Lord Morten må nok dø

I dag gikk det som vanlig under frokostrutinen. Berit prøvde seg, men ble føyset tilbake. Til slutt sto hun igjen alene da alle de andre var bedt om å gå til sine matstasjoner. Da jeg ropte på henne løp hun glad og fornøyd inn i buret og luktet på maten. Den var iblandet våtfor med fiskesmak. Gudny og Mona orket ikke å spise opp all maten sin. De andre matskålene var tomme.

Planen for dagen var å gå spor. Det vil si det var planen helt til jeg kom på at Astrid sendte meg melding og fortalte at jeg hadde glemt igjen en lilla sele. Jeg kastet meg ut i bilen for å sjekke. Selen til Eva var ikke der. Jeg hadde ikke lyst til å begynne med spor på henne uten sele. Jeg hadde også glemt igjen laderledningen til mobilen min. Sitter det ikke fast på kroppen min glemmer jeg det.

Vel, nye planer ble lagt. Jeg bestemte meg for å kjøre ned til Mjøndalen og hente selen og laderledningen. Vi kunne jo bare gå noen runder i Drammen så fikk vi trent på bymiljø jentene og jeg. God idé, tenkt så gjort.

Mona og Berit ble gredd og så fikk alle jentene klørne klippet. Alle var flinke bortsett i fra Gudny. Hun har utrolig lange bein når det gjelder å prøve og slippe unne kloklippingen. Ble ferdig med henne også. Så nå er de klare for Drammenstur.

Jeg hadde kjøpt en pose med Frolic som jeg tenkte jeg kunne bruke som godbiter til jentene. Men hvor i all verden hadde jeg lagt den? Jeg lette og jeg lette. Mobilen hadde jeg satt i laderen så den skulle være fulladet og klar for å brukes til fotografering på Drammensturen. Jeg kikket i bilen, på soverommet, kjøkkenet, til og med på badet letter jeg etter den fordømte posen. Borte vekk var den. Vel da hadde jeg sikkert lagt den igjen hos Astrid også.

Bilrutinen satt som et skudd i dag selv om bilen ikke sto parkert der den pleier. Endelig noe bra i hvert fall og en bra start på hundedagen. Treningsvesten min klarte jeg å huske på. Så var det mobilen da. Hvor i granskauen var den? Jeg hadde da vitterligen satt den i laderen, men nei, der var den ikke. Da jeg skulle legge fra meg noen kvitteringer i permen fant jeg mobilen. Hvorfor jeg la den der og ikke satte den i laderen aner jeg ikke. Men jeg fant den i hvert fall.

Tekoppen min var full og så var det bare å kjøre av gårde. Vi kom oss nedover. Var innom et par steder for å gjøre et par ærender. Så bestemte jeg meg for å reise bortom en butikk som hadde godbiter laget av lam og ris. Dette ville være en ny smak for jentene og dermed mer interessant enn om jeg hadde brukt en gammel smak. Som sagt så gjort.

Det var kø på veien og i kø liker jeg å ligge et stykke bak bilen foran. Denne gangen var det lykke at jeg gjorde det. Plutselig sto køen og jeg høgg bremsene i bånn og sto på fire stive imens det skrek i gummi og asfalt. Jeg så bilen foran meg nærmet seg før jeg stoppet. «Gud skje lov og takk», rakk jeg å tenke før  det smalt.

Jeg kikket på bilen foran og lurte på om jeg hadde truffet den. Nei, det hadde jeg ikke. Da gikk det opp for meg hva som hadde skjedd. Jeg snudde meg får å sjekke hundene. Alle satt klistret i burveggene bortsett i fra Eva som lå klistret i burveggen sin. Ingen av dem fikk panikk. Eva leet så vidt det var på ørene og syntes nok jeg kunne stoppet på en bedre måte. Mango sendte meg et blikk som sa at det ikke var pent av meg å slenge henne i burveggen. Hun lurte nok på hvordan jeg hadde klart det siden jeg satt foran i bilen.

Ingen bur hadde flyttet seg eller slått seg sammen. Godt de er festet på en ordentlig måte og at jeg har tvunnet stropp rundt for og bakveggene på burene slik at de ikke kan slå seg sammen. Ingen hunder var skadet.  Bare lekekasse deres som var veltet. Da kikker jeg i speilet og det jeg fikk se var en mann som satt og vinglet sidelengs i førersetet på bilen bak. Jeg måtte svelge litt før jeg turte å gå ut av bilen for å sjekke hvordan det sto til med ham. Da jeg nærmet meg bilen hans lukket han ikke opp vinduet. Han bare så på meg. Jeg måtte spørre tre ganger om alt var iorden med ham før han åpnet vinduet på en gløtt. Da åpnet han vinduet helt. Han var nok litt i sjokk. «Unnskyld,» var det første han sa og så sa han: «Det var ikke meningen.» Jeg ble helt paff, hvem kjører inn i baken på bilen foran med vilje?

Fikke en god smell. Vi måtte skjære av den delen som ligger på bakken for at jeg skulle kunne få skjørt. Man kan åpne bakluka, men ikke den vil ikke låses når jeg lukker den.
Fikke en god smell. Vi måtte skjære av den delen som ligger på bakken for at jeg skulle kunne få skjørt. Man kan åpne bakluka, men ikke den vil ikke låses når jeg lukker den.

Vi ble enige om å kjøre inn på en parkeringsplassen ved en butikk å skrive skademelding. Vi kunne heldigvis både spøke og le begge to da vi skrev den. Begge var like skjelvne i knea og litt problemer med å skrive hadde vi, men vi kom da til mål. Jeg har en gammel bil så det var verre for ham som hadde en nesten ny bil. Jeg må innrømme at jeg syntes veldig synd på ham.

Da vi var ferdige med å skrive kom det en kar bort til oss. «Faen, jeg har bulka,» sier han og så ser han på mannen som har kjørt på bilen min. «det har visst du og,» sier han i neste øyeblikk og så går han bort til et par biler som har parkert et lite stykke bortenfor. Karen var mest fortvilet over bilen sin. Han hadde bulket med en eldre dame.

Da sa jeg til mannen jeg hadde truffet at kom det flere nå så fikk vi stå klar med kaffen. Da lo han godt.

Problemet mitt nå var at jeg ikke kunne kjøre bilen med støtfangeren stående opp og ut fra bilsiden. Jeg prøvde å brekke den av, men det gikk ikke. Mannen ringte etter faren sin som kom med en sag. Jeg har aldri mekket bil med sag før så dette var første gangen for meg. Vi fikk sagd av støtfangeren slik at ingen deler sto ut og jeg kunne kjøre videre. Mannen som hadde kjørt inn i min bil måtte vente på Falken.

Turen i Drammen ble ikke noe av. Jeg kjørte rett bort til Astrid. Jeg var veldig spent på om jeg fikk opp bakluka for den var trykket pent inn og hadde fått en ekstra bøy. Det gikk heldigvis bra og jeg luftet jentene pluss hundene til Astrid. Alle fikk gått på do. Da Astrid kom fikk jeg servert middag, laks, NAM. Jeg fikk laderledningen. Selen hadde hun lagt i bilen.

Elma, moren til Mango fylte fjorten år i dag. Bursdagsgaven hennes var ost, noe hun elsker. Jeg elsker Elma, hadde jeg kunner klone henne og vært sikker på at gemyttet ble det samme hadde jeg gjort det på minuttet. Hun er bare så herlig.

Elma, fjorten år i dag. Den ble feiret med en liten bit av Jarlsbergost.
Elma, fjorten år i dag. Den ble feiret med en liten bit av Jarlsbergost.
Et bilde av Elma fra hennes glansdager i utstillingsringen. Multi CH Leo Belgicus Well Marked.
Et bilde av Elma fra hennes glansdager i utstillingsringen. Multi CH Leo Belgicus Well Marked.

Etter en stund måtte jeg reise opp igjen. Følte litt på at jeg skulle ønske jeg kunne kjørt helikopter selv om jeg har flyskrekk. Dette på grunn av lengden på kjøreturen. Jeg fikk lesset inn alle hundene. Da jeg satte Mona på plass i buret sitt oppdaget jeg selen til Eva. Den hadde ligget under lekekassen til jentene hele tiden. Selen Astrid trodde var min var ikke det. Den fikk Astrid tilbake.

Det er ikke alltid like lett for Hilde å se noe når man bærer på et okseøre.
Det er ikke alltid like lett for Hilde å se noe når man bærer på et okseøre.

Da vi kom hjem ble matrutinen satt i gang. Frolicen som jeg hadde lett etter lå i fordunken til Eva.

Under matrutinen denne gangen prøvde ikke Berit å gå inn i stua. Hun gikk over dørstokken, men stoppet og sto der. Jeg føyset henne tilbake, for det er bak dørstokken hun skulle være. Da de var ferdige med å spise luftet jeg Mona, Gudny og Eva først. Så lot jeg Hilde og Mango få gå ut. Til slutt luftet jeg Berit og Mona fikk en ekstra luftetur etter maten.

Av erfaring vet jeg at jeg ikke må legge planer, de går som regel i vasken. Regelen var ikke uten unntak i dag heller. Vel planen for imorgen er å gå spor. HAHAHA

Jeg tror at siden bilen min Lord Morten er så gammel som han er, 1999 modell så må han nok dø. For det vil bli for dyrt å reparere skaden han fikk i dag. Et godt gammelt fremkomstmiddel har han vært. Skal ikke klage på det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.