasse en lydighet. Vi startet i fra sitt, så dekk, sitt og så dekk og avsluttet med sitt. Dette repeterte vi noen ganger. Dermed lot jeg Mango få begynne på en ny øvelse «rulle».

Matrutinen gikk veldig bra i kveld. Selv Berit holdt seg bak dørstokken. Så da var jeg veldig fornøyd. Håper det fortsetter slik nå.

Ut i fra videoen ser og hører jeg at jeg bør bli flinkere til å holde kjeft. Ikke burde jeg brukte kommandoord heller på et par tre av hundene da de ikke kunne øvelsen. Jeg burde hjulpet dem først og sagt kommandoen i det de gjorde øvelsen. Det hjelper å filme, da ser man hva man gjør feil. Litt synd at jeg må filme selv for ellers kunne jeg fått sett hva jeg gjør feil med kropp og armer også.

God natt!

 

 

 

 

 

Pippetrening, stoldeler spist og matrutine

Som jeg skrev i går kveld så skulle jeg gi en oppdatering i dag på hvordan pippetreningen gikk.

Frem til nå har de hatt fullstendig panikk når jeg stikker hånda inn i buret deres. Etter å ha jobbet i flere dager med å få de forbannede pinnene i buret til å sitte ser det ut til å ha hjulpet.

I går kveld kunne jeg ha hånda inne i buret og de turte å sitte på pinnen. Da ble jeg litt stolt.

Filmsnutten er ikke lang. Det er ikke så morsomt å på to fjærkre sitte på en pinnen og plystre.

Jeg leter som søtten etter buret jeg har i kjelleren, men fant det ikke i dag. Det er på tide å dele disse to. De skal få være i samme bur, men ikke når vi trener.

Matrutinen var helt utrolig bra. Ingen prøvde seg og alle gikk på min kommando til sine plasser for å spise. Jeg ble jo helt rørt. Endelig var vi kommet i mål. Nå ser det ut som det har sunket inn hos alle. Til og med Berit gjorde alt riktig.

Var innom og hilse på papegøyebabyene i dag. De er så søte. Jeg tok to tomme doruller som jeg bretter i hver ende. Inn disse la jeg to druer og to peanøtter. Det ble en fin hjernetrim for dem.

For guttepapegøyen var det mest interessante mobilen min.
For guttepapegøyen var det mest interessante mobilen min. Frøkna likte utfordringen jeg ga dem. Gutten prøvde ikke før jeg gikk.

Jammen i meg tror jeg Loch Ness monsteret har ankommet Gran.

Er det Loch Ness Monsteret?
Er det Loch Ness Monsteret? Åh, det var visst en øreål.

Da jeg kom hjem fra turen til Gran hadde Eva kjedet seg. De fikk jo ingen tur igår da jeg måtte vaske, tømme takrenner og annet forefallende som måtte gjøres. Til nå har Eva spist en sko og deler av denne stolen. Skal ikke klage da! Det kan tenkes at hun syntes at stolen var stygg også. Den var stygg i utgangspunktet, men bedre ble det ikke synes jeg.

Eva kjedet seg
Eva kjedet seg

Godt jeg hadde med meg noen ører til gjengen. Eva tok med seg sitt ut slik at hun kunne være sikker på at ingen andre fikk det.

Berit og Hilde fant lykken i ørene jeg hadde med hjem.
Berit og Hilde fant lykken i ørene jeg hadde med hjem.
Gudny fornektet seg ikke. Jeg tror hun er en gnager.
Gudny fornektet seg ikke. Jeg tror hun er en gnager.
Mona er helt avhengig av å ha noe hun kan gnage på.
Mona er helt avhengig av å ha noe hun kan gnage på.
Gin var litt redd ørene til å begynne med. Han turte ikke ta et av dem, men så klarte han ikke å dy seg.
Gin var litt redd ørene til å begynne med. Han turte ikke ta et av dem, men så klarte han ikke å dy seg.

Morgen rutinen var helt perfekt i dag tidlig. Jeg lurer på hvor lenge en hund kan huske, for i kveld fantes det ikke orden på noe.

Gudny må være tankeleser. Da jeg reiste meg for å gå på kjøkkenet løp Gudny ut i ytterste gangen og satte seg. Hun visste at jeg skulle lage mat til dem før jeg nesten visste det selv. Jeg ropte på resten av gjengen også og ba dem vente i ytterste gangen. Eva, Berit, Mona og Gin fløy rundt. Jeg føyset dem tilbake til ytterste gangen ørten ganger. Da de endelig sluttet å løpe rundt var det ingen av dem som ville ha forbeina bak dørstokken.

Stakkars Mango, Gudny og Hilde satt rolig og ventet. Sukk….jeg som var så stolt i dag tidlig. Den stoltheten var litt vond å svelge.

Da alle var luftet etter maten hørte jeg skrapende klør mot metall på kjøkkenet. Der sto Gudny og gravde i vannkoppen. Det var hennes måte å fortelle meg at nå var den tom. Gulljenta mi det.

Gin har begynt å leke

Var og mekket på bilen min igår og da hadde jeg god hjelp av ei lita snelle, faren hennes og farfaren.

Roy Are, Lexi og Jan Petter. (min eksmann)
Roy Are, Lexi og Jan Petter. (min eksmann)

I går kveld lot jeg Hilde og Berit få ligge inne hos meg. Regnet med at de to ville ta det med ro. Hvor feil kan man ta! Selv med to hunder som til sammen veier mindre enn seks kilo kan sengeplassen bli litt trang. Under dyna liker de seg i hvert fall.

Litt trøtt er jeg etter en natt sammen med Hilde og Berit. De skal jo selvfølgelig skifte på å ligge under dyna.

Morgenrutinen i dag ble fulgt ved at jeg fikk ordnet meg på mitt pene sted og hundene på sitt ute i hagen. Matrutinen ble også fulgt. Berit prøvde seg ved å gå over dørstokken, for så å stoppe i den innerste gangen. Hun ble føyset tilbake. Maten ble satt ut og da jeg kom tilbake til gangen sto Eva, Hilde, Berit og Mona med forbeina på dørstokken. De hadde ikke gått over. Jeg føyset dem tilbake, de skal være bak dørstokken.

Jeg hjalp til på Odins bad. En herlig liten kar var innom. Eieren hadde klippet luggen hans for at han skulle kunne se. Resten var godt gredd så det var ingen problemer med å klippe denne gutten. Eieren ønsket ikke en vanlig Bichon Friséklipp, han ønsket bare at gutten skulle klippes ned. For en blid gutt dette var og er.

Litt av et kuppel hue på denne gutten før start.
Litt av et kuppel hue på denne gutten før start.
Riste seg for å dusje oss tror jeg alle hundene er enige om at er viktig.
Riste seg for å dusje oss tror jeg alle hundene er enige om at er viktig.
En ferdig klippet herre. Dette er den første hunden jeg har vært med på som logret fra start til stopp.
En ferdig klippet herre. Dette er den første hunden jeg har vært med på som logret fra start til stopp.

Jeg lot bulldoseren Eva bli igjen inne slik at de små kunne få lov til å leke litt uten å bli stoppet eller trampet på/hoppet over. Du kan høre Eva i bakgrunnen. Hun syntes det var utrolig dårlig gjort å bli satt igjen inne.

Mona og Berit fikk en utrolig fart. Jeg er nødt til å finne et sted inne hvor vi kan få trent Agility kommende vinter. Det må være oppvarmet da kroppen min blir dårlig hvis jeg er på et kaldt sted for lenge og begynner å fryse.

Jeg måtte si i fra til Mona og Berit for nå fikk de en av sine fighter. Heldigvis klarte jeg å stoppe dem med stemmen og en pekefinger. De er ikke sammen når jeg ikke er tilstede.

Når man bor inne må man vaske gulv. I hvert fall her i huset er det slik. Eva måtte stikke nesa bort i alle flodfantene jeg hadde samlet på gulvet. Jeg sa et bestemt «nei» og dermed rømte hun ut på verandaen. De andre valgte litt andre steder for å få sett underholdningen. Underholdningen besto av at jeg har en kostevals rundt om i stua og resten av huset.

Gudny, Mango, Hilde og Berit rømte opp i sofaen da jeg begynte på kostevalsen.
Gudny, Mango, Hilde og Berit rømte opp i sofaen da jeg begynte på kostevalsen.
Gin og Mona stengte seg selv inne i bur. Kostevals var visst ikke noe for dem heller.
Gin og Mona stengte seg selv inne i bur. Kostevals var visst ikke noe for dem heller.

I dag begynte Gin å leke. Jeg kastet et kosebein ned på gulvet og han løp og hentet det. Herlig, da er vi igang. Dette kan jeg bruke som en ekstra belønning når vi trener.

Gin den stolte bærer av kosebein.
Gin den stolte bærer av kosebein.

At hunder kan underholdes av at andre graver forstår jeg ikke. De sitter, står i kø og ser på den som graver. Hmmmm……Når jeg tenker meg om så var jo jeg en av dem som så på!

Grave, grave og grave.
Grave, grave og grave.
Monas skjegg er ikke akkurat rent etter gravingen.
Monas skjegg er fullt av jord etter gravingen.
Og slik ser vannskåla ut når Mona har vasket skjegget. Ingen vil drikke av dette vannet.
Og slik ser vannskåla ut når Mona har vasket skjegget. Ingen vil drikke av dette vannet.

Kveldsrutinen gikk utrolig bra. Den eneste måten Berit prøvde seg på var å ha forbeina på dørstokken. Til alles overraskelse dukket plutselig Fru Ville Fart opp for å undersøke hva vi drev på med. Egentlig hadde hun tenkt seg ut, men veien var sperret. Hun satt der i kjøkkendøra og ventet pent til alle hadde fått maten sin.

Fru Ville Fart ble også med på matrutinen.
Fru Ville Fart ble også med på matrutinen.

Eva og Berit hadde en kveldslek og den fikk jeg filmet. Litt dårlig gjort å bruke de lange beina for å holde Berit på avstand.

Finstussen er enda ikke ferdig på Berit. Aner ikke når jeg skal få tid.

Nå får jeg starte på prosjekt pippetrening igjen. Den forteller jeg om imorgen.

God natt!

Sova nå

I går kveld tenkte jeg at Mona og Eva kunne få sove inne hos meg. Jeg lærer nok aldri. Jeg får jo stadig høre og se bilder i fra de koselige sengestundene folk har med hundene sine. De vil jeg ha også.

Angrepet er i gang igjen.
Angrepet er i gang. Dele seng skal vi ikke.

Jeg tror Mona prøver på å få Eva til å sove.
Jeg tror Mona prøvde på å få Eva til å sove da hun skjønte at Eva skulle bli der sammen med henne.
Evas siste krampetrekninger er i gang.
Evas siste krampetrekninger for kvelden er i gang.
Jeg vet ikke om Mona prøver å kvele Eva for å få henne til å sove. For nå var Mona trøtt.
Det kan se ut som Mona brukte kvelningsmetodene for å få Eva til å sove. 
De sovnet, men å gi plass til meg tenkte de ikke på.
De sovnet, men å gi plass til meg tenkte de ikke på.
Eva er verdens beste Eva.
Eva er verdens beste Eva.
Mona er jo søt da. Nå sover hun så søtt atte.
Mona er jo søt da. Nå sover hun så søtt atte.

Løptid kom, her skal du motstand finne

For et stressnivå det er på gjengen når jeg står opp på mårran. Jeg er ikke helt sikker enda på hva jeg skal få gjort med den saken, men noe må gjøres. Det samme gjelder om noen går i en dør. Det er jo hysteriske anfall i alle retninger på en gang. I dag var ikke humøret på den glade siden av skalaen. Jeg fikk gått på et pent sted og skulle til å slippe ut alle sammen slik at de også kom til et pent sted og fikk orden på sin morgenrutine der ute i den store verden (altså hagen).

Ei rakk å drite inne. Det var Mona. Hun måtte nok skikkelig på do for nå er det lenge vi har hatt slike uhell. Hun lå inne hos meg i natt og da var det jo ikke så lett å holde seg når man kunne drite foran verandadøra. Uhell skjer og selvfølgelig skjer slikt når humøret ikke er av det beste slaget.

Matrutinen gikk veldig fint i dag. Berit var over dørstokken to ganger så roet hun seg. Veldig fornøyd med det. Gin klarte å finne matkoppen som med en gang.

Jeg er helt død i hele kroppen. Så dagen har jeg brukt til å slappe av. Da jeg plukket møkk hadde vi fint besøk opp i en stolpe. En med rødt pannebånd. En liten hakkespett. Mobilen lå selvfølgelig inne så bilde fikk jeg ikke.

Ikke har jeg fått tatt finstussen på Berit heller. Kjenner bare at kroppen er helt tom og at det var godt med en dag hvor man ikke har noe på agendaen i det hele tatt.

Hilde og damene blir sjekket for løpetid fremover. Nå er jo Gin her også så han vil nok hjelpe meg og si i fra når det starter. Hilde skal pares bare løpetiden setter igang.

Hilde fikk sin første løpetid på åttemånedersdagen sin i 2013. Neste løptetid hadde hun juni 2014 = ca 7 mnd. Neste var i ferbruar 2015 = ca 8 mnd. Neste august 2015 = ca 6 mnd. Siste løpetid i mars 2016 = ca 7 mnd i mellom. Jeg regnet nå med at løptiden hennes ville starte i slutten av september. Nei da, nå venter vi jo på den så da kommer den ikke. Kandidaten som jeg har valgt ut til Hilde har vært igjennom helsetester og viser fine resultater. Vel jeg får sitte her og vente da, løpetiden kommer vel en eller annen gang. Krysser fingrene for at den vil komme slik at paringsdagene passer for begge parter. Jeg kan i hvert fall håpe.

Kveldsrutinen gikk veldig bra. Kun tre sett med forbein på dørstokken. I skrivende stund ligger alle og sover. Da er det vel på tide å vekke dem slik at de får en siste tur ut.

Det som ikke var så bra var at jeg glemte å sette ned maten til Eva igjen. Eva fikk klarsignal og sjekket matplassen sin, så stilte hun seg opp i døråpningen til kjøkkenet og ventet. Det så jeg først da jeg skulle lufte hele gjengen. Jeg begynner nå å lure på om hun vil bli den første hunden som kan risikere å sulte ihjel her i huset.

Pippetreningen går ikke riktig vei. Pinnene i buret deres faller ned hele tiden. Jeg prøvde å teipe dem fast igår. Måtte bare sette på litt mer teip og nå har ikke pinnene falt ned. Pippene flakset rundt som om jeg skulle drepe dem.

Jeg har dekket til vinduene og latt buret deres stå opp slik at de har mulighet til å fly ut. Det tør de ikke enda. Kanskje til det beste når jeg tenker meg om. Jeg har hatt nymfeparakitter før og de har jeg temmet på den måten at de har fått fly løse og så har de kommet av seg selv etter hvert. Nei, jeg får ta en time med hånda i buret igjen.

God natt!

Bad, føn og spiral

Dagens agenda: Bade hele gjengen unntagen Eva. Hun skal på utstilling og vil bli badet da. Berit og Mona skal klippes. Mona skal bare stusse luggen og Berit skal klippes ned.

Matrutinen til frokosten gikk faktisk bra. Jeg måtte føyse Gin og tre av jentene tilbake over dørstokken kun to ganger. De hadde kun gått over dørstokken med forbeina, men rett skal være rett. De skal stå bak dørstokken. Nå begynte pirkearbeidet. Da jeg føyset dem tilbake fikk jeg kjeft av Berit og Gin. Berit kom med en lang tirade med voffer og boffer. Gin kom med kun med to boff. Det er tydelig at han er en mann av få ord.

Det har blitt for trangt i bredden.
Det begynner å bli trangt i bredden. Beina skal bak dørstokken!

Jeg fikk en telefon fra en mann i dag som spurte: «Im looking for Babo Bo Wene.» Jeg: «Ja, det er meg.» Mannen: «Do you speak English?» Jeg: «Few word.» Dermed ble det stille og mannen ble borte. Han skjønte nok at jeg «ikke» kan prate engelsk.

Min venninne Hege Marie som eier Odin, en Rottweilermix ringte meg i dag for å få litt hjelp. Odin trengte å få slippe nå. Hun ville gjerne ha dratt og avvlivet ham selv, men dyrlegen hennes var ikke oppe etter jobb. Hun hadde ikke mulighet til å få hentet ham. Jeg visste at Odin var syk og nå var tiden kommet.

Jeg hentet Odin og fikk kjørt ham til veterinæren. Før vi kjørte luftet jeg ham og da fikk jeg tatt bildet nedenfor. Dette er Odin. En flott kamerat. Han var utrolig glad for å se gjengen min. Jeg visste at han hadde smerter, men som så mange andre hunder var han flink til å skjule dem.

Hege Marie møtte meg hos veterinæren. Det er vondt å følge en gammel venn på hans siste reise.

Odin, en fantastisk flott gutt
RIP Odin, du var en fantastisk flott gutt.

Deretter dro jeg til Odins bad. Jeg fikk badet Berit og Mona og stusset litt på luggen til Mona. Berit ble ikke bare stusset, hun ble klippet helt ned. Ørene ble korte og resten av henne er neste borte. Det kan aldri bli mye av en 2,9 kilos hund uansett.

For mange år siden så jeg en puddel som var klippet slik at det så ut som det gikk en spiral av pels rundt hele kroppen. Selvfølgelig måtte jeg prøve på en slik klipp på Berit. Jeg kan jo ikke klippe en sau engang. Vel som sagt, så klippet. Jeg brukte laaaaaang tid slik at da da klokken var 16:50 måtte jeg gi meg. Jeg turte ikke å ta et bilde av Berit slik som hun så ut. Jeg har tatt et før jeg startet bilde da. Akkurat nå stikker det ut litt tufser her og litt der.

Jeg tror hun geiper til meg og mener nok at jeg vil angre på det jeg skal prøve på nå.
Jeg tror hun geiper til meg og mener nok at jeg vil angre på det jeg skal prøve på nå. Akkurat slik hun ser ut nå minner hun meg litt om mine gamle tanter med permanent

Jeg er jo glad i den lille krølltoppen. Jeg skal legge ut bilde når jeg blir ferdig. Gudene vet når det blir!

Ettermiddagtreningen ble avholdt på Frøistad. Der møtte jeg en venninne og hennes nevø. Gin fikk sin første leksjon i «på plass/fot og sitt».

Mona er liksom litt slik høytsvevende hu.
Mona er liksom litt slik høytsvevende hun.
Alle i flotte gensere. Inger Kvendbø ga meg fem av disse genserne i gave.
Alle i flotte gensere. Inger Kvendbø ga meg fem av disse genserne i gave. Gin hadde med seg sin genser da han kom.

Eva fikk prøve på å finne en person. For et driv den dama har. Først ga hun opp fordi hun ikke forsto. Da hun forsto var hun ikke til å stoppe.

Matrutinen gikk den! Rett til……. Gin løp i alle retninger da det ble hans tur, for å gå inn grinda i bingen lå ikke i memorybanken hans. Etter noe som føltes som 3 000 000 runder så han Mango som sto og åt nærmest bingeåpningen. Da tror jeg polletten datt ned for da hoppet han inn i bingen og travet forbi Mango, for så å sluke alt som var i matskåla si. Flink gutt det tenker jeg!

Berit var som sitt sedvanlige jeg og travet frem og tilbake over dørstokken med den største selvfølgelighet. Jeg føyset henne tilbake hver gang hun kom. Da det ble hennes tur travet hun ut i stua, men ikke til buret sitt. Sulten var hun jo ikke! Alle spiste maten sin unntagen Berit.

Jeg lot hundene sitte i burene imens jeg besøkte naboen. Der i huset har alle barn fire bein og ikke alle er like veloppdragne. Man blir faktisk flat av å bli sittet på av en hund på rundt 30 kg. Dette er minstemann i størrelse.

Til å begynne med var det ryggkløing som var viktig.
Til å begynne med var det ryggkløing som var viktig.
Jeg gjorde nok ikke bra nok jobb med den ryggkløingen så han viste meg......
Jeg gjorde nok ikke bra nok jobb med den ryggkløingen så han viste meg……
Jeg prøvde meg på en fotmassasje, men jeg kan ikke ha gjort en bra nok jobb for da viste han meg.........på en ordentlig måte slik Alvin kan.
Jeg prøvde meg på fotmassasje, men jeg kan ikke ha gjort en bra jobb for da viste han meg………på en ordentlig måte slik Alvin kan.

Da jeg kom hjem ble gjengen luftet og sengetiden var forlengst ankommet.

Verdens lengste tunge har Mango også, Da hun lå slik klarte hun faktisk å treffe meg på kinnet.
Verdens lengste tunge har Mango også, Da hun lå slik klarte hun faktisk å treffe meg på kinnet.

 

Mango gikk ligge inne hos meg i natt og det er noe jeg vet hun liker veldig godt. At en hund på rundt fem kilo kan gjøre seg så tung når den må flyttes lite grann slik at en annen kan få plass skulle man ikke tro. Vel du kan få prøve å flytte på Mango, hun er liksom helt død og leer seg ikke en centimeter. Selv øynene tror jeg hun har låst igjen for natta.