Sukk hjerte, men brist ikke

Jeg lot Eva ligge inne hos meg i natt. Det var koselig det, men å dele plass var tydeligvis ikke Evas sterkeste side. Hun lå med beina inn mot veggen og det var klin i hampen å få fløtta på dyret. Det eneste som skjedde var at hun ga fra seg et par gryntelyder. Jeg fant ut at jeg er god til å balansere liggende på en sengekant med det resultatet at jeg har litt vondt i høyre side.

Eva hadde akkurat lagt seg så hun har ikke kommet til stadiet hvor hun overtar nesten hele senga mi.
Eva hadde akkurat lagt seg. På bildet har hun ikke kommet til det stadiet hvor hun overtok nesten hele senga mi.

Matrutinen var helt på trynet. Eva, Mona, Mango, Gudny og Berit prøvde seg imens jeg lagde i stand maten deres.  Jeg føyset dem tilbake utallige ganger før de ble i ytterste gangen. Hilde var rene drømmen, hun satt pent og ventet. Ingen av dem trenger å sitte bare for å ha sagt det, de skal kun holde seg bak dørstokken til ytterste gangen. Hilde satt til og med rolig da jeg føyset de andre tilbake til «ytterst».

Da jeg endelig kunne be Mango gå i bingen, fulgte Berit glad og fornøyd med henne bort til Mangos matskål for så å gå ut av bingen og tilbake til ytterste gangen. Berit var stolt som hane da hun spankulerte forbi meg og tilbake til utgangspunket. Hva pokker skjer nå da? Jeg ble så fortumla at jeg glemte helt å kjefte på henne.

Jeg sa: «Vær så god,» til Hilde. Berit fulgte på og viste Hilde til matkoppen hennes. Så spankulerte Berit stolt tilbake til ytterste gangen, som den største selvfølgelighet. Jeg begynte å le. Hva søtten gjør man? Jeg burde ha stoppet henne. Den minen av selvfølgelighet har jeg ikke sett på Berit før.

Mona var siste jente ut før Berit. Mona fikk klarsignalet og Berit fulgte henne. Så travet Berit glad og fornøyd tilbake til ytterste gangen. Det var jo hennes tur nå. Hun ventet pent bak dørstokken på sitt klarsignal. Det fikk hun og en mer perfekt matrutine har jeg ikke hatt på henne. Da hun fikk klarsignalet reiset hun seg rolig opp og gikk pent inn i buret til sin matkopp.

Hva fanken skjedde? Det er ikke hennes oppgave å følge de andre til matkoppen, det er min! Jeg klarte ikke å kjefte på henne. Hun gjorde dette med den største selvfølgelighet. Berit var i hvert fall fornøyd med seg selv.

Hun var jo så søt. Jeg vet at det udyret tvinner meg rundt lillefingeren. Hvordan skal man kunne bli sint på en 2,9 kg ulldott som travet forbi deg sammen med en hund, for så å få avlevere hunden ved matkoppen?

Akkurat nå ……….hva i granskauen gjør jeg?…..det er jo ikke en ønsket handling, men…….hun er jo så søt. «Barbro», ville jeg sagt om jeg var en instruktør for meg selv. Du får en drittbikkje hvis du ikke korrigerer uønsket adferd. Kremt, det er jo det som er riktig! Man må korrigere når hundene gjør feil ellers vil de aldri lære. De må også få lov til å feile slik at vi kan rette på dem.

Det kan se ut som om jentene har kommet til et stadie som jeg kaller «Frustrasjonsstadiet» når det gjelder innlæring. Det vil si at de begynner å surre med det de har lært. Blander litt øvelser etc. På dette stadiet er det viktig å være konsekvent og å ikke gi opp. Husk at det skal være koselig å trene hund. Blir du sinna, stopp treningen og finn på noe annet. Fortsett treningen når du er klar for det igjen. Jeg burde huske denne setningen!

Var innom Catharina på jobb i Gran og hjalp henne med litt rengjøring av burene. Har mekket litt på bilen min, men rakk ikke så mange timene da jeg var bedt i bursdag til Klovnen Silja. Jeg skal ikke si damens alder for det ville være uhøflig. Vi spiste en god middag på en restaurant på Gran og så dro vi på pub i Brandbu. Jammen var det mye folk ute for det viste seg å være oktoberfest. Noen av dem burde vel hatt gåstol på grunn av alder imens andre burde hatt gå stol på grunn av helt andre ting, som for eksempel alkohol.

Det er litt sært å se et av verdens mest kjente byggverk ligge sidelengs på veggen.
Det er litt sært å se et av verdens mest kjente byggverk ligge sidelengs på veggen.

Hundene fikk mat før jeg dro ut på fest. Da var jeg spent på om Berit ville gjøre det samme igjen. Nei da, ikke denne gangen. Vi var tilbake til samme stadiet som før. Bortsett i fra at alle ville gå før de fikk lov. SUKK HJERTE, MEN BRIST IKKE.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.