Gin og jentene.

Da jeg våknet i dag var kroppen slik at jeg slapp å krabbe ut av senga. Det hjalp med smertestillende igår kveld.

Frokostrutinen gikk som vanlig. Berit prøvde seg, jeg sendte henne tilbake. Da matkoppene var satt ned fikk en og en av jentene gå til sin matkopp. Jeg lot jentene sitte med sine matkopper da jeg bare skulle være borte et par timer. Hjalp Catharina litt på Odins bad. Så gikk Fillip og jeg en runde i Gran for å spille PokémonGo. Det klarte vi med glans og nå sitter jeg uten flere Pokeballer.

Fillip på Pokémonjakt
Fillip på Pokémonjakt

Da jeg var ferdig på Pokémonjakt fikk jeg en telefon. En liten firbeint venn, Gin som jeg kjente og har passet før måtte flytte. Da var det bare å sette seg i bilen og kjøre et stykke nordover for å plukke opp gutten. Han er  cirka syv og et halvt år og sort som skyggen og glad som jentene. Dette blir egentlig litt spennende. Nå får jeg se om jentegjengen vil roe seg når han har kommet i hus. Selvfølgelig vil det ikke skje på en dag, men når Gin blir kjent og føler seg hjemme så får vi se om det skjer en forvandling. Da Gin var plukket opp og stappet i buret til en av jentene ble det nøye undersøkt imens jeg startet å kjøre.

Gin undersøker buret han har havnet i.
Gin undersøker buret han har havnet i.

Gin kjenner Mango, Hilde og Gudny. Vi har gått turer sammen og så har jeg passet Gin et par ganger. Nå gikk ferden hjem. Da jeg kom hjem gjorde jeg noe jeg vanligvis ikke gjør når det kommer en ny hund, men siden jeg visste at han har møtt tre av dem tok jeg sjansen.

Jeg slapp løs jentegjengen og lot verandadøra stå åpen. Så gikk jeg og hentet Gin. Jeg gikk inn hageporten med ham. Jeg lot han få et par minutter på å snuse før jeg ropte på jentene. De kom som flere kuler hele gjengen. Da ble Gin litt redd og løp, men han stoppet etter noen meter og der sto han. Jeg stoppet Eva fra å være for frampå. Eva senket raskt halen for ham da hun skjønte hva det var som sto foran henne. En godt voksen hanne. Imens alle snuste på Gin prøvde Berit å skremme ham ved å bjeffe. Mona prøvde også. Det likte ikke Gin. Han løftet så vidt det var på leppa. Han lagde sikkert en dyp brummelyd også, men det hørte jeg ikke da jeg sto for langt unna. Denne gutten er tøff. Det kan jeg si for han fløy ikke på noen for å forsvare seg, han bare sto der. Ja, han hadde halen mellom beina, men det å ikke løpe avgårde i panikk når det kommer en slik rei med bikkjer i mot en, det er det kun tøffe hunder som klarer. Tøffe hunder er hunder som ikke trenger å slåss, bare for å ha sagt det.

Han sto rolig og lot seg bli undersøkt av jentegjengen. Det tok ikke mange minuttene før han fikk gått på do. Litt stresset var han nok for bæsjen hans var litt bløt. Hjertelig velkommen er Gin!

For deg som liker hundespråk har du en flott sjanse nå. I videoen nedenfor får du se støt som ikke er alvorlig, men et forsøk på å skremme. Eva, Berit og Mona prøvde seg på skremselspropaganda helt til de skjønte det sto en voksen hannhund foran dem. Flott bruk av kroppsspråk på møtende hunder som kan misforstås som aggressivitet, men som ikke er det. Følg godt med på: hvor bakpå Eva er med kroppen da hun løp bort for å snuse på Gin, hvordan Eva avreagerer ved å riste seg. Det er flere som rister seg for å avreagere. Halebruken til alle sammen, hvor lyst Berit og Mona bjeffer da de støter mot Gin. Ørene til alle sammen. Dessverre synes ikke leppebruken til Gin i denne filmen. Se godt på hvordan hundene holder hodene mot hverandre. Samt hvordan Gin bruker frambeinet for å dempe jentene når de blir for intensive og hvordan han bruker øynene og kroppen. Hvordan jentene går over i lek. Samt hvordan Gin avreagerer. Jeg lover dere. Dette er en god språkfilm.

Tenk litt på språket til deres hunder og møtende hunder neste gang dere er ute og går med deres firbeinte venner. Jeg elsker å studere kroppsspråk.

Jeg tok med meg gjengen opp til Brovold for en skogstur. Det regnet jeg med at alle hunder likte. Hvor feil kan man ta! Det var greit for Gin da vi gikk på veien, men da vi kom opp til skogkanten og skulle inn i skogen syntes Gin det var på tide å snu og gå tilbake til bilen. Tror han tenkte noe slik som at det å flakse rundt inne i skauen med lyng, mose og i ulendt terreng ikke helt var med i hans «dette liker jeg» register. Det var godt jeg hadde langt bånd på ham ellers hadde han forsvunnet tilbake til bilen og ventet på oss der.

Det å gå fra bilen gikk greit så lenge vi var på veien. Da gikk han føre sammen med jentene.
Det å gå fra bilen gikk greit så lenge vi var på veien. Da gikk han føre sammen med jentene.

Hilde fikk gravd seg et hull. Det så nesten ut som om Mona prøvde å dytte henne ned i det. Berit og Eva ventet på tur for å få luktet og gravd i hullet de også.

Hilde fikk gravd seg et hull.
Hilde fikk gravd seg et hull.

Like før vi entret skogen tok jeg av Gudny blinkelyset og satte det på Gin. Hvis jeg skulle mistet ham ville han synes på lang avstand når det ble mørkt. Det at vi gikk i skauen likte ikke Gin. Han snudde seg stadig for å se seg tilbake. Kanskje han trodde jeg skulle sette ham igjen! Vi gikk vel 150 meter fra bilen og brukte 20 minutter på den strekningen. Gin er god på «sakte mars» når han vil i en annen retning, i hvert fall i dag. Når han blir tryggere sammen med oss blir nok han også en av dem som flakser rundt av glede. Han brukte ikke nesa for å lukte ned i bakken mer enn to ganger på hele turen. Han brukte den for å lukte opp i lufta. Hva han luktet etter vet jeg ikke.

Gin syntes ikke noe om å bli dratt til skogs med en haug med damer.
Gin syntes ikke noe om å bli dratt til skogs med en haug med damer.

Jeg lot Gin bestemme retningen en liten stund, men til slutt ga jeg opp for jeg skjønte at han ikke visste hvilken vei han skulle for å komme seg tilbake til bilen. Det er ikke så rart at han vil tilbake til den. Bilen er det som kan transportere ham tilbake til det gamle hjemmet hans. Han vil komme til å fotfølge meg her hjemme for fordi jeg er linken til det gamle hjemmet. Etter hvert håper jeg han vil fotfølge meg fordi han trives sammen med meg.

Mango har en merkelig greie for seg når vi er i skogen og labber rundt. Da løper hun gjerne og leker med de andre. Når jeg har tatt på henne bånd om det et inne i skogen, på en sti eller ute på en vei da må hun drite. Dette er uten unntak. Det går jo ikke an å drite uten bånd hvis man ikke er i en hage!

Mango
Mango

Da vi kom ned på veien igjen var Gin den lykkeligste turhunden du kunne tenke deg. Da var halen i været og vi kunne nok ha gått mange mil.

Nå var Gin i bånd sammen med jentene på en vei. Til og med Mona gikk foran en liten stund.
Nå var Gin i bånd sammen med jentene på en vei. Til og med Mona gikk foran en liten stund.

Matrutine er noe Gin aldri har vært med på her i huset. Jeg måtte le. Da jeg ba jentene om å gå ut i gangen fulgte Gin på. Han sto veldig fint bak dørstokken som han aldri skulle ha gjort noe annet. «Vel,» tenkte jeg, du skal da få være med på rutinen du også. Det morsomme var at da han gikk over dørstokken og jeg føyste han tilbake bak dørstokken igjen ble han der. Det virket nesten som han hadde gjort dette hundrevis av ganger. Berit prøvde seg ikke. Det var det ingen av de andre som gjorde heller. Jeg ba Gin komme først til sin matskål, så Mango. De fikk mat i bingen. Ingen prøvde å jukse i kveld. Dette er vel den beste matrutinen jeg har hatt på lenge.

Gins første matrutine
Gins første matrutine

Gin sto foran sofaen og kikket på Mango og Hilde. Jeg ba ham komme opp i sofaen. Der la han seg. Han slappet ikke helt av, men han syntes nok det var greit å få ligge der selv om han ikke lå inntil noen av de andre.

Da maten var spist var det på tide å slappe av.
Da maten var spist var det på tide å slappe av.

Da jeg begynte å skrive på bloggen i kveld la Gin seg i buret ved siden av meg.

Gin fant seg et bur.
Gin fant seg et bur.

Jentene gikk og la seg i bingen og Gin ble med dem. Eva ble ikke, hun la seg i en stol i stua.

Da jentene gikk og la seg fulgte Gin etter. I den røde burdelen ligger Gilde og Gudny. Mango i den grå. Gin og Berit på madrassen. Eva fikk ikke plass så hun la seg i stolen i stua.
Da jentene gikk og la seg fulgte Gin etter. I den røde burdelen ligger Gilde og Gudny. Mango i den grå. Gin og Berit på madrassen. Eva fikk ikke plass så hun la seg i stolen i stua.

Jorunn kom ut fra soverommet sitt og da måtte Gin hilse på henne. Han likte min søster. Han skulle ha visst hvor glad han kommer til å bli i henne når han finner ut at hun er flink til å leke.

Jorunn hilste på Gin.
Jorunn hilste på Gin.

Gin fikk selskap av ei til på madrassen. Det var Hilde. Nå var de tre som lå sammen. Mango og Gudny lå sammen i den grå burdelen. Gin sklir visst rett inn hos denne gjengen. Hvis det er som jeg tror så har de savnet en mann på fire bein her.

Så var de tre på madrassen.
Så var de tre på madrassen.

Jeg la inn et teppe til i bingen og lot grinda stå åpen. Da gikk Mona og Eva i bingen og la seg også. Da syntes Gin det var nok. Han har ikke vennet seg til Eva enda og holder litt avstand. Dermed endte han opp på det grønne teppet helt alene. Jeg turte ikke å la dem ligge i bingen alle sammen i natt. Jeg tok Gin med meg på soverommet og lot Berit og Mona ligge i et bur i stua.

Der var hele gjengen samlet.
Der var hele gjengen samlet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.