To nye venner og Mona har fått ny eier

I natt fikk Ville Fart og Zelda sove på soverommet mitt. Ja da, jeg vet det var en dum idé. Zelda åpnet vinduet da klokka var 03:12 og Ville Fart ble med henne ut. De måtte nok bare på et pent sted ute i hagen og ordne noen forretninger. Jeg våknet av at jeg frøs et par timer senere og da lå begge opp på dyna mi. Da det var tid for å stå opp hadde ikke Ville Fart lyst til det. Hun la seg over på ryggen og prøvde å gjøre seg så deilig som mulig for å slippe og gå ut av soverommet.

Ville Fart smisker for å slippe og stå opp.
Ville Fart smisker for å slippe og stå opp.

Var innom Buddy på Gran en tur og da fikk jeg med meg to små nye venner som jeg skal prøve å hjelpe litt. Det jeg skal prøve på er å få temmet dem før de selges. Jeg har aldri temmet to på en gang, så dette kan bli et spennende prosjekt. De har ikke stort bur på nåværende tidspunkt og det er med vilje.

Det vil være lettere for meg å bære dem med meg inn på kjøkkenet når jeg lager mat. Rett og slette ta dem med meg der jeg er i huset. Det vil også være lettere for dem å vende seg til at jeg har hendene mine inne i buret deres. Jeg kommer ikke til å ta etter dem, bare holde hendene rolig i buret. De vil også få en kopp med forskjellig frukt i slik at de vender seg til frukt som jeg kan dele opp og bruke som godbiter etter hvert. Nå står de på spisebordet ved siden av PCen min slik at de blir vant til meg når jeg sitter og skriver. Zelda og Ville Fart er vant til papegøyer og prøver seg ikke på dem. De har bare lagt seg ved siden av buret for å hvile. Ikke ble Nymfeparkittene redde heller. Ikke for meg, eller kattene. Hundene er de litt mer skeptiske til. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dem enda. Har du noe forslag?

To nye venner.
To nye venner.

Vibeke og jeg hadde avtalt sopptur i dag. Vi var på valpekurset igår. Hun har to Rhodesian Ridgebacker. De heter Elvis og Maya. Maya er 4,5 måneder og Elvis er vel et par år. Maya møtte mine hunder for første gang igår. Da fikk hun så vidt hilse på Mango. Hun har aldri gått tur sammen med jentene før.

Maya synes at hundene mine var litt rare.
Maya syntes at hundene mine var litt rare.

Elvis var litt overlegen. Sånt styr disse småjentene lagde kunne han godt styre seg for. Det var bedre å gå først i køen og sjekke om han rakk å spise all hestemøkka før de andre rakk frem. Min elsker også hestemøkk. Grøss!

Først i køen ligger Elvis, så Eva, Mona, Gudny, Mango og Hilde.
Først i køen ligger Elvis, så Eva, Mona, Gudny, Mango og Hilde.

Stakkars Maya! Mona satte igang med et race og Maya fulgte på. Det Maya ikke var klar over var hvor raskt en Bolonka kan snu. Det fikk Maya merke da vi kom opp i skogen. Det løp på en sti og så bråsnudde Mona, da stupte Maya kråke. Det er ikke lett å ha en kropp som ikke klarer å holde styre på fire lange bein. Hun er jo tross alt bare 4,5 måneder. Jeg klarte ikke å la være å le. Det som irriterer meg er at jeg ikke fikk filmet det.

Maya og Mona fant tonen.
Maya og Mona fant tonen.
Maya prøvde å stoppe hele gjengen. Det er jo lettere å mobbe dem når det er på et sted.
Maya prøvde å stoppe hele gjengen. Det er jo lettere å mobbe dem når det er på et sted.
Vi fant Traktkantarell, noen får Kantareller og en matriske.
Vi fant Traktkantarell, noen får Kantareller og en Matriske.
Litt balansetrening for dessa som er små. Fra venstre: Hilde, Gudny, Berit og Mona.
Litt balansetrening for dessa som er små. Fra venstre: Hilde, Gudny, Berit og Mona.
Jeg elsker små bekkefar. Tenkt å hatt en slik i hagen.
Jeg elsker små bekkefar. Tenkt å hatt en slik i hagen.

Eva og Maya fant også tonen etter hvert. For et race det ble. Jeg prøvde å filme dem. Jeg lurer på om Vibeke har misforstått noe. Maya er da vitterligen ingen bjelleku, men Maya lyder som en når hun løper rundt.

Da vi var ferdige i skogen gikk turen til Hønefoss. Jeg har hatt kontakt med en dame som bor i Bergen angående Mona. Veronika heter hun. Hun kom fra Bergen i dag for å besøke sin sønn. Hun skal på ferie og blir borte i fjorten dager. Vi var blitt enige om at hun skulle møte Mona og så fikk hun tenke på om hun likte henne imens hun var på ferie. Og bestemme seg når hun kom tilbake. Hun var allerede bestemt hvis Mona ikke var redd henne.

Før jeg møtte dem tok jeg en runde i Hønefoss med jentene. Tenkte jeg kunne spille litt Pokemon Go. Kan love dere at det er en dårlig idé med seks hunder i bånd som egentlig vil i alle retninger på en gang når man stopper. Selvfølgelig med mine bein som midtstolpe når det gjaldt båndene. Jeg kom ut av tellingen på antall runder de klarte å gå rundt meg imens jeg holdt i båndene. Det å komme seg ut av båndene er heller ikke lett.

Jeg satte alle jentene i bilen utenom Mango og Mona da tiden for møtet med Veronika og sønnen skulle finne sted. Jeg advarte Monika på forhånd om at jeg ikke kom til å korrigere Mona slik at hun fikk se hvordan Mona oppførte seg.

Jeg oppdaget Veronika og sønnen med en gang de kom. Mango kom med et par boff og travet rett bort til dem og hilste. Mona var helt stille og gikk rett bort hun også. Altså, ikke en lyd kom fra Mona. Mona likte Veronika og sønnen. Nå skulle jeg liksom vise hvor mye Mona bjeffer og så kom hun ikke med en lyd.

Vi pratet sammen en god stund og den som ga lyd i fra seg var Mango. Mona oppførte seg helt eksemplarisk. Veronika fikk løfte henne uten problemer. Tydelig at kjemien dem imellom var bra. For å være ærlig var jeg mildt sagt sjokkert over hvor pent Mona KAN oppføre seg.

Mona og Veronika
Mona og Veronika

Jeg sa alt det gale som var og sa at hun bare kunne spørre om hun lurte på noe. Men det gjorde hun ikke. Jeg hadde jo skrevet en ganske utfyllende annonse.

Nå har Mona togbillett til Bergen om fjorten dag. Når jeg tenker på det, så renner tårene litt her jeg sitter, men jeg vet at dette er til det beste for Mona. Uansett, så vet jeg at jeg får se henne igjen.

Tusen takk Veronika for at du vil ha Mona. Hun er et fantastisk lite vesen som trenger et elskelig hjem og jeg er utrolig glad for at du vil gå kurs med henne.

Matrutinen i kveld så ut til å gå veldig bra helt til jeg tok i første matskålen. Jorunn lagde mat og Mango var helt overbevist om at hvis hun sto ved hennes bein så ville hun få bedre mat enn det jeg serverte. Gudny måtte se etter hvor Mango gikk hen. Berit måtte sjekke hva Gudny skulle og Mona sto bare midt i gangen og lurte på hvorfor alle de andre ville inn på kjøkkenet. Selv Eva lot forbeina stige pent og rolig over dørstokken. Hilde var den som satt og ventet. Jeg føyset hele gjengen tilbake før jeg fortsatte med maten deres. Jeg fikk da satt ut matskålene til slutt uten for mange avbrytelser. I kveld føltes litt som om ingen av dem hadde vært med på matrutinen i det hele tatt.

Gode og dårlige nyheter

Første gang jeg våknet i natt var klokken 02:15 av et mareritt. Jeg drømte om Catharina. I drømmen skulle hun absolutt ha en kvelerslange rundt livet for å mate katt-, papegøye- og kaninunger. Jeg var fly forbannet på henne da jeg våknet. Klarte å sovne etter en time med stirring opp i taket.

Våknet søren i meg en gang til da var klokka 04:25 og denne gangen var det Zelda som lå og malte i senga mi. At en katt kan male så høyt hadde jeg ikke trodd. Hun ble kastet ut og da kom jammen i meg Ville Fart inn på soverommet. Hun ble også kastet ut. Jeg endte opp med å lese og sovnet ikke før halv sju. Våknet søren i meg ikke før 10.

Jentene ble luftet og så satte jeg i gang med matrutinen. Stakkars Ville Fart. Hun skjønte ikke hvorfor alle hundene måtte være i den ytterste gangen samtidig med henne da hun ville ut.

Ville Fart ble ufrivillig med i matrutinen i dag.
Ville Fart ble ufrivillig med i matrutinen i dag.

Zelda ville også gjerne ut, men hun ville ikke hoppe ned til hundene. Hun så egentlig bare litt forarget ut over at de sto i veien.

Zelda så litt forarget ut.
Zelda så litt forarget ut.
Mona og Gudny måtte hvile litt etter maten. Valget var selvfølgelig det minste buret jeg har.
Mona og Gudny måtte hvile litt etter maten. Valget var selvfølgelig det minste buret jeg hadde.

Da jeg  kom frem til Frøistad ringte mobilen min og den beskjeden jeg da fikk har jeg ikke klart å ta inn over meg enda. Et nært familiemedlem hadde fått kreft. Jeg turte ikke tenkte på det og fant ut at jeg ville trene hundene litt før jeg dro videre.

I dag fikk jeg lurt meg inn i et valpekurs som forstyrrelse. Jentene og jeg har trent på bilrutiner, noe jeg har skrevet om før. De får ikke lov å gå ut av bilburene før de får beskjed om det. Siden jeg var i blant mange ukjente hunder bestemte jeg meg for at tiden for eksamen var kommet. Jeg klarte å få på alle jentene bånd imens jeg lot burdørene deres stå åpne. Jeg lot Mona få lov til å komme ut. Litt stolt snur jeg meg mot instruktøren og spør: «Dette var vel bra?» Jeg hadde ikke før fått sagt det før Eva var ute av bilen og løp bort til en av valpene. Berit, Gudny og Mango hoppet også ut. Hilde var den som satt igjen. Jeg kjente at den stoltheten jeg hadde hatt for 30 sekunder siden ble dratt ned i dass. Instruktøren tok tak i Eva imens jeg fanget inn de andre inklusiv Mona som jeg hadde mistet båndet til i forflippelsen.

Hilde synes det er kjedelig å vente til det blir hennes treningsøkt.
Hilde synes det er kjedelig å vente til det blir hennes treningsøkt.
Hilde klarte balansetreningen bra.
Hilde klarte balansetreningen bra.
Mango klarte "Sitt, på plass" nesten bra i dag. Jeg rakk å ta dette bildet.
Mango klarte «Sitt, på plass» nesten bra i dag. Jeg rakk å ta dette bildet.

Vi ble med på kontakttrening ved at vi skulle gå i mellom de andre hundene. Vi fikk lov å være med. Det var koselig gjort av instruktøren. Valpene var utrolig flinke selv om hundene og jeg valset midt i blant dem. Jeg hadde som vanlig seks damer å holde styr på. Det var absolutt ikke lett å gå i mellom de andre. Men vi kom da igjennom det med litt av æren i behold. Rhodesian Ridgebackvalpene heter Nestor, Maya og Adele. Det var også en voksen Ridge der, men henne vet jeg dessverre ikke navnet på, pluss en ung Ridgehanne som heter Elvis.

Jeg var invitert opp til min eksmann og dama hans. Ungene kom også så vi hadde noen fine timer sammen. Da fikk jeg vite at den bilen jeg hadde hentet i Askim var min bursdagsgave. Kjenner at tårene triller i skrivende stund av takknemlighet til mine barn. De skulle visst hvor glad jeg var og er i dem uten at de hadde gitt meg en bil.

Matrutinen i kveld gikk ikke bra. Bare kaos. Jeg skjønte hvorfor og det var på grunn av telefonen jeg mottok tidligere i dag. Jeg fikk stoppet dem og fulgte rutinen. I skrivende stund ligger et par av jentene og gnager på okseører imens de andre sover.

Lord Morten må nok dø

I dag gikk det som vanlig under frokostrutinen. Berit prøvde seg, men ble føyset tilbake. Til slutt sto hun igjen alene da alle de andre var bedt om å gå til sine matstasjoner. Da jeg ropte på henne løp hun glad og fornøyd inn i buret og luktet på maten. Den var iblandet våtfor med fiskesmak. Gudny og Mona orket ikke å spise opp all maten sin. De andre matskålene var tomme.

Planen for dagen var å gå spor. Det vil si det var planen helt til jeg kom på at Astrid sendte meg melding og fortalte at jeg hadde glemt igjen en lilla sele. Jeg kastet meg ut i bilen for å sjekke. Selen til Eva var ikke der. Jeg hadde ikke lyst til å begynne med spor på henne uten sele. Jeg hadde også glemt igjen laderledningen til mobilen min. Sitter det ikke fast på kroppen min glemmer jeg det.

Vel, nye planer ble lagt. Jeg bestemte meg for å kjøre ned til Mjøndalen og hente selen og laderledningen. Vi kunne jo bare gå noen runder i Drammen så fikk vi trent på bymiljø jentene og jeg. God idé, tenkt så gjort.

Mona og Berit ble gredd og så fikk alle jentene klørne klippet. Alle var flinke bortsett i fra Gudny. Hun har utrolig lange bein når det gjelder å prøve og slippe unne kloklippingen. Ble ferdig med henne også. Så nå er de klare for Drammenstur.

Jeg hadde kjøpt en pose med Frolic som jeg tenkte jeg kunne bruke som godbiter til jentene. Men hvor i all verden hadde jeg lagt den? Jeg lette og jeg lette. Mobilen hadde jeg satt i laderen så den skulle være fulladet og klar for å brukes til fotografering på Drammensturen. Jeg kikket i bilen, på soverommet, kjøkkenet, til og med på badet letter jeg etter den fordømte posen. Borte vekk var den. Vel da hadde jeg sikkert lagt den igjen hos Astrid også.

Bilrutinen satt som et skudd i dag selv om bilen ikke sto parkert der den pleier. Endelig noe bra i hvert fall og en bra start på hundedagen. Treningsvesten min klarte jeg å huske på. Så var det mobilen da. Hvor i granskauen var den? Jeg hadde da vitterligen satt den i laderen, men nei, der var den ikke. Da jeg skulle legge fra meg noen kvitteringer i permen fant jeg mobilen. Hvorfor jeg la den der og ikke satte den i laderen aner jeg ikke. Men jeg fant den i hvert fall.

Tekoppen min var full og så var det bare å kjøre av gårde. Vi kom oss nedover. Var innom et par steder for å gjøre et par ærender. Så bestemte jeg meg for å reise bortom en butikk som hadde godbiter laget av lam og ris. Dette ville være en ny smak for jentene og dermed mer interessant enn om jeg hadde brukt en gammel smak. Som sagt så gjort.

Det var kø på veien og i kø liker jeg å ligge et stykke bak bilen foran. Denne gangen var det lykke at jeg gjorde det. Plutselig sto køen og jeg høgg bremsene i bånn og sto på fire stive imens det skrek i gummi og asfalt. Jeg så bilen foran meg nærmet seg før jeg stoppet. «Gud skje lov og takk», rakk jeg å tenke før  det smalt.

Jeg kikket på bilen foran og lurte på om jeg hadde truffet den. Nei, det hadde jeg ikke. Da gikk det opp for meg hva som hadde skjedd. Jeg snudde meg får å sjekke hundene. Alle satt klistret i burveggene bortsett i fra Eva som lå klistret i burveggen sin. Ingen av dem fikk panikk. Eva leet så vidt det var på ørene og syntes nok jeg kunne stoppet på en bedre måte. Mango sendte meg et blikk som sa at det ikke var pent av meg å slenge henne i burveggen. Hun lurte nok på hvordan jeg hadde klart det siden jeg satt foran i bilen.

Ingen bur hadde flyttet seg eller slått seg sammen. Godt de er festet på en ordentlig måte og at jeg har tvunnet stropp rundt for og bakveggene på burene slik at de ikke kan slå seg sammen. Ingen hunder var skadet.  Bare lekekasse deres som var veltet. Da kikker jeg i speilet og det jeg fikk se var en mann som satt og vinglet sidelengs i førersetet på bilen bak. Jeg måtte svelge litt før jeg turte å gå ut av bilen for å sjekke hvordan det sto til med ham. Da jeg nærmet meg bilen hans lukket han ikke opp vinduet. Han bare så på meg. Jeg måtte spørre tre ganger om alt var iorden med ham før han åpnet vinduet på en gløtt. Da åpnet han vinduet helt. Han var nok litt i sjokk. «Unnskyld,» var det første han sa og så sa han: «Det var ikke meningen.» Jeg ble helt paff, hvem kjører inn i baken på bilen foran med vilje?

Fikke en god smell. Vi måtte skjære av den delen som ligger på bakken for at jeg skulle kunne få skjørt. Man kan åpne bakluka, men ikke den vil ikke låses når jeg lukker den.
Fikke en god smell. Vi måtte skjære av den delen som ligger på bakken for at jeg skulle kunne få skjørt. Man kan åpne bakluka, men ikke den vil ikke låses når jeg lukker den.

Vi ble enige om å kjøre inn på en parkeringsplassen ved en butikk å skrive skademelding. Vi kunne heldigvis både spøke og le begge to da vi skrev den. Begge var like skjelvne i knea og litt problemer med å skrive hadde vi, men vi kom da til mål. Jeg har en gammel bil så det var verre for ham som hadde en nesten ny bil. Jeg må innrømme at jeg syntes veldig synd på ham.

Da vi var ferdige med å skrive kom det en kar bort til oss. «Faen, jeg har bulka,» sier han og så ser han på mannen som har kjørt på bilen min. «det har visst du og,» sier han i neste øyeblikk og så går han bort til et par biler som har parkert et lite stykke bortenfor. Karen var mest fortvilet over bilen sin. Han hadde bulket med en eldre dame.

Da sa jeg til mannen jeg hadde truffet at kom det flere nå så fikk vi stå klar med kaffen. Da lo han godt.

Problemet mitt nå var at jeg ikke kunne kjøre bilen med støtfangeren stående opp og ut fra bilsiden. Jeg prøvde å brekke den av, men det gikk ikke. Mannen ringte etter faren sin som kom med en sag. Jeg har aldri mekket bil med sag før så dette var første gangen for meg. Vi fikk sagd av støtfangeren slik at ingen deler sto ut og jeg kunne kjøre videre. Mannen som hadde kjørt inn i min bil måtte vente på Falken.

Turen i Drammen ble ikke noe av. Jeg kjørte rett bort til Astrid. Jeg var veldig spent på om jeg fikk opp bakluka for den var trykket pent inn og hadde fått en ekstra bøy. Det gikk heldigvis bra og jeg luftet jentene pluss hundene til Astrid. Alle fikk gått på do. Da Astrid kom fikk jeg servert middag, laks, NAM. Jeg fikk laderledningen. Selen hadde hun lagt i bilen.

Elma, moren til Mango fylte fjorten år i dag. Bursdagsgaven hennes var ost, noe hun elsker. Jeg elsker Elma, hadde jeg kunner klone henne og vært sikker på at gemyttet ble det samme hadde jeg gjort det på minuttet. Hun er bare så herlig.

Elma, fjorten år i dag. Den ble feiret med en liten bit av Jarlsbergost.
Elma, fjorten år i dag. Den ble feiret med en liten bit av Jarlsbergost.
Et bilde av Elma fra hennes glansdager i utstillingsringen. Multi CH Leo Belgicus Well Marked.
Et bilde av Elma fra hennes glansdager i utstillingsringen. Multi CH Leo Belgicus Well Marked.

Etter en stund måtte jeg reise opp igjen. Følte litt på at jeg skulle ønske jeg kunne kjørt helikopter selv om jeg har flyskrekk. Dette på grunn av lengden på kjøreturen. Jeg fikk lesset inn alle hundene. Da jeg satte Mona på plass i buret sitt oppdaget jeg selen til Eva. Den hadde ligget under lekekassen til jentene hele tiden. Selen Astrid trodde var min var ikke det. Den fikk Astrid tilbake.

Det er ikke alltid like lett for Hilde å se noe når man bærer på et okseøre.
Det er ikke alltid like lett for Hilde å se noe når man bærer på et okseøre.

Da vi kom hjem ble matrutinen satt i gang. Frolicen som jeg hadde lett etter lå i fordunken til Eva.

Under matrutinen denne gangen prøvde ikke Berit å gå inn i stua. Hun gikk over dørstokken, men stoppet og sto der. Jeg føyset henne tilbake, for det er bak dørstokken hun skulle være. Da de var ferdige med å spise luftet jeg Mona, Gudny og Eva først. Så lot jeg Hilde og Mango få gå ut. Til slutt luftet jeg Berit og Mona fikk en ekstra luftetur etter maten.

Av erfaring vet jeg at jeg ikke må legge planer, de går som regel i vasken. Regelen var ikke uten unntak i dag heller. Vel planen for imorgen er å gå spor. HAHAHA

Jeg tror at siden bilen min Lord Morten er så gammel som han er, 1999 modell så må han nok dø. For det vil bli for dyrt å reparere skaden han fikk i dag. Et godt gammelt fremkomstmiddel har han vært. Skal ikke klage på det.

Hvor er Berit?

Det er ikke alle som har veloppdragne hunder som ikke ødelegger, men jeg hadde fått hetta hadde jeg hatt en som ødela sofaen min. De får nøye seg med skoa.

Vel dagen min startet ikke så bra den heller. Jeg våknet halv fem av at den ene fruene Ville Fart mjauet utenfor soveromsvinduet. Den fruen gir seg ikke så det var bare å bite i det sure eplet og stå opp for å slippe henne inn.

Jentene ble veldig glad for selskap selv om de ikke var i stå opp modus enda.

Da jeg våknet av alarmen noen timer senere ville jeg drunte litt under dyna før jeg sto opp så jeg satte på P4 på mobilen. Sovnet til P4 og våknet en time før jeg skulle være på Odins bad.

Kastet meg ut av senga, slengte på meg morgenkåpa og fikk hundene ut. Det å få stresset dem ned nå, rakk jeg ikke. Jeg fikk ordnet meg og  gjorde istand maten deres imens de var ute. Da hørte jeg hyl og skrik på verandaen. Jeg skjønte med en gang hva som var på ferde. Det var Mona og Berit som var i ferd med å gjøre et forsøk på å drepe Hilde. Hilde haltet på venstre forbein. Det holdt altså med en travel morgen så sa det pang.

Hilde fikk en klemskade og får nå MetaCam (smertestillende). Gudny og Hilde ble med til Odins bad.

Det er ikke alle som liker å dusje, men snill var han uansett.
Det er ikke alle som liker å dusje, men snill var han uansett.

Da jeg hjalp til med å bade en hund i dag etter at den var klippet oppdaget jeg et fint mønster på ryggen dens.

Ser dere hunden? For meg ser det ut som en schæfer i et sort/hvitt bilde.
Ser dere hunden? For meg ser det ut som en schæfer i et sort/hvitt bilde.
I dag hadde vi en hund inne til bading med brukken tå. Da var det på med plastikkpose, strikk og teip for å prøve å holde poten tør.
I dag hadde vi en hund inne til bading med brukken tå. Da var det på med plastikkpose, strikk og teip for å prøve å holde poten tørr.
Vi har også selvmordkandidater inne. De fleste av dem gjør dette forsøket ved henging. De gjør nemlig alt få å slippe å fønes.
Vi har også selvmordkandidater inne. De fleste kandidatene prøver å henge seg. De gjør nemlig alt få å slippe og fønes.

Da jeg var ferdig med å hjelpe til på Odins bad dro jeg hjem for å hente jentene. Catharina og jeg avtalte at vi skulle gå tur etter middag i dag. Jeg dro opp for å passe sønnen hennes Fillip. Fikk jeg vasket en maskin med klær også.

Heid Line ble med oss på tur.

Dere har helt rett. Antallet Korthårede Collier har økt med en i dag.
Dere har helt rett. Antallet Korthårede Collier har økt med en i dag. Det er klin umulig nesten å ta bilde av de «rolige» hundene. De ser forresten ut som spøkelseshunder.
Fra venstre: Heidi Line, Berit, Catharina og Mango. Iphonen min har ikke det beste kameraet.
Fra venstre: Heidi Line, Berit, Catharina og Mango. Iphonen min har ikke det beste kameraet.
Over bekken skal vi selv om vi klamrer oss til et halmstrå.
Over bekken skulle vi selv om vi måtte klamre oss til et halmstrå.
Jeg tittet stadig ned for å se til Hilde. Da vi hadde gått et stykke ba hun om å få sitte på armen. Det fikk hun selvfølgelig lov til. Har man vondt bein så er det ekstra forpleining.
Jeg tittet stadig ned for å se til Hilde. Da vi hadde gått et stykke ba hun om å få sitte på armen. Det fikk hun selvfølgelig lov til. Har man vondt bein så er det ekstra forpleining.

Da jeg hadde gått et stykke med Hilde på armen spurte Catharina: «Hvor er Berit?» Ja, hvor var Berit? Det søkk litt i midterste regionen på kroppen da. Jeg sa at jeg måtte ha glemte henne i bilen. Jeg travet raskt av gårde mot bilen med jentene i hælene. Det vil si, Mona prøvde å gå mellom mine bein imens Eva stoppet foran mine bein. Eva hadde nå begynt å gjete Mona og det ville ikke Mona være med på. Jeg kjeftet på dem og bannet inni meg over at jeg kunne glemme Berit i bilen. Da jeg kom frem til bilen var buret til Berit tomt. Jeg satte inn Hilde og begynte å gå tilbake den veien jeg kom.

Hvor kunne Berit ha gjort av seg? Lille søte Berit ute alene  i et område hun ikke er kjent. Jeg kjente panikken begynte å stige. Akkurat da jeg skulle til å gaule Berit hørte jeg Heidi Lines stemme. «Hun er her.»

Berit ville tydeligvis ikke ut på jordet. Hun hadde satt seg like ved jordekanten og ventet på oss der. Da de andre hundene kom løpende mot henne snudde hun bare hodet og så opp i været. Akkurat som hun ba. Hun trodde vel at hennes dager var omme da colliene kom dundrende.

Turen fortsatte over på et annet jorde og da ble Berit med. Det hadde begynt å regne og blåse. Skikkelig surt var det. Jeg gikk «elegant» rundt i joggesko som var fylt med vann. De og føttene mine er rene nå. I hvert fall var de våte da vi var på jordene. Vi avsluttet turen og dro hjem.

Da jeg kom hjem var Mona og Berit etter Hilde. Cecar Millan sier at hundene lever i nuet. Hvor f… ble nuet av her i huset? Jeg måtte være skikkelig streng mot Mona og Berit før de ga seg. I skrivende stund ligger de rundt om i stua og gnager på okseørene.

Vi gikk både på halm og gress i dag. Ingen av hunden klødde da vi kom hjem.

Under matrutinen var det veldig vanskelig å holde seg bak dørstokken for alle unntagen Gudny og Hilde. De kjente lukten av våtforet jeg hadde blandet i maten deres og var nesten ikke til å styre. Det var ingen av dem som gikk over dørstokken med alle fire beina, men forbeina syntes de var greit. Det gjorde ikke jeg. Jeg ga meg ikke og da jeg satte ut maten prøvde de seg nok en gang, men jeg føyset dem tilbake. Til slutt måtte jeg stå i innerste gangen da jeg sendte en og en til sine matkopper. For god mat altså. Det de ikke vet er at de får det imorgen også.

 

 

Evas søster fikk overraskende besøk.

I dag har Astrid og jeg hatt noen ærend. Jeg kan se at Astrid har vondt i kroppen. Når to gamle kjerringer har vondt i kroppen, hjelper man hverandre så godt det lar seg gjøre. Da vi var på vei hjem fra et av ærendene fikk jeg dagens overraskelse. I en hage to hus bortenfor Astrid sitt  hus ser jeg to Korthårde Collier som leker. Jammen i meg var den ene Gaya, søsteren til Eva. Astrid stoppet slik at jeg fikk kastet meg ut av bilen og løp bort til dem. Tok en rask prat og vi ble enige om at jeg skulle ta med meg Eva bort for å hilse på.

Da jeg gikk tur med Elma, Muffin og Sala på lørdag pratet jeg så vidt med en kar som sto ute på en veranda. Han ropte inn en hund som het Gaya. Jeg så ikke personen da det var så mørkt, men så viste det seg at det var Klaus, eieren til Evas søster.

Jeg hentet Eva da vi kom tilbake fra ærend nummer to. Tok henne med meg løs. Jeg hadde godbiter i lomma slik at Eva fikk en hver gang hun tok kontakt med meg. Jeg hadde båndet i hånda bare for å ha sagt det.

Skal si det var to frøkner som ble lange i maska da de oppdaget hverandre. Ja da, jeg vet at det ser ut som om Eva og andre Korthårede Collier har lang nese, men den kan faktisk ble lengre når de blir forundret.

Fikk tatt noen fine bilder av dem. Gaya bor sammen med en Korthåret Colliegutt som heter Balder.

Gjensynsgleden var stor. Den blå heter Balder, så har vi Eva og til slutt Gaya.
Gjensynsgleden var stor. Den blå heter Balder, så har vi Eva og til slutt Gaya.
Det ble gjort seriøse undersøkelser!
Det ble gjort seriøse undersøkelser!
Det kom baller flygende også. Det var ikke Balder sine bare for å ha sagt i fra.
Det kom baller flygende også. Det var ikke Balder sine bare for å ha sagt i fra.
Godbitsøk ble gjennomført med stor eleganse. Jeg tror alle godbitene er borte.
Godbitsøk ble gjennomført med stor eleganse. Jeg tror alle godbitene er borte!
Hopp og sprett og tjos og hei, nei, ingen kvister delte seg. Jeg tror alle busker og trær i hagen levde da vi gikk.
Hopp og sprett og tjo og hei, nei, ingen kvister delte seg. Jeg tror alle busker og trær i hagen levde da vi gikk.
Annlaug, Gaya og Balder. Annlaug er gift med Klaus.
Annlaug, Gaya og Balder. Annlaug er gift med Klaus.
Eva har fått nytt slips. I hvert fall ser tunga ut som et.
Eva har fått nytt slips. I hvert fall ser tunga ut som et.
Søstrene sisters ble tørste. De er gode venner så det å drikke av samme vannskål var ikke noe problem.
Søstrene sisters ble tørste. De er gode venner så det å drikke av samme vannskål var ikke noe problem.
Tripp, trapp, tresko og en ball!
Tripp, trapp, tresko og en ball!

Eva og jeg måtte til slutt forlate Annlaug, Klaus, Gaya og Balder. Det var tid for lekselesing der i huset og jeg måtte bort til Astrid. Hun hadde laget middag. Maten ble servert. God mat var det.

Ferden hjem startet. Kveldsrutinen var helt eksemplarisk i dag. Jeg fikk satt ned alle matskåler. Ingen prøvde seg. Jeg som var så bestemt på at i dag skulle jeg virkelig si i fra om noen prøvde seg.

Da de spiste stakk Jorunn hodet ut av soveromsdøra si. Mango bjeffet som om det gjaldt livet, Eva klatret på meg og syntes at det hodet var skummelt. Hun bjeffet ikke, men Mona og Hilde bjeffet. Gudny var faktisk stille. Jorunn bare måtte erte litt. Det gikk over da Mango skjønte hvem som sto der. Et hode som ikke leer seg i det hele tatt kan jo være farlig!

 

 

 

 

Ventetrening

Etter å ha luftet alle hundene og gitt mine frokost satte jeg meg for å se litt på youtube-videoer. Jeg fant denne som jeg syntes var litt søt. For noen forundrede fjes disse firbeinte fikk da godbiten forsvant.

Jeg fikk trent på «Vente» i dag. Skikkelig trening ble det. Mine fikk ikke lov til å gå ut og inn som de ville selv om Astrids hunder fikk lov. Gjengen min prøvde seg noen ganger. Jeg ba dem gå ut. De måtte vente ute. «Vente» kommandoen bruker jeg kun når jeg ønsker hundene skal vente. De behøver ikke bli på stedet, men de skal for eksempel holde seg innenfor dørstokken hjemme, eller vente til jeg har kommet meg igjennom en dør til de får en returkommando. Det vil si at de får lov til å gå over dørstokken.

Misha var litt morsom. Han forstod nok ikke helt hvorfor mine jenter ikke fikk lov til å komme inn. Han la se like godt på matta innenfor døra. Det morsomme var at da Astrid og jeg var i stua bjeffet han da Mona prøvde å komme seg inn. Hmmm, kanskje Misha forsto allikevel!

Stella er forundret over min gjeng.
Stella er forundret over min gjeng.

Stella satte seg på matta innenfor dørstokken og kikket på gjengen min som sto utenfor. Hun forsto nok heller ikke hva greia var med det her.

Gjengen min måtte pent vente.

Wilma sover godt i varmen.
Wilma sover godt i varmen.
Rekkehunder!
Rekkehunder!

Drammen ble erobret

Fra venstre: Stella, Elma, Gudny og Mango
Fra venstre: Stella, Elma, Gudny og Mango

I dette bildet er det tre generasjoner. Elma er mor til Mango og bestemor til Gudny og Stella. Elma er fjorten år om et par tre dager. Dette er en dame som jeg virkelig er forelsket i. Skulle ønske det var meg hun hadde bodd hos de årene hun har bodd i Norge. Elma var en fantastisk utstillingsdronning. En dame som har titler i fra mange land. Dessverre husker jeg ikke alle. Det viktigste for meg er gemyttet til Elma. Hun er bare snill og blid. Nå har hun begynt å høre og se litt dårlig på sine gamle dager. Men det må jo være lov.

Sele til Mona
Sele til Mona

Jeg kjøpte ny sele til Mona. Det trengte hun. Alle de selene jeg har til overs hjemme krabber hun ut av hvis hun vil. Jeg bruker seler fra Gear til småjentene mine. Dette er en sele som kan justeres både i brystet og rundt buken. Veldig greit når de må ha på seg klær.

Monas sele passet perfekt
Monas sele passet perfekt

Dessverre hadde ikke OBS Buskerud den selen jeg ønsket meg. Men de har fått inn en Y-sele i fra samme leverandør. Den passet Mona helt perfekt. Den kunne også justeres rundt halsen og rundt buken.

Jeg sjekket at den ikke gnagde bak forbeina.

Mona elsker å stelles
Mona elsker å stelles

 

Mona og Berit fikk en rask gjennomgang av kammen. Mona elsker det og legger seg på rygg og håper at jeg ikke skal stoppe å gre henne.

Hun sovner nesten hver gang. Bare ikke under kloklippen. Da prøver hun å trekke til seg beina, men ellers ligger hun rolig.

 

 

Astrid klippet potehårene til Gundy. Gudny er veldig kilen så litt poteristing ble det
Astrid klippet potehårene til Gundy. Gudny er veldig kilen så litt poteristing ble det
Eva har funnet seg et par okseører.
Eva har funnet seg et par okseører.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mona den vakre
Mona den vakre
Mango den gode
Mango den gode

 

 

 

 

 

 

Trisha den vakre
Trisha den vakre
Stella den taleføre. Hun er dyktig på å prate. Noen ganger tror jeg nesten at Stella innbiller seg at hun prater med ord.
Stella den taleføre. Hun er dyktig på å prate. Noen ganger tror jeg nesten at Stella innbiller seg at hun prater med ord.

 

 

 

 

 

 

Muffin den glade.
Muffin den glade.
Hilde, sjarmørinnen. Hun er den i flokken min som de fleste blir sjarmert av. Det gjelder både barn og voksne.
Hilde, sjarmørinnen. Hun er den i flokken min som de fleste blir sjarmert av. Det gjelder både barn og voksne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gudny hoppetusse.
Gudny hoppetusse.

 

 

 

 

 

 

Astrid og jeg bestemte oss for å ta en tur til Drammen. Jeg tok kun med meg Eva, for hun trengte å komme ut uten de andre hundene i flokken vår. Dette for at hun kun skal ha meg å forholde seg til. Astrid tok med seg Wilma, Trisha, Misha, Stella og Luna.

Eva på kanten av en fontene. Hva plassen heter i Drammen vet jeg ikke.
Eva på kanten av en fontene. Hva plassen heter i Drammen vet jeg ikke. Hun er vakker der hun sitter synes jeg.
Eva ble så utrolig glad da hun så noen barn, men ingen av dem ville leke med henne.
Eva ble så utrolig glad da hun så noen barn, men ingen av dem ville leke med henne.

 

 

 

 

 

 

 

Astrid, Trisha, Wilma, Stella, Muffin og Misha.
Astrid, Trisha, Wilma, Stella, Muffin og Misha.
Det er ikke ofte jeg står og pisser, men da jeg var innom en offentlig toalett ved Drammenselva gjorde jeg det. Ville ikke vandre rundt med bløt bukse.
Det er ikke ofte jeg står og pisser, men da jeg var innom en offentlig toalett ved Drammenselva gjorde jeg det. Ville ikke vandre rundt med bløt bukse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Astrid måtte et ærend så vi delte oss. Eva og jeg fortsatte vandringen i Drammen. Vi gikk tilbake til torget og trente litt. Vi trente på øvelsen «på plass/fot». Hun lot seg ikke affisere før det dukket opp noen duer. Da ville hun gjerne jage dem, men tok seg raskt inn igjen da jeg sa: «Nei». Flink liten dame var hun.Jeg fant et mål for oss å gå til og det ble denne lille øya ute i Drammenselva. Da vi vandrer bortover langs elva fant Eva ut at Drammenselva var full av vann.

Fikk tatt et avstandsbilde av øya.
Fikk tatt et avstandsbilde av øya.

Da vi kom ut på øya lot jeg Eva få løpe løs. Jeg trodde hun ville løpe rett ut i vannet, men det var helt feil.

Jeg endte opp med sko fulle av sand. Eva ble helt gal da hun fikk løpe omkring som hun ville.

Jammen i meg dukket det opp en svane også. Den hadde bestemt seg for at gjessene ikke skulle være inne på sitt revir.

Jeg tenkte at Eva kunne løpe litt rundt imens jeg satte meg ned og så på de fantastiske gjessene og svanen. Det jeg ikke hadde regnet med var at Eva vill gjøre det det samme. Da jeg satte meg, satte hun seg også.

Eva satte seg hun også
Eva satte seg hun også
Eva lurer nok på hva vitsen er med å sitte der.
Eva lurte nok på hva vitsen var å sitte der.
Til slutt la Eva seg ned. Hun så ut på gjessene og svanen sammen med meg. Hun var flink til å slappe av.
Til slutt la Eva seg ned. Hun så på gjessene og svanen sammen med meg. Hun var flink til å slappe av.
Selv da svanen fikk jagd den en gåsa lå Eva rolig.
Selv da svanen fikk jagd den en gåsa lå Eva rolig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dolly kom opp på land til oss. Jeg tror hun håpet at vi skulle ha en godbit på lur til henne, men dessverre hadde jeg ikke det. Eva lå stille da hun kom også.
Dolly kom opp på land til oss. Jeg tror hun håpet at vi skulle ha en godbit til henne, men dessverre hadde jeg ikke det. Eva lå stille da hun kom også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Langs Drammenselva er det nesten et treningstudio. Flere steder sto det treningsapparater med forklaring på hvordan de forskjellige apparatene skulle brukes. Dette burde flere kommuner ha satt opp slik at folk kunne trene uten å måtte være innestengt på et helsestudio på solrike dager.
Langs Drammenselva er det nesten et treningstudio.

Kjempesmart med slik treningsapparater som står ute og er tilgjengelig for alle.

Vi så at flere av apparatene ble brukt av både unge og gamle. Synd det ikke er flere slike som står rundt omkring i det ganske land.

Da hadde man sluppet og vært innestengt på et helsestudio for å trene med slike apparater. Det andre som var fint med disse apparatene er at de er spredt utover slik at man må gå litt for å få brukt alle.

 

Eva og jeg tok bussen tilbake til Mjøndalen. Dette var Evas første busstur. Hun vandret litt og snuste rundt i bussen før hun satte seg.
Eva og jeg tok bussen tilbake til Mjøndalen. Dette var Evas første busstur. Hun vandret litt og snuste rundt i bussen før hun satte seg.
Eva og jeg hadde vært i Drammen siden 15:20 i dag og klokken var nå blitt 19:15 da vi satt på bussen. Nå var hun både sliten og trøtt.
Eva og jeg hadde vært i Drammen siden 15:20 i dag og klokken var nå blitt 19:15 da vi satt på bussen. Nå var hun både sliten og trøtt.

 

 

 

 

 

 

 

Det endte med at Eva la seg ned og da hun nesten var sovnet måtte vi gå av.
Det endte med at Eva la seg ned og da hun nesten var sovnet måtte vi gå av.

 

Det har vært en fantastisk dag i Drammen. Eva har fått oppleve masse sammen med meg. Vi har møtt mange mennesker og barn. Det var også en del hunder som som dukket opp på vår vandring. Noen fikk hun hilse på imens andre fikk hun ikke hilse på. Et av de spørsmålene jeg fikk mest av i dag var: «Hva er hun blanding av?» Det var ingen som hadde hørt om Korthåret Collie før. Når jeg prøvde å forklare hva slags rase hun var var det veldig mange av de unge som aldri hadde hørt om Lassie. Det forundret meg fordi jeg er ihuga bikkjekjærring og liker Lassie. De unges generasjon har vokst opp med noe helt annet en min generasjon. Litt rart å tenke på at jeg faktisk har blitt så gammel at de yngre ikke har greie på noe som min generasjon kjenner godt til.

Da jeg kom hjem til Astrid la jeg Eva i bur. Hun pep litt og så sovnet hun. Jeg tok med meg Mango, Gudny, Hilde, Berit og Mona ut på tur. Vi tok vandringen rundt i Mjøndalen. Gudny var helt på styr. Det var forresten alle sammen. Hva som gikk av dem i dag vet jeg ikke. Vi var jo på nye områder da. Dessverre hadde jeg lagt igjen retrieverbåndene hjemme så de gikk i sele.

Det var ingen som klødde etter turen da de kom inn til Astrid. Det er noe hjemme på Hadeland som ikke er bra for de firbeinte. Det er jeg sikker på nå. Lurer litt på hvor bra det er for barn, voksne og viltet på Hadeland?

Da jeg hadde gått med dem tok jeg med meg Muffin, Elma og Sala ut på tur. Astrid hadde ikke kommet hjem enda.

Jeg bruker alltid lys på mine hunder på kveldstid. Har prøvd mange forskjellige lys, men havner alltid tilbake til Orbilock. Det synes på lang avstand og jeg har festet lysene i selen slik at de sitter på ryggen av hundene. Da synes lyset i fra de fleste vinkler.
Jeg bruker alltid lys på mine hunder på kveldstid. Har prøvd mange forskjellige lys, men havner alltid tilbake til Orbilock. De synes på lang avstand og jeg har festet lysene i selen slik at de sitter på ryggen av hundene. Da synes lyset i fra de fleste vinkler.
Muffin gjorde en god jobb. Hun fikk markert det meste av gresstrå på vår vandring rundt i Mjøndalen.
Muffin gjorde en god jobb. Hun fikk markert det meste av gresstrå på vår vandring rundt i Mjøndalen.
Alt ble grundig undersøkt av de tre damene.
Alt ble grundig undersøkt av de tre damene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matrutiner ble ikke overholdt i dag da det var litt vanskelig å få gjort det på grunn av alle de andre hundene som er her. Når vi kommer hjem igjen skal rutinene opprettholdes.

Trang sa du

Jeg lurer på om Mona er synsk. I det jeg slo opp øynene begynte hun å bjeffe. Jeg ville ikke stå opp før hun holdt kjeft. Har ikke fått tenkt tanken en gang før Eva joina henne sammen med tre andre på andre siden av veggen. Nei, jeg vil ikke stå opp til den serenaden. Det å gi dem oppmerksomhet når de bjeffet ville jeg ikke. Da vil de bare fortsette. Jeg skulle IKKE stå opp enda! Dette bestemte jeg meg for, men pisseblæra mi hadde visst bestemt meg for noe annet. Jeg måtte pisse. Det var en spurt inn på do slik som bare et menneske på minst 300 år kan klare, for bløtvevet mitt og jeg er fortsatt ikke venner på grunn av fibromyalgien.

Jeg skulle til legen klokken ti, for nå trengte jeg smertestillende slik at jeg kan få sove. Slik som alle fine fruer vil ikke jeg møte opp på legekontoret i joggebukse, dessuten skulle vi reise til Mjøndalen. Jeg tok frem min nyeste olabukse som ikke er så ny, men som jeg sparer litt på. Jeg bruker den sjelden slik at den ikke skal bli utslitt. Har jo seks hunder i husholdet og da må man spare.

Har dere sett denne? Vel slik føltes det. Fankens tønneform.  Prater ikke om at buksa har tønneform, men meg, fra haka og ned til lårene. Jeg sjekket vekta. Jeg veide fortsatt det samme som jeg gjorde før jul ifjor 83 kg. Ok, da må det ha vært noen og sydd inn buksa, men på skal den og på kom den, det er jo strech for faen.

Jeg fikk vaglet meg inn i kjøkkenet på stive bein. Nå så det ut som om jeg hadde trebein.

Frokostrutinen til hundene min skulle følges og etter igår kveld kjente jeg på meg at jeg at dette måtte jeg få til.

HAH, i dag var alt tilbake til sitt gamle «jeg». Berit prøvde seg tre ganger og Mango nektet og stå bak dørstokken. Hun skulle absolutt ha forbeina på den. Jeg lot hundene være på sine respektive foringsplasser imens jeg var hos legen. Da jeg kom hjem derfra trengte jeg belte på buksa for da var den så vid i livet at jeg nesten måtte holde den opp. Fra tilstanden «støttebandasje» til, tja, aner ikke hva jeg skal kalle det jeg.

Jeg tok i bilnøklene for å låse opp bakluka. Da klikket det av glede for Hilde. I det hun klikket kom Berit løpende med Mona hakk i hæl. Blikkene deres sa alt. De skulle ta Hilde nok en gang. Jeg var parat og satte tre harde fingre i brystet på både Berit og Mona slik at de skled bortover gulvet. Da gikk Hilde etter for å ta dem. Hun fikk samme behandling. Berit og Mona prøvde seg en gang til og da behøvde jeg bare å si et høyt: «ØH.» De stoppet opp og kranglemodusen var over for denne gang. Nå var det bilrutinen som gjaldt.

Perfekt bilrutine
Perfekt bilrutine

Skal si det var en gjeng som hadde full respekt da jeg skulle gjennomføre bilrutinen for å få dem ut i bilen min Lord Morten. Det var kun Hilde jeg måtte gå inn og be komme ut. Alle de andre løp lykkelige ut i bilen. Til og med Mona gjorde dette i dag. Kanskje jeg må «banke» dem hver dag enten de gjør noe galt eller ikke. (For de som ikke skjønte den siste setningen var det en spøk) Fanken at jeg ikke filmet dette for dette var den perfekte utgaven av bilrutinen.

Jeg måtte til Strømsø Dyreklinikk for å få skrevet inn i passene til Mango og Gudny at de var vaksinert mot rabies. Da jeg var på Eiker og vaksinerte mot rabies hadde jeg glemt passene til Mango og Gudny. Strømsø er hovedavdelingen for Sinsen- og Eiker dyreklinikk. Det var dette som var målet mitt i dag, få skrevet inn vaksinasjonsdatoen og stemplet passene. Da jeg var ferdig på klinikken skulle det ha gått strake veien til min venninne Astrid Krog i Mjøndalen. Hun er oppdretter til Mango. I første rundkjøringen etter jeg kom ut av fra Strømsø klarte jeg å få rota meg ut på E18. Det var bare cirka 2 000 meter til neste avkjøring. H….. er det mulig? Jeg har da kjørt fra Strømsø før. Jeg fikk snudd og kom frem til avkjøringen mot Kongsberg og svingte av. Kjørte mot tunnelen på E134. Akkurat da jeg kjørte inn i tunnelen oppdaget jeg køen. Da kjente jeg at jeg nesten fikk panikk. Har jo prøvd kø før da jeg var på vei til et styremøte i Collieklubben. Tenk om Lord Morten skulle begynne å koke nå også. Det var nesten så jeg parkerte og tok med meg bikkjene og gikk derfra. Heldigvis var det bare et kjapt før køen beveget seg igjen.

Fra venstre: Berit, Trisha, Wilma, Mango, Mona, Gudny og Berit.
Fra venstre: Berit, Trisha, Wilma, Mango, Mona, Gudny og Berit.

 

Astrid passer Trisha og Wilma for en felles venninne av oss som heter Anne Cathrine Furnes. Trisha var kjempeglad da jeg kom, det var forresten alle sammen, men det morsomme var at Wilma, Trishas datter også syntes det var gøy at jeg dukket op.

Litt morsomt at Trisha følte seg såpass hjemme i blant gjengen min at hun la seg sammen med dem og Wilma gjorde det samme.

 

Fra forrest: Luna, Misha. Muffin på tvers bak kontakten, Stella, Sala og Elma aller bakerst.
Fra forrest: Luna, Misha. Muffin på tvers bak kontakten, Stella, Sala og Elma aller bakerst.

 

 

Astrid sine la seg på egen plass. Det er helt tydelig hvem som hører til hvor.

 

 

Eva i bur
Eva i buret

Eva måtte jeg til slutt legge i bur da hun ikke klarte å roe seg ned. Hun måtte stadig gå og sjekke de andre for så å hoppe opp i sofaen og trå på de andre. Etter to sekunder i sofaen bar det ut på en ny runde for å sjekke alle sammen. De andre begynte å bli ganske lei av henne. Etter som hun er en gjeter har hun også et litt mer stirrende blikk enn det en del andre hunder liker. Trisha var ikke helt sikker på Eva, det var forresten ikke Wilma heller. Det var ingen fare med dem, de bare syntes at Eva ble litt for intens. Det ble hun, så jeg måtte stoppe henne til slutt.

En 14,5 år gammel herremann jeg møtte i Mjøndalen
En 14,5 år gammel herremann jeg møtte i Mjøndalen

Denne eldre herren møtte jeg sammen med sin eier da jeg syklet bort på Rema 1000 i Mjøndalen. Han var bare blid. Eieren var litt lei seg for hun visste at det gikk mot slutten på denne flotte herren. Han gikk på smertestillende om dagen. Jeg var ærlig og sa at jeg ikke ville latt ham få oppleve en vinter til. Hun skjønte hva jeg mente. Jeg misunner henne ikke. Jeg har fortsatt Ice Man og de andre firbeinte vennene mine i tankene når jeg møter en eldre hund som jeg vet snart skal vandre over regnbuebroen.

 

Jeg elsker gamle hunder, men ikke at de er gamle. Jeg håper du skjønner hva jeg mener.

 

 

 

 

 

 

 

Det klør, det klør

Berit orket ikke stå opp så tidlig.
Berit orket ikke stå opp så tidlig.

Halv seks i dag tidlig ble jeg vekket av ørten mjaaAAAaauu utenfor soveromsvinduet mitt. Den en fruen, Ville Fart hadde bestemt seg for å komme inn. Jeg visste at når Ville Fart har bestemt seg for noe så har hun bestemt seg så jeg labbet/krabbet ut soveromsdøra, ut i stua og lukket opp verandadøra. Hvem var først tilbake til min soveromsdør? Jo, det var Ville Fart. Hun hadde nok tenkt å sove i min seng, men det ville ikke jeg. Jeg luftet hundene før jeg gikk og la meg igjen.

I dag klarte jeg såvidt å kravle meg ut av senga. Kroppens bløtvev er absolutt ikke på min side om dagen. Hundene var stille frem til jeg åpnet døra. Smertene i kroppen gjorde til at jeg ikke orket å lukke den igjen for å vente imens de bjeffet. Mona stresset veldig så jeg slapp ut alle de andre før hun fikk gå fri og komme seg ut. Frokostrutinen fungerte. YEAH

Okseører med humle
Okseører med humle

Da alle var ferdige med å spise og blitt luftet ble det en tur til Gran. Alle fikk være med på bilturen. Jeg fikk shoppet noen flere okseører med humle slik at gjengen har noe å gnage på. Da vi hadde besøk forsvant en del av ørene som var her. Noen ligger sikkert ute i hagen et sted også.

Da jeg prøvde å skrive litt tidligere i dag kom Mona med Angrybirden.
Da jeg prøvde å skrive litt tidligere i dag kom Mona med Angrybirden. Hun endte på gulvet.
Da Angrybirden ikke hjalp kom hun med en sko. Var heldig. Det var en sko jeg bruker inne.
Da Angrybirden ikke hjalp kom hun med en sko. Jeg var heldig, det var en sko jeg skulle bruke inne. Jeg hadde fjellstøvlene på beina.

 

 

 

 

 

 

 

 

Eva sjekker at det er nok til alle.
Eva sjekket at det er nok til alle.
Gudny klarte å klore til seg ett.
Gudny klarte å klore til seg ett.

 

 

 

 

 

 

 

Stakkars Mango og Hilde, de fikk ingen de. Det var kun de som de andre hadde som var bra nok.
Stakkars Mango og Hilde, de fikk ingen de! Det var kun ørene som de andre hadde som var bra nok.
Mona og Berit hadde i hvert fall forsynt seg bra. De hadde til og med noen ekstra.
Mona og Berit hadde i hvert fall forsynt seg bra. De hadde til og med noen ekstra.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var gjengen klar for dagens tur. Vi trengte bare å vente på Catharina og hennes gjeng.
Mona og Berit fikk på dresser i dag fordi det hadde regnet og det er vått ute. De blir begge veldig frøsne da pelsen dere suger vann og ikke isolerer noe.
Så var alle klare. Catharina hadde akkurat parkert utenfor så det var bare å gripe båndene å sette av sted.
Så var alle klare. Catharina hadde akkurat parkert utenfor så det var bare å gripe båndene å sette av sted.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hater piggtråd. Trodde det var forbudt jeg nå.
Jeg hater piggtråd. Trodde det var forbudt jeg nå.
Mona klarer de merkeligste ting. Hun klarte faktisk å gå ut av dressen som var innenfor selen. Den sitter fortsatt på. Det der har jeg aldri sett før.
Mona klarer de merkeligste ting. Hun klarte faktisk å gå ut av dressen som var innenfor selen. Selen sitter fortsatt på. Det der har jeg aldri sett/opplevd før.
Tur ble det på oss alle sammen. Koselig å labbe rundt sammen med Catharina og de firbeinte.
Tur ble det på oss alle sammen. Koselig å labbe rundt sammen med Catharina og de firbeinte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var ikke så koselig da vi kom inn igjen. Alle hundene løp rundt. De slikket seg på potene og noen ganger beit de i potene sine. Berit sparket bakut flere ganger for liksom å få fjernet noe som jeg ikke kunne se fra potene sine. Mona stakkars løp rundt og så ut som om noen hadde slått henne. Til og med Eva spiste på potene sine.

Det endte opp med at jeg ringte opp til Catharina for å høre om hennes hunder klødde. Det gjorde de. Hun trodde det kunne være halmstubben som står igjen på jordet ovenfor her jeg bor.

Jeg har mistanker til noe annet og det er sprøyting. Vi gikk nemlig på jordekanten hvor de har sådd vinterkorn eller hva det nå heter.

Er dette et levelig sted? Vel vi får gå over til skogturer frem til snøen kommer så får vi se.

Kveldsrutinen i kveld var som å fore en haug med hodeløse høns. Selv Eva skjønte ikke hva «ytterste» betydde. Hun vimset rundt, det samme gjorde alle sammen unntagen Gudny og Berit. Hva fanken skjedde? Det har jo vært Berit som ikke vil bli i ytterste gangen når jeg gjør klar maten deres og setter den ned på de forskjellige foringsplassene.

De fikk mat til slutt, men akkurat da tror jeg at jeg hadde solgt hele hurven til noen som hadde kommet og bydd meg fem kroner.

Sprøytemidler er farlig

Frokostrutinen gikk ikke så bra i dag. Både Mango og Berit prøvde seg ved å gå langt ut i den innerste gangen. Blir mildt sagt litt oppgitt. Vel, å gi opp skal jeg ikke gjøre.

To hester, to hunder og to mennesker
To hester, to hunder og to mennesker. Beklager bildekvaliteten.

 

Da jeg kjørte hjemmefra havnet jeg bak denne gjengen. Det så veldig koselig ut.

En hest foran og en bak, to hunder løpende ved siden av i bånd og to damer som satt i kjerra og skravlet. Lenge siden jeg har sittet bak en hest.

 

Naboen min som eier Brigg ringte i dag. Forrige onsdag måtte hun til veterinær med to av sine hunder. Hun hadde oppdaget en kul under poten til Brigg, sår i hodet på Alvin. Emil har også fått sår nedover beinet nå og Collin er slapp.

Den fredagen vi kom hjem i fra veterinær med Brigg sprøytet bonden som har jordet nærmest henne. I helgen sprøytet bonden også. Nå har hun altså fire hunder som er syke igjen. Veterinæren og dyrepleieren  har ingen annen løsning enn at det er sprøytemidler som gjør hundene syke. Det stinker av svovel borte hos henne. Naboen min har også mye vondt i hodet etter at hun har flyttet opp dit. Hun har faktisk tenkt på å flytte på grunn av all sprøytingen til den som forpakter nabojordet.

Naboen min prøvde å få kjøpt flakser til vannprøver på apoteket som hun ville sende inn. Det fikk hun ikke lov til, det måtte hun hente på kommunen. Eieren av jordet kan få utlevert slike flasker på apoteket, men så er hun gårdseier. Jeg kjenner at jeg begynner å lure litt og skremt er jeg.

Kveldsrutinen for kveldsmaten var et evinnelig kaos. Trodde ikke det var mulig, men i kveld prøvde alle seg unntagen Berit. Hva i all verden skjedde? Jeg kjenner at matrutinen kan seile sin egen sjø snart.