To nye venner og Mona har fått ny eier

I natt fikk Ville Fart og Zelda sove på soverommet mitt. Ja da, jeg vet det var en dum idé. Zelda åpnet vinduet da klokka var 03:12 og Ville Fart ble med henne ut. De måtte nok bare på et pent sted ute i hagen og ordne noen forretninger. Jeg våknet av at jeg frøs et par timer senere og da lå begge opp på dyna mi. Da det var tid for å stå opp hadde ikke Ville Fart lyst til det. Hun la seg over på ryggen og prøvde å gjøre seg så deilig som mulig for å slippe og gå ut av soverommet.

Ville Fart smisker for å slippe og stå opp.
Ville Fart smisker for å slippe og stå opp.

Var innom Buddy på Gran en tur og da fikk jeg med meg to små nye venner som jeg skal prøve å hjelpe litt. Det jeg skal prøve på er å få temmet dem før de selges. Jeg har aldri temmet to på en gang, så dette kan bli et spennende prosjekt. De har ikke stort bur på nåværende tidspunkt og det er med vilje.

Det vil være lettere for meg å bære dem med meg inn på kjøkkenet når jeg lager mat. Rett og slette ta dem med meg der jeg er i huset. Det vil også være lettere for dem å vende seg til at jeg har hendene mine inne i buret deres. Jeg kommer ikke til å ta etter dem, bare holde hendene rolig i buret. De vil også få en kopp med forskjellig frukt i slik at de vender seg til frukt som jeg kan dele opp og bruke som godbiter etter hvert. Nå står de på spisebordet ved siden av PCen min slik at de blir vant til meg når jeg sitter og skriver. Zelda og Ville Fart er vant til papegøyer og prøver seg ikke på dem. De har bare lagt seg ved siden av buret for å hvile. Ikke ble Nymfeparkittene redde heller. Ikke for meg, eller kattene. Hundene er de litt mer skeptiske til. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dem enda. Har du noe forslag?

To nye venner.
To nye venner.

Vibeke og jeg hadde avtalt sopptur i dag. Vi var på valpekurset igår. Hun har to Rhodesian Ridgebacker. De heter Elvis og Maya. Maya er 4,5 måneder og Elvis er vel et par år. Maya møtte mine hunder for første gang igår. Da fikk hun så vidt hilse på Mango. Hun har aldri gått tur sammen med jentene før.

Maya synes at hundene mine var litt rare.
Maya syntes at hundene mine var litt rare.

Elvis var litt overlegen. Sånt styr disse småjentene lagde kunne han godt styre seg for. Det var bedre å gå først i køen og sjekke om han rakk å spise all hestemøkka før de andre rakk frem. Min elsker også hestemøkk. Grøss!

Først i køen ligger Elvis, så Eva, Mona, Gudny, Mango og Hilde.
Først i køen ligger Elvis, så Eva, Mona, Gudny, Mango og Hilde.

Stakkars Maya! Mona satte igang med et race og Maya fulgte på. Det Maya ikke var klar over var hvor raskt en Bolonka kan snu. Det fikk Maya merke da vi kom opp i skogen. Det løp på en sti og så bråsnudde Mona, da stupte Maya kråke. Det er ikke lett å ha en kropp som ikke klarer å holde styre på fire lange bein. Hun er jo tross alt bare 4,5 måneder. Jeg klarte ikke å la være å le. Det som irriterer meg er at jeg ikke fikk filmet det.

Maya og Mona fant tonen.
Maya og Mona fant tonen.
Maya prøvde å stoppe hele gjengen. Det er jo lettere å mobbe dem når det er på et sted.
Maya prøvde å stoppe hele gjengen. Det er jo lettere å mobbe dem når det er på et sted.
Vi fant Traktkantarell, noen får Kantareller og en matriske.
Vi fant Traktkantarell, noen får Kantareller og en Matriske.
Litt balansetrening for dessa som er små. Fra venstre: Hilde, Gudny, Berit og Mona.
Litt balansetrening for dessa som er små. Fra venstre: Hilde, Gudny, Berit og Mona.
Jeg elsker små bekkefar. Tenkt å hatt en slik i hagen.
Jeg elsker små bekkefar. Tenkt å hatt en slik i hagen.

Eva og Maya fant også tonen etter hvert. For et race det ble. Jeg prøvde å filme dem. Jeg lurer på om Vibeke har misforstått noe. Maya er da vitterligen ingen bjelleku, men Maya lyder som en når hun løper rundt.

Da vi var ferdige i skogen gikk turen til Hønefoss. Jeg har hatt kontakt med en dame som bor i Bergen angående Mona. Veronika heter hun. Hun kom fra Bergen i dag for å besøke sin sønn. Hun skal på ferie og blir borte i fjorten dager. Vi var blitt enige om at hun skulle møte Mona og så fikk hun tenke på om hun likte henne imens hun var på ferie. Og bestemme seg når hun kom tilbake. Hun var allerede bestemt hvis Mona ikke var redd henne.

Før jeg møtte dem tok jeg en runde i Hønefoss med jentene. Tenkte jeg kunne spille litt Pokemon Go. Kan love dere at det er en dårlig idé med seks hunder i bånd som egentlig vil i alle retninger på en gang når man stopper. Selvfølgelig med mine bein som midtstolpe når det gjaldt båndene. Jeg kom ut av tellingen på antall runder de klarte å gå rundt meg imens jeg holdt i båndene. Det å komme seg ut av båndene er heller ikke lett.

Jeg satte alle jentene i bilen utenom Mango og Mona da tiden for møtet med Veronika og sønnen skulle finne sted. Jeg advarte Monika på forhånd om at jeg ikke kom til å korrigere Mona slik at hun fikk se hvordan Mona oppførte seg.

Jeg oppdaget Veronika og sønnen med en gang de kom. Mango kom med et par boff og travet rett bort til dem og hilste. Mona var helt stille og gikk rett bort hun også. Altså, ikke en lyd kom fra Mona. Mona likte Veronika og sønnen. Nå skulle jeg liksom vise hvor mye Mona bjeffer og så kom hun ikke med en lyd.

Vi pratet sammen en god stund og den som ga lyd i fra seg var Mango. Mona oppførte seg helt eksemplarisk. Veronika fikk løfte henne uten problemer. Tydelig at kjemien dem imellom var bra. For å være ærlig var jeg mildt sagt sjokkert over hvor pent Mona KAN oppføre seg.

Mona og Veronika
Mona og Veronika

Jeg sa alt det gale som var og sa at hun bare kunne spørre om hun lurte på noe. Men det gjorde hun ikke. Jeg hadde jo skrevet en ganske utfyllende annonse.

Nå har Mona togbillett til Bergen om fjorten dag. Når jeg tenker på det, så renner tårene litt her jeg sitter, men jeg vet at dette er til det beste for Mona. Uansett, så vet jeg at jeg får se henne igjen.

Tusen takk Veronika for at du vil ha Mona. Hun er et fantastisk lite vesen som trenger et elskelig hjem og jeg er utrolig glad for at du vil gå kurs med henne.

Matrutinen i kveld så ut til å gå veldig bra helt til jeg tok i første matskålen. Jorunn lagde mat og Mango var helt overbevist om at hvis hun sto ved hennes bein så ville hun få bedre mat enn det jeg serverte. Gudny måtte se etter hvor Mango gikk hen. Berit måtte sjekke hva Gudny skulle og Mona sto bare midt i gangen og lurte på hvorfor alle de andre ville inn på kjøkkenet. Selv Eva lot forbeina stige pent og rolig over dørstokken. Hilde var den som satt og ventet. Jeg føyset hele gjengen tilbake før jeg fortsatte med maten deres. Jeg fikk da satt ut matskålene til slutt uten for mange avbrytelser. I kveld føltes litt som om ingen av dem hadde vært med på matrutinen i det hele tatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.